%20med%20fam%20foto%20ancestors%20familysearch.org_files%20a1.jpg)
I 1881 flyttet sogneprest Frederik M. Lied fra Strand. Den nye presten som overtok het Henrik Bauer Moses. Han fikk tidlig rykte på seg som en streng prest.
Moses-slekta var jødisk og kom opprinnelig fra England. I 1745 flyttet John Moses fra Newcastle til Kristiansund og var en pådriver i den da voksende klippfiskindustrien. I 1768 kom John sin nevø fra Cumberland for å arbeide i onkelens bedrift. Nevøen het Isac Moses og han fikk en sønn som ble kalt opp etter onkelen. Denne sønnen, John Moses d.y. (1781-1849) startet en egen bedrift rundt århundreskiftet og etter kun få år var han en av de ledende forretningsmenn i Kristiansund. Han drev innen skipsfart og under Napoleons krigen i 1809-1812 bygget han seg opp og var ved krigens slutt eier av en tredjedel av Kristiansunds handelsflåte. Han representerte Nordmøre under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Etter krigen kom dårligere tider og John Moses d.y. gikk konkurs i 1818. Få år senere brøt han opp fra Kristiansund og flyttet tilbake til England etter en opprivende skilsmisse. John d.y. fikk også en sønn som het John. Han ble født i 1813 og sammen med resten av søskenflokken ble han værende i Norge sammen med moren. John (f.1813) ble gift med Fredrikke Caroline Bauer og var sogneprest og prost i sitt yrkesaktive liv.
Prest i Kviteseid og
Strand
16. mai 1848 fikk Fredrikke og John Moses en sønn som de gav navnet Henrik Bauer Moses. De var da prestefolk i Kristiansund, men flyttet allerede i 1859 til Klepp i Rogaland. Henrik ble derfor konfirmert på Jæren og tok deretter eksamen artium i Stavanger i 1867. Etter artium satte Henrik kursen mot Kristiania (Oslo) for å gå i farens fotspor på det teologiske studiet ved Universitet. Også foreldrene flyttet østover dette året, da far John ble prest i Kviteseid. Dette kallet hadde han til høsten 1880 da han ble pensjonist. Han døde av et slagtilfelle 4. september 1881.
Henrik avla teologisk embetseksamen i 1872 og sitt første prestekall var å avhjelpe sin prostefar i Kviteseid. Her ble han som personalkappelan fram til faren gikk av med pensjon i 1881. I Kviteseid fikk Henrik god kontakt med folket og ble godt likt. I 1879 var det en som hadde hørt en tale Henrik hadde holdt i en gudstjeneste. Vedkommende reagerte på talen og skrev i avisen hvor han anklaget presten for å bruke talerstolen til en politisk tale imot de liberale. Han hevdet at det var folk som gikk ut under prestens tale, siden presten talte mot deres politiske overbevisning. Andre forsvarte presten, mens han selv forholdt seg taus. Ellers heter det om den unge Henrik Moses at han slo lag med bedehusfolket i Kviteseid.
Da faren ble pensjonist, var det tid for Henrik å søke sitt eget prestekall. Han var da blitt 33 år gammel. Han søkte på et ledig kall i Strand, hvor Frederik Møllerop Lied var i ferd med å skifte beite. Men først skulle det feires. Henrik hadde endelig funnet seg kvinnen han ville gifte seg med. Hun het Isabella Fredrikke Desirie Eckersberg og var to å yngre enn Henrik. Isabella var datter av skipsreder Hartvik Eckersberg og kona Gustava Paus. Hun vokste opp i Drammen, men foreldrene hennes flyttet til Oslo i 1866. Bryllupet sto 8. mars i 1881.
14 år i Strand
Ett par år etter at presteparet Moses kom til Strand fikk de sitt førstefødte barn. Det var ei jente som fikk navnet Maria Gustava Fredrikke. Hun fikk ikke leve mere enn et halvt år og døde 31.juli 1884. Nummer to kom i 1885 og fikk slektsnavnet John. Denne John Moses utvandret til Amerika i 1905 og slo seg ned i Nord Dakota (ND). Han utdannet seg til jurist og ble etter hvert statsadvokat i ND. I 1938 ble han valgt til guvernør i hjemstaten for Det demokratiske partiet og i 1944 ble han valgt til senator. To måneder etter at han ble innsatt som senator døde han under en hjerteoperasjon. Han etterlot seg kone og fire barn.
De tre siste barna til Isabella og Henrik Moses het Ester (f.1887), Eva (f.1889) og Gustava Fredrikke (f.1891). Alle barna ble dermed født mens Moses var prest i Strand. Mot slutten av Moses sin prestetid i Strand bodde Isabellas foreldre på prestegarden. Mor hennes døde i 1889 og faren i 1893. Begge ble begravet fra Strand kirke.
Som nevnt i artikkelen om Moses sin forgjenger Frederik M. Lied, hadde det oppstått et kjølig forhold mellom presten og det kristne lekfolket i kommunen. Dette ser ikke ut til å ha bedret seg under Moses. Presten Lars Oftedal hadde gode venner blant de ledende i kristenflokken i Strand også etter fallet og bekjennelsen i 1891. Dette falt ikke i god jord hos Moses. Gunnar Alsvik var såkalt medhjelper for presten og fikk beskjed om å bryte kontakten med Oftedal. Dette nektet Gunnar Alsvik og valgte i stedet å si opp stillingen sin som prestens medhjelper.
På dette tidspunktet hadde Moses allerede kommet på kant med store deler av bygdefolket. Årsaken til dette var uenighet om forvaltningen og praksisen med offerpenger til presten. Noen utdypning av denne konflikten har jeg ikke funnet omtalt.
Jeg nevnte at Moses fikk rykte som en streng prest. Noe av dette kom for dagen da han i 1885 skulle skrive festekontrakt med husmannen Osmund Langeland på plassen Bakken under Prestegarden. Osmund fikk da klar beskjed om at det ikke var tillat med dans eller salg av alkohol på husmannsplassen. Moses ville også ha med at det ikke var tillatt med møter for sekter. Han tenkte nok da på kvekerne som på denne tid var den eneste «sekten» i Strand. Dette siste punktet fikk ikke Moses godkjent av departementet siden dissenterloven for lengst var opphevet.
Rundt 1890 begynte Moses å søke seg bort fra Strand. Kanskje var det uroen omkring offerpengene som gjorde at han ønsket å skifte beite. Han søkte prestekall blant annet i Vefsn i Nordland og i Sannidal i Telemark. Dette siste fikk han, men valgte å si nei. Kanskje var det svigerfars helse og alder som gjorde flytting komplisert? Svigerfar døde som nevnt i 1893 og i 1894 ble Moses ansatt som ny sogneprest i Eidskog i Hedmark på grensen til Sverige. Han sluttet i Strand og overtok Eidskog i 1895.
Siste år i Eidskog og
Spydeberg
Fra de siste årene til Henrik B. Moses som prest har jeg ikke funnet mange opplysninger. Han var prest i Eidskog i 1895-1908. Her fikk han være med å innvie Mangor ungdomslokale. I tiden etter at de flyttet fra Strand fikk også Isabella mere tid til annet enn å ta seg av barn, foreldre og prestegården. Hun samlet jenter på prestgården og hadde privatundervisning i husholdningslære.
I 1908 kom det siste skiftet av prestestilling for Henrik Moses. Da ble han utnevnt til sogneprest og prost i Spydeberg i Østfold. Her var han en periode formann i foreningen for Sjømannsmisjonen. Søndag 15. januar 1922 hadde Moses hatt gudstjeneste i Heli kirke sør for Spydeberg. På vei heim ble han rammet av et kraftig slag og døde heime på prestegården tre dager senere, den 18. januar 1922. Kona Isabella døde i 1930. Henrik ble 73 år gammel, mens kona Isabella ble 80 år.
Kilder
Anders Gjerdi: En
biografisk skissebok (1977)
Anders Langangen: Elever
ved Kristiania katedralskole (2020)
August Steinhamar:
Norderhov (1914)
Elin Grubba Rabben:
Etterkommere av Markus Fredrik Bang (2000)
Ernst Berge Drange:
Tysnes gards- og ættesoge (1989)
Haagen Krog Steffens:
Norske slekter 1915 (1915)
Holger Barkved: Soga um
Strand (1975)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Jens M. Alm: Moen (1995)
Jens Petter Nielsen: I
Kopperverkets tid. Kåfjord kirke 150 år. (1987)
Johan Veka: På skulebenk
i eldre tider (1980)
Jon Bergsåker: Høle
gjennom hundreåra (1964)
Jorunn Ingrid Engen:
Eidskog bygdebok (1985)
Jörg Ulric Kunzendorf:
Dverbergfolket og kirka (1993)
Karl Leewy: Kristiansands
bebyggelse og befolkning i eldre tider (1980)
Martin Nag: Brev fra
Ryfylke (1980)
Martin Nag: Steingjerde
(1990)
Martin Nag: Det indre
lys: Strand-kvekerne (1983)
Olaus Haneberg: Sokndal
kirke og dens klenodier (1953)
Ole Rambech Bugge:
Familien Rambech (1907)
Oluf Løwold:
Præstehistorier og sagn fra Ryfylke (1891)
Ove Sandvik: Ole Kallem
(2020)
Melding frå
Nord-Trøndelag historielag 1922
N. F. Leganger: Norges
geistelighet og andre norske teologiske kandidater i fast stilling i 1925
(1925)
Ragnvald Jacobsen:
Sørøysund lokalhistorie (1983)
Ragnvald Jacobsen:
Bankens virke byens vekst (1974)
Reidar Bolling: Oddernes
kirke gjennom 900 år (1948)
Reidar Brandsberg: Sogndal
ladested (1988)
Sigleif Engen:
Forsandboka (1989)
Torgny Birkeland:
Randesund gjennom 100 år (1964)
Trygve Brandal:
Fjordafolk (2002)
Øyvind Midbøe: Eilert
Sundt og samen (1973)
Egil-Henrik Bjørlo: «Ei
fydla – og resultatet av den» (Sydvesten nr.4 2010)
Årbok Hadeland 2014
Årbok Bergen museum 1912
Digitalarkivet.no
Facebook siden til FB ELS
Ottesen Museum
Lokalhistoriewiki.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ove Sandvik blogg: https://blogg-ove.blogspot.com/
Ove Sandvik blogg: https://oveslekt.blogspot.com/
Spydeberghistorien FB
Wikipedia.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar