Salig er den som har Jesus

Jesus innledet talen som kalles Bergprekenen med en rekke saligprisninger. Hvem er salig?

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.

Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld.

Matt 5:3-11

Ni ganger erklærer Jesus noen salig i denne taksten. De to siste gjelder forfølgelse og flere regner derfor disse som en saligprisning. Saligprisningene er ikke en oppramsing av ting du skal gjøre for å bli frelst. Nei, det sier noe om hvordan den som er frelst har det.

Vi har ikke noe eget norsk ord for salig. Derfor er det oversatt med ulike begrep, den høyeste form for lykke, velsignet, glad og lykkelig, veldig heldig, privilegert, og favorisert. Dette er noe Gud gir til syndere. Det er en beskrivelse på det å være et Guds barn.

Er du frelst, er du salig?

De fire første saligprisningene taler om den kristnes sanne stilling overfor Gud. Han er fattig i ånden, han sørger, er nedbøyd, han hungrer og tørster etter rettferdighet. Hva vil det si? Jo, når en synder kommer inn i Guds hellighets lys, blir han fattig, hjelpeløs og fortapt i seg selv. Jesus fortalte en gang en lignelse om to som var i tempelet for å be. Fariseeren var rik i egne øyne, men Jesus sa om han at han gikk fortapt bort fra tempelet. Tolleren hadde kun synd å komme fram for Gud med og derfor var han fortapt i egne øyne. Han ropte derfor i sin nød: «Gud vær meg synder nådig», og gikk frelst heim fra tempelet. Slik er det med Guds barn.

Derfor sier den første saligprisningen det så tydelig. Den som «er fattig i ånden» han har himmelrike, «himlenes rike er deres». Du som ikke vet deg annet til frelse enn Jesus, du har himlenes rike, du er frelst. Og løftene fortsetter som perler på ei snor. De sørgende, de som sørger over sin synd, skal trøstes, de nedbøyde skal arve jorden, de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, skal mettes. De fire neste saligprisningene omtaler frukter av livet med Jesus. «Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.»

Et Guds barn vil gjerne anklage seg selv at jeg er så lite barmhjertig, jeg er ikke ren av hjerte, jeg er ingen fredsstifter og heller ikke blir jeg forfulgt, for jeg er for feig til å vitne om hva jeg tror på. Leter du som er frelst hos deg selv for å finne disse fruktene da er det grunn til mismot, hvis du er ærlig. Du må derfor vende blikket bort fra deg selv og til Jesus. Jesus sier: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. Foruten meg kan dere intet gjøre.» (Joh 15:4f) Det er en livslov i Guds rike.

Så tenker kanskje noen at jeg er jo ikke alltid lykkelig som Guds barn, og kjenner meg ikke alltid som salig, som den som eier den høyeste form for lykke. Det er så mange ting i livet som er så vanskelig, så jeg er ikke alltid så glad. Til deg vil jeg gjerne sitere vitnesbyrdet til en sanger:

«Alltid salig, om ei alltid glad, fer eg vegen heim til Sions stad. Om min Frelsar syng eg glad mitt kvad: Han har gjort meg salig.

Alltid salig, trass eg mang en gang misser motet når min veg er trong. Endå syng eg glad min nye song, Han har gjort meg salig.

Alltid salig og når Satans hær freistar meg, og verda av meg ler. Når min Frelsar hjartans rikdom er, alltid er eg salig.» (SB 415)