Verdens merkeligste bok – Bibelen

Bibelen er en merkelig bok. Den er skrevet av mange ulike menn i løpet av 1500 år. Likevel handler den om en ting – om Jesus og hans frelsesverk.

Jeg har en liten bok som er skrevet til konfirmanter. Boken heter «Mot sentrum» og er skrevet av Ragnvald Indrebø, Olav Valen-Sendstad og Olaf Bjelland. Den ble utgitt på Sambåndet forlag i 1951. I boken finner vi korte stykker som gir veiledning i sentrale spørsmål i den kristne tro. Ett av kapitlene heter «Din Bibel» og er skrevet av den kjente presten og forfatteren Olav Valen-Sendstad. Det han skrev til konfirmantene i 1951 er vel verd å lytte til for folk i alle aldre også i vår tid. Jeg gjengir her det han skriver:

Din Bibel

I dag skal du ha noen ord fra meg om din Bibel. Den er verdens merkeligste bok. En er blitt til i løpet av nærmere 1500 år – fa en ti Moses skrev sine bøker på 1400-tallet før Kristus til apostelen Johannes skrev sin Åpenbaringsbok ca. 95 år etter Kristi fødsel. Men et underlige er at selv om så mange forskjellige menn har skrevet sitt bidrag til Bibelen gjennom så mange hundre år, og selv om den forteller om så utrolig mye, så handler hele Bibelen i grunnen bare om en eneste ting: Guds frelsesåpenbaring, Guds evige Sønn – en Herre Jesus Kristus.

Det er ikke så lett å se det. De fleste mennesker leser Bibelen med bind for øynene. Paulus sa om de vantro jøder at «til denne dag legger et dekke over deres hjerte når Moses leses» (2 Kor 3,15). Og slik er det med de vantro utenom jødene også. De skjønner ikke det de leser. Og når man ikke skjønner det, så blir alt i Bibelen enten bare uforståelige ord, merkelige historier – eller forøvrig bud på bud, lov opp og lov in mente.

Men, sier Paulus, når et menneske blir omvendt til Herren, da tas dekket bort, og en leser og skjønner med «utildekket åsyn» og skuer gjennom Bibelens ord inn i Guds eget hjerte. For når vi blir omvendt til Herren Jesus, da virker det slik på oss at vi i Bibelen først og sist hører Jesus, merker oss Jesus, blir opptatt av Jesus. Så blir Jesus likesom nøkkelen inn til Bibelens skattkamre, og så blir han den store tråd og sammenheng som leder oss så vi finner vei gjennom hele denne labyrinten som heter Bibelen.

Denne egenart ved Bibelen, at så mange skrifter fra så mange århundrer i grunnen bare handler om det ene, Jesus Kristus, beror på at Bibelen er inspirert. Dens skrifter er ikke inspirert på den måten som en dikter, musiker eller maler blir inspirert. Kunstnere blir inspirert på den måten at hele deres følelsesliv gripes og kommer i svingninger så de kan dikte, male eller musisere som de gjør.

Nei, profetene som skrev Bibelen ble inspirert av Guds hellige Ånd. Han kom over dom og inn i dem og betrodde dem hva Gud tenkte, og hva Gud ville og hva Gud gjør. Og fordi Jesus, Guds Sønn, er hjertepunkt og midtpunkt i alt hva Gud er og vil, tenker og gjør, derfor måtte jo Guds Ånd særlig innvie profetene i alt det som hadde å gjøre med Guds Sønns komme til jord, hans liv, lidelse, forsoningsdød, oppstandelse, herliggjørelse og gjenkomst. Derfor fortelle Gamle Testamentet om Jesus i forutsigelser og forbilder, mens Nye Testamentet forteller om hans jordeliv og om alle de måter som Jesus oppfylte profetiene.

(foto Ove Sandvik)

Begynner vi altså å lete etter Jesus i Bibelen, viser det seg for alvor hvilken merkelig bok Bibelen er. Da klarer du aldri å lese den ut. Du vet jo hvordan det kan være med bøker. De fleste leser du bare en gang. En riktig god bok kan du lese to ganger. Er en bok spesielt god, så kan det hende du leser den tre ganger. Men så kan du den også. Bibelen derimot er slik at du kan lese den om igjen og om igjen, og alltid finne noe nytt i den.

Vet du hva det kommer av? Selvsagt kommer det av at disse ord er inspirert av Guds Ånd, og derfor mettet med guddommelig lys og sannhet, visdom og råd fra Herren. Men det kommer også av noe annet. Nemlig av dette: når vi forstår et bibelsk ord riktig i vår ånd, da blir slike ord likesom glugger eller vinduer som du ser igjennom fra jorden og inn i Guds himmel og hjerte. Det var slik Gud ville at Bibelen skulle være for deg. Dens ord skulle bli vinduene som du så inn i Guds hjerte og Himmel gjennom. Og når det begynner å skje med deg i din bibellesning, da har Guds Ånd lært deg den rette lesemåte.

Det er også en annen ting jeg vil nevne for deg når vi taler om bibellesning. At Bibelens tale begynner å gå oss til ånd og hjerte kan du se av hva den virker. For når den taler til din ånd, da virker all bibellesning ett av to. Enten kjenner du deg dømt, avslørt, anklaget hjelpeløs, nedbøyd, mismodig og fortapt når du leser, eller du kjenner deg trøstet, styrket, glad, frimodig, forvisset, frelst og salig når du leser. Det kommer av loven og evangeliet, av budene og løftene, av dommen og nåden som åpenbares for oss gjennom Bibelens tale.

Derfor gir jeg det råd når du leser Bibelen: Si aldri nei til den i ditt hjerte sammen hvor hardt den anklager deg og hvor strengt den dømmer deg. Bøy ditt hjerte og gi dens tale rett. For da skal Guds Ånd virke at det aldri kommer noe annet enn ja i ditt hjerte til Guds løfter heller, slik at det kan være en sterk og glad tro i ditt hjerte på den nådens Gud som har antatt seg deg. Diskuter aldri med Guds ord, og prøv aldri å rette noe på Bibelen. Så skal Bibelen komme til å rette på deg. Alle de falske menneskeånder og djevelånder her i verden kjennes i sin ondskap nettopp på at de skal være herre og mester over Bibelen og rette på den. Men sanne Guds barn og Guds mennesker blir vi bare da når Bibelen får være Bibel og den får lov å rette på oss. Rette på tankene våre, gjerningene våre, ordene våre, troen vår, kjærligheten vår og håpet vårt.

Vil du altså ha den glede og åndelig gagn av din Bibel, som Gud gjerne ville du skulle ha, så les din Bibel regelmessig. Kan du finne ro til en stund om morgenen, er det bra. Hvis ikke må du i alle fall finne ro i løpet av kvelden. Les aldri fort når du leser Bibelen. Tenk på de enkelte ord du leser, og prøv å danne deg et bilde og en forståelse av sammenhengen. Hvis det er noe du synes du ikke forstår, så hopp foreløpig over det. Les og tenk på det du forstår, og innrett ditt liv og vin tro etter det. Så vil du se at det blir mer og mer du forstår, og mindre og mindre du behøver å hoppe over.

De troende ble i eldre tid ofte kalt for «lesere», fordi de så flittig leste sin Bibel. Vet du, jeg for min del ville gjerne en skulle kalle meg «leser», «leserprest» eller lignende. Det er en ærestittel for en kristen å kalles «leser» om han i sannhet er en bibelleser. La deg derfor gjerne kalle «leser».

Olav Valen-Sendstad (foto ukjent)