I 1938 vedtok Stortinget, av alle instanser, at kvinner kunne bli prester i Den norske kirke. Ole Hallesby sto i spissen for en stor del av kristenfolket, som kjempet imot vedtaket.
Den norske kirke var statskirke fram til 1. januar 2017. I 1938 var det derfor Stortinget som vedtok slike grunnleggende endringer i kirkens lære. Kristenfolket nådde ikke fram med sin kamp, men vedtaket fikk et tillegg som sa at ingen menigheter skulle bli påtvunget en kvinnelig prest mot sin vilje. Derfor kom ikke den første kvinnelige presten før i 1961.
Hva var så Hallesbys og kristenfolkets begrunnelse for å gå mot kvinnelige prester. Hallesby hadde flere avisinnlegg der han begrunnet sitt nei til kvinnelige prester. I et innlegg i avisen Dagen 21. mai 1938, fikk han spørsmål om han mener bibelens tale mot kvinnelige prester er tidsbestemt eller om det er forpliktende for oss i dag. Han svarte, som han pleide å gjøre, klart og ikke til å misforstå. Skriftordene om kvinnelige prester er forpliktende for oss i dag. Han begrunnet det slik i tre punkt:
1. Det er rett nok at Paulus av og til i sine brev gir forskrifter som gjelder bestemte forhold, altså er «tidsbestemte». Men da gjør han oppmerksom på det. Således i 1 Kor 7 hvor han råder sine lesere til å leve ugift, og begrunner det med å henvise til den nød og forfølgelse de nettopp var opp i (1 Kor 7,26). Dessuten føyer han til at det kun er vennlige råd, ikke forpliktende bud han gir dem (7,6+35+38).
Men der hvor Paulus uttaler seg om kvinnens stilling i menigheten, der henviser han ikke til lokale eller tidsbestemte forhold. Tvert om henviser han til Guds skaperordning. (1 Tim 2,13-14). Og gir dermed til kjenne at de forskrifter han her gir, er allmenngyldige i Guds menighet. De er begrunnet i det vesen og den stilling Gud gav kvinnen ved skapelsen.
2. Paulus innleder sine forskrifter om kvinnen med følgende ord: «Likesom i alle de hellige menigheter skal deres kvinner tie i menighetssamlingene» (1 Kor 14,34). Han gjør altså uttrykkelig oppmerksom på at dette bud gjelder ikke bare en enkelt menighet eller en til en bestemt tid.
3. Videre henviser jeg til de ord hvor Paulus avslutter sine forskrifter om kvinnen, i 1 Kor 14,37: «Tror noen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til dere er Herrens bud».
Nå ser vi at Paulus i 1 Kor 7 flere ganger gjør oppmerksom på at han ikke har noe direkte ord fra Herren, men at han kun uttaler sin personlige mening (7,12+25+40). Men her, hvor han forbyr kvinnen å ha lærer- eller hyrdestilling i Guds menighet, her gjør han uttrykkelig oppmerksom på at dette er Herrens bud. Følgelig er enhver som hevder at disse ord av Paulus om kvinnen, er tidsbestemte, nødt til å påstå at Paulus her har tatt feil. Skjønt han uttrykkelig sier at det er Herrens bud. Og dermed knesetter man de liberale teologers stilling til Guds ord. Enhver som tror at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, vet at disse ord om kvinnen er likeså ufeilbarlige og evig gyldige som det øvrige Guds ord.
Videre fikk Hallesby spørsmål om han tror at kvinneprestsaken vil føre til sprenging av Den norske kirke. Her svarer han at han ikke vet. Men han vet at en slik lov vil føre en stor del av våre troende prester og lekfolk opp i den pinlige samvittighetsnød. Og han avslutter personlig: «For mitt vedkommende er saken klar: Jeg kan ikke være med og utdanne kvinnelige prester. Jeg kan ikke undertegne et eksamensvitnesbyrd som erklærer en kvinnelig kandidat skikket til å være prest i den norske kirke.»
I etterkant av dette innlegget ble det debatt om hvorvidt Hallesby vil søke avskjed fra MF, hvis loven om kvinnelige prester ble vedtatt. Hallesby presiserer dette i et nytt innlegg i Dagen 02.06.1938. Her presiserer han at det ikke stemmer, men legger til at «den dagen MF tvinges til å utdanne kvinnelige prester, da søker Hallesby sin avskjed.»
MF ble aldri tvunget til å åpne for kvinnelige prester, men institusjonen valgte det selv. Da var Hallesby død, men hans kollega, Carl Fr. Wisløff tok konsekvensene Hallesby hadde varslet. Wisløff valgte å pensjonere seg, da MF åpnet for kvinnelige prester. Birger Breivik og Jon Kvalbein fra NLM trakk seg fra Forstanderskapet. Alle tre handlet slik, fordi de mente at kvinnelige prester er i strid med Guds ord.
Noen år sener, åpnet
Hallesby sin organisasjon, Indremisjonsselskapet (nå Normisjon), for kvinnelige prester. De
fikk en generalsekretær, Rolf Kjøde, som var tilhenger av kvinnelige prester.
Senere har kretssekretær i Indremisjonsforbundet, Johan Halsne, offentlig gjort det samme.
Og tidligere rektor ved Fjellhaug skoler NLM, Ketil Jensen, sa også ja til
kvinnelige prester etter sin avgang fra Fjellhaug. Nå er han ansatt som rektor
ved en av Normisjonens bibelskoler. Flere kunne dessverre vært nevnt. Det er ikke Guds ord som har endret seg.
Dessverre ser vi at tankegods fra den liberale teologi også er på vei inn i
organisasjonene på bedehuset. Det er tid for å våkne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar