Jacob Traasdahl – forkynner og åndelig leder

Jacob Traasdahl og C. O. Rosenius (t.v.)

En av de store åndelige ledere andre halvdel av 1800-tallet, var Jacob Traasdahl. Han er kalt rosenianismens far i Norge, og var både en mektig forkynner og en aktet leder for indremisjonsbevegelsen på Vestlandet.

Det er pinsestevne i Johanneskirken i Gøteborg 9. juni 1867. Kirken er stapp full, ikke minst fordi den kjente forkynneren Carl Olof Rosenius skulle tale. Rosenius var 51 år og hadde hatt to slagtilfelle, ett i 1865 og ett i 1866. Han var nå i tålig god form, og mange gledet seg til å høre hans frigjørende forkynnelse.

En av tilhørerne var en ung forkynner fra Norge. Han hadde hatt flere møter sammen med Rosenius, og satte han veldig høyt som sjelesørger og forkynner. Nordmannen het Jacob Traasdahl og var i Gøteborg som indremisjonær i Evangelisk-Luthersk Missionsförening. Jacob var 29 år, han var stor av kroppsbygning og selv en mektig forkynner. Han var blitt åndelig frigjort ved å lese Rosenius sine bøker.

Det er tid for dagens tale, og Rosenius går opp på talerstolen. Han ber ei bønn og sier noen innledende ord før tekstlesningen. Men før han får lest dagens tekst, faller han om på talerstolen. En av dem som stormer opp for å hjelpe, er Jacob fra Norge. Han er med og bærer Rosenius ned av talerstolen og får hjulpet Rosenius til Sahlgrenska sykehus. Her blir det konstatert et tredje hjerneslag.  Rosenius kom seg raskt igjen, men allerede på nyåret 1868 ble han syk på nytt, og døde 28. februar, kun 52 år gammel.

Hvem var så denne storvokste norske lekpredikanten i Gøteborg? Vi skal følge han gjennom et spennende og innholdsrikt liv

En flokk forkynnere. Jacob Traasdahl nr.3 f.v. Tormod Rettedal t.h.

Oppvekst på Lesja

Den 13. juni 1837 var det bryllup på Lesja, noen få mil vest for Dombås, øverst i Gudbrandsdalen. Da ble den 30 år gamle Ole Jacobsen Nestande viet til sin kjære Mari Syversdatter Bottem. Mari var fem år yngre enn Ole. Etter bryllupet drev de gården Nistugu på Nestande, deretter bodde de ei kort på Mari sin heimegård på Bottem, før de kjøpte gården Søre Tråsdalen i Kjøremsgrenda på Lesja i 1842.

Allerede 7. januar 1838 ble deres første barn født. Han fikk som skikken var, navn etter farfar Jacob. Jacob Olsen Nestande ble døpt 21. januar samme år. Da foreldrene flyttet til Søre Tråsdal, tok de etternavnet Traasdahl. Etter Jacob, kom barna på rekke og rad: Marit (f.1839), Syver (f.1842), John (f.1844), Thomas (f.1846), Marit (f.1848), Ole (f.1852), Mari (f,.1856) og Pernille (f.1859).

Mari og Ole var haugianere, og Jacob vokste derfor opp i en kristen heim. Heimen var preget av stor nøysomhet og streng gudsfrykt, og det var ofte samlinger om Guds ord i heimen. Jacob var en kvikk, livlig og helst litt vilter gutt. Etter endt omgangsskole, var det tid for konfirmasjon. Den sto i Lesja kirke 8. august 1852. Samme året som Jacob ble konfirmert, gikk det en stor haugiansk vekkelse over Lesja. Jacob var sterkt kalt av Gud, men det kom ikke til noe åndelig gjennombrudd for han.

Foreldrene så nok at det bodde noe ekstra i gutten, så etter konfirmasjonen fikk han gå tre år på ungdomsskole hos onkelen, Nils Jordhøy, som var gift med mor Maris søster. Etter endt ungdomsskole, bestemte Jacob seg for å reise bort, og kursen ble satt mot Fredrikstad.

Jacob Traasdahl sammen med den kjente sambygdingen Per Nordsletten (t.v.)

Malerlærling i Fredrikstad

Jacob ankom Fredrikstad på nyåret i 1857. Han var da blitt 19 år gammel. Han fikk seg lærlingeplass som maler, og trivdes med det. Som den livlige ungdommen han var, fikk han seg snart mange gode venner. Selv om han kjente på et stadig kall til å bli frelst, søkte han vennelag blant ungdom som ikke var kristne.

Etter ei tid ble han glad og forelsket i ei jente fra byen. De bestemte seg for å slå seg sammen for godt, og inngikk derfor forlovelse. Men kort tid etter at forlovelsen var inngått, slo jenta opp og Jacob ble nedfor og mistet livsgnisten. Mens han var i denne livskrise, fikk han kontakt med noen metodister, og disse hjalp han gjennom den tunge perioden.

I metodistkirken fikk han også åndelig hjelp, selv om han ikke kom gjennom til et frigjort liv med Gud. Han valgte å bli medlem av metodistkirken, og meldt seg derfor ut av statskirken. Etter en tid kom Traasdahl over noen av Carl Olof Rosenius sine bøker og blader. Her fikk han hjelp, og ble frelst og fri. Etter det var hele hans kristenliv og forkynnelse preget av Rosenius sitt frigjørende Kristus-budskap.

Ikke lenge etter denne åndelige frigjøring, begynte Jacob å forkynne Guds ord i Fredrikstad og ulike bygder i Østfold. Det merktes at han hadde ei særpreget vekkende og frigjørende forkynnernådegave, så han ble mye etterspurt som forkynner.

På nyåret 1862 var han blitt 24 år og var ferdig med læretiden som maler. Han bestemte seg derfor for å sette kursen heimover, og benyttet anledningen til å ha mange møter underveis. Vel heime på Lesja ble han mye brukt som forkynner. Mange tok vel imot hans vitnesbyrd, men mange av de gamle haugianerne var skeptiske. De synte forkynnelsen hans var altfor lett.

Anna Traasdahl (f. Hoseth)

Kristiansund

Etter en tid heime hos foreldrene, flyttet Traasdahl til Grytten i Romsdal. Her praktiserte han sin utdannelse som maler om dagen, men var ofte ute på møter om kveldene og i helgene. Han ble en god venn med Fredrik Aandahl, som overtalte han til å komme tilbake til statskirken. Jacob meldte seg derfor ut av metodistkirken, og ble værende i statskirken resten av livet.

Utpå høsten 1862 flyttet Jacob videre til Kristiansund. Også her ble det malingsarbeid for å tjene penger til livets opphold, men samtidig var det forkynnertjenesten han brant mest for. Som i Lesja, var også de gamle haugianerne i Kristiansund skeptiske til de frigjørende toner i Traasdahl forkynnelse. De kalte forkynnelsen hans for «sjelefordervende lære» og stengte bedehuset for han. På det siste møtet han fikk ha på bedehuset, ville han forklare seg, men da slukket de lyset. Likevel opplevde han at folk strømmet til hans møter, og det ble store vekkelser. På nyåret 1863 kom en kjent svensk roseniansk forkynner og sanger, Oscar Ahnfeldt, og sto sammen med Jacob i vekkelsesmøtene.

Malerarbeidet passet ikke sammen med hans forkynnerkall, så han lærte seg bokholderi og tok handelsborgerskap. 18. august 1863 kjøpte han et hus for å drive bokhandel. Denne butikken drev han selv, mens han var i Kristiansund. Senere var det andre som drev butikken for han. Bokhandelen ble solgt 24. januar 1873.

En viktig hendelse skjedde, mens han var i Kristiansund. Her traff han henne som skulle bli hans kjære og trofaste kone gjennom de kommende 36 år. Anna Hoseth var datter av Martha og Knud Hoseth, som også var kjøpmenn. Anna var svært kunnskapsrik, og kunne både engelsk, tysk og spansk. Anna og Jacob kom til å utfylle hverandre veldig godt.

Jacob Traasdahl

Ryktene om den mektige vekkelsesforkynneren i Kristiansund, nådde også ut over landets grenser. I 1864 fikk han kall, både fra USA og fra Gøteborg i Sverige. Han svarte ja til kallet om å bli indremisjonær i den Evangelisk-Luthersk Missionsförening. Han kjærlighet til Rosenius, var nok en medvirkende årsak til at Sverige ble valgt. Der fikk han flere ganger være sammen med både Rosenius og Ahnfeldt på møter, og som nevnt over, var han også med på møtet da Rosenius fikk sitt tredje slag.

Familien ble i Sverige i fire år. Da de brøt opp, fikk Jacob med seg en god attest fra vennene i Sverige: «Jakob Traasdahl har i denne tid i alle henseender oppfylt de til hans viktige kall hørende plikter. Særskilt vil styret for Evangelisk-Luthersk Missionsförening med takknemlighet til Herren erkjenne den nåde som er blitt tildelt Traasdahl – nemlig at han uten partisinn – med blikket alene festet på Herren Jesu ære og hans rikes utbredelse, - har arbeidet til stor velsignelse og ført mange sjeler til levende tro og bidratt til at kjærlighetsbåndet er blitt fastere sammenknyttet.»

Jacob Traasdahl

Nytt kort opphold i Kristiansund

På vei heim fra Gøteborg, tok familien turen via Danmark. Her fikk han også noen rike uker med forkynnelse av Guds ord, før de flyttet tilbake til kjente trakter i Kristiansund. Her fortsatte han med en kombinasjon av forkynnelse og bokhandel. Oppholdet i byen ble kort også denne gang, men han var tilbake i Kristiansund på preiketurer flere ganger. På et besøk i 1872, var han med å starte søndagsskolearbeid i byen.

Anna og Jacob fikk sju barn. De to første ble født i Gøteborg, den neste i Kristiansund og de siste i Bergen. Barna het Ole (f.1865), Marta Marie (f.1867), Jakob (f.1869), Anna Christine (f.1871), Mathilde Henriette (f.1873), Fredrikke Christine (f.1876) og Hildur Charlotte Marie (f.1879).  Sønnen Ole flyttet senere tilbake til Kristiansund, hvor han virket som sekretær for ynglingeforeningen. Senere ble han prest både på Frøya og på Ørlandet.

Misjonshuset i Bergen

En åndelig høvding i Bergen

Bergen Indremisjon ble stiftet i 1863. Foreningen var den første tiden sterkt preget av haugianismen, og ingen lekmenn fikk lov å tale på foreningens møter. Likevel ble Jacob Traasdahl kalt til forkynner i foreningen i 1870, og Traasdahl svarte ja. Dermed ble det på ny flytting for familien fra Kristiansund.

Jacob Traasdahl kom til Bergen med en ny og frisk forkynnelse, som satte sjelene i frihet. Det samlet seg så mye folk under Traasdahls talerstol, at det ikke var mulig å oppspore store nok lokaler. Vekkelsen brøt ut, og mange nye ble vunnet for himmelen. I sin forkynnelse la Traasdahl hovedvekt på å forkynne evangeliet. Han var mild i innbydelsen, men kunne være hard når han ville ramme den falske gudsdyrkelse og hykleriet.

Vekkelsen i Bergen gav mange frukter, også ut over at folk ble frelst. I 1871 startet han søndagsskole for barn, med tilknytning til Bergen Indremisjon. På de første samlingene kom det 550 barn til det som ble kalt for bibellesninger for barn. Dette blir regnet som oppstarten for søndagsskolearbeidet i Bergen. Jacob var også med å starte Israelsmisjonen i Bergen, og var styremedlem i perioden 1875-1897, med unntak av ett år. Han var også foreningens første formann.

Anna Traasdahl som godt voksen dame

I 1874 gikk Indremisjonen og Misjonsselskapet sammen om å bygge et nytt stort bedehus i Bergen. Huset fikk navnet Bergen Misjonshus, og Traasdahl var pådriver i byggeprosessen. Omlag 15 år sener var han på nytt pådriver for et bedehus i Bergen sentrum. Det var Betlehem, Indremisjonens nye storstue. Traasdahl hadde også kunstneriske evner, og malte selv maleriet i fronten på det nye bedehuset. I 1888 var han med å starte en forkynnerskole i Bergen, kalt Indremisjonsskolen. Han var også lærer ved skolen en del år. Kona, Anna, stiftet den første kvinneforeningen, Bergen Indremisjons kvinneforening, i 1881.

Kallet til Bergen gjaldt for 3 måneder, men ble snart endret til fast stilling. Han virket i Bergen Indremisjon som forkynner fram til 1876. Etter det var han mye brukt som frivillig forkynner. Han var styremedlem i Bergen Indremisjon i 1876-1896 og formann i 1885-1894, med unntak av i 1892.

Etter at Traasdahl sluttet som ansatt forkynner, var han mye brukt som åndelig veileder for nye predikanter som kom til. Han samlet dem en gang i uken, der temaet var forkynnerarbeidet og gjennomgang av bibeltekster. Det sies om Traasdahl som forkynner at han hadde en klar og sterk røst, et livlig minespill og et energisk ansiktsuttrykk. Ordene ble båret av en mild og varm ånd. Han hadde en klar og skarp forstand, ualminnelig livlig fantasi og et stort og følsomt hjerte.

Fredsbudet nr.1 og 3. årgang

Forfatter og bokhandler

Helt fra han kom til Bergen, arbeidet Traasdahl ivrig for å spre kristen litteratur. Han hadde sett og erfart virkningen av Rosenius sine skrifter og hans blad Pietisten. Selv startet han bladet Fredsbudet i 1871, barnebladet Duen i 1874 og bladet Familienvennen i 1875. Under folketellingen i 1875, oppgav han «Indremisjonær og redaktør» som yrke. Han begynte også på det som skulle bli et omfattende forfatterskap.

All denne skrivingen, tok etter hvert så mye tid, at han sa opp stillingen som forkynner i 1876. Han startet en egen bokhandel. Fra bokproduksjonen hans kan nevnes, at han gav ut tre huspostiller, den ene sammen med sin gode rosenianske forkynnervenn Paul Gerhard Sand. Videre skrev han også flere romaner, ofte i samtaleform. Noen av dem har kommet i flere opplag.

I 1882 var den kjente misjonæren Lars Skrefsrud i Bergen for å delta på NMS sin generalforsamling. Han bodde da hos Jacob Traasdahl. Traasdahl hadde lovet å være Santalmisjonens talsmann i Norge, og i den forbindelse gav han ut ei bok om misjonærene Skrefsrud og Børresens liv i virke. Denne boka kom ut i 1882. Traasdal ble kun kort tid talsmann for Santalmisjonen. Den oppgaven tok Skrefsrud seg av selv.

Bøker av Traasdahl fra mitt bibliotek

Banebryter for rosenianismen på Vestlandet

Det var ikke bare Bergen, som fikk nyte godt av Traasdahls åndskraft og nådegave. Han ble mye brukt som taler på stormøter i resten av Hordaland og Vestlandet for øvrig. Ofte ble det brytninger mellom Traasdahl og haugianerne. Haugianerne syntes Traasdahls forkynnelse gikk vel fort fram både med omvendelse og den åndelige frigjøring. Men det frigjørende budskapet vant fram og han opplevde å få stå i mange og store vekkelser.

Sunnhordaland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad (SHVI) ble sterkt preget av Traasdahls rosenianske forkynnelse. Her fant han også en god venn og medarbeider i Tormod Myklebust, Tormod Vågens morfar. Traasdahl var ordstyrer på hele 13 av SHVI sine årsmøter i perioden 1883-1903. Han var også ofte sammen med den kjente vekkelsespresten fra Rogaland, Lars Oftedal. De to åndelige kjempene dro godt sammen. Årsmøtet for SHVI i 1876 var i Ølen. Traasdahl og Oftedal kom sammen med båt til Ølen. Underveis var Traasdahl uheldig og falt over bord fra rutebåten. Historien forteller at det skjedde «kanskje fordi diskusjonen om rettferdiggjørelsen kvesste seg til». Men Jacob ble fisket opp av sjøen og var på talerstolen neste dag.

  

Fra Romsdals Amtstidende 12.10.1889

På 1890-tallet ble det arbeidet for en samling av indremisjonsforeningene til en landsdekkende organisasjon. Traasdahl var tilhenger av en samling, men vestlendingene sa nei. Dermed ble det i 1898 dannet en egen indremisjonsforening for Vestlandet, Det Vestlandske Indremisjonsforbund. Også her ble Traasdahl et naturlig styremedlem.

Mot slutten av 1880-tallet blåste det en markert kinamisjons vind over Sør- og Vestlandet. Traasdahl var en av dem som både talte og ivret for et landsdekkende misjonsselskap for kinamisjon.  Da dette ble en realitet, var likevel ikke Traasdahl aktivt involvert. Men han talte på avskjedsfesten for de første Kinamisjonsforbundets misjonærer i 1891. Han hadde tekst fra 2 Mos 33,14: «Da sa han: Mitt åsyn skal gå med, og jeg vil føre deg til hvile.»

Under folketellingen for Bergen i 1885 bodde familien Traasdahl i Nye Sandviksgate 56. Jacobs svigermor var enke og bodde hos dem. Familien hadde også fire tjenestepiker i kosten, en «husjomfru», en «butikkjomfru» og to «tjenestepiker». I 1891 hadde familien flyttet til Neumannsgate 7. Da var verken svigermor eller noen tjenere registrert.

Norsk Kundgjørelsestidende 19.02.1891

Romsdals Amtstidende 22.02.1891

Tunge siste år i Norheimsund

27. august 1895 gikk Jacob Traasdahl om bord i amerikabåten til selskapet Cunrad. Han skulle på ett ni måneders opphold blant norskamerikanere i USA. Det ble noen travle måneder, med mye reising og mange taler.

Vel heime igjen kjente han behov for ro og flyttet fra Bergen, først til Voss og så til Fjøsanger i Fana. I Fana bygde han nytt hus, men han fant ikke roen. Familien flyttet derfor videre til Strandebarm, hvor han heller ikke likte seg. Siste flytting gikk til Norheimsund i 1898. Også her bygde han seg sitt eget hus.

Ikke lenge etter at de var på plass på i Norheimsund, ble kona hjertesyk. Hun oppholdt seg en del på sykehus i Bergen, og da bodde Jacob på hotell. 22. mars 1899 sovnet Anna stille inn og ble begravet på Vikøy kirkegård to dager etter.

Morgenbladet 26.10.1903

Romsdals Amtstidende 26.10.1903

Det var et tungt slag for Jacob å bli alene. Han og Anna hadde hatt et langt og lykkelig ekteskap. Allerede like over nyttår 1900 giftet han seg på nytt, med enka Berthine Andrine Widerøe (1849-1922) født Loland. Hun var fra Ålesund. De fikk en fin heim i Norheimsund, prydet med en rekke malerier. De fleste av disse hadde Jacob malt selv. Våren 1900 reiste de nygifte på en ferietur til Sveits, Italia og Frankrike. Da han kom tilbake fra denne turen, sa han fra seg alle verv, men fortsatte med litt forkynnervirksomhet i nærområdet.

Av en ukjent grunn, reagerte store deler av indremisjonsfolket på at Jacob giftet seg på nytt så kort tid etter at Anna døde. Han mistet mye av tilliten blant sine tidligere venner, og ble svært ensom. At han visstnok også skulle finne trøst i alkoholen på sine siste dager, var nok ikke med på å lege sårene. Traasdahl fikk ikke lang tid i Norheimsund. 14. oktober 1903 døde han av brysthinnebetennelse. Han ble begravet sammen med første kona Anna, 30. oktober. Jacob Traasdahl ble 65 år gammel.

Dagen 14.12.1922

Kilder

Ættarbok for Kvam

Berge Furre: Soga om Lars Oftedal

Ivar Kleiven: Lesja og Dovre

Josef Tungland: Tormod Vågen

Oscar Handeland: Vårløsning

Jakob Straume: Johannes Brandtzæg

Alfred Hamre: Haugiansk frukt

Ingar Hagen: Barnet i norsk kristenliv

Erik Kjebekk: Verden for Kristus NLM 1891-1991

Henrik Sverdrup: Sverdrups bokhandel A/S 100 år

Johs. Solem: Aalesund indremisjon 100 år

Olav Hagesæter: Kirken og tiden. Norsk preken fra 1880-1920

Berhard Eide: Med livets rett. Bergen Indremisjon gjennom 100 år

Sigurd Haugen: For Israel gjennom 75 år

Johannes Kleppa: Hør Herrens ord. Høstmøtet 100 år

Per S. Nestande: Oversyn over slakta Nestande frå Lesja

Jakob Straume: Kristenliv i Hordaland

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Histreg.no

dagen.no