mandag 23. mars 2020

Friskoler i et splittet samfunn

Tryggheim ungdomsskule Nærbø (foto Jærbladet)

I avisen Dagen 23. mars 2020 har jeg et leserinnlegg, som er et svar på en artikkel i samme avis, med argumentasjon mot kristne friskoler.

Her er mitt debattinnlegg:

I et innlegg i Dagen 16. mars, argumenter Vidar Sætre mot kristne friskoler. Han mener at friskoler gir et mer splittet samfunn. Spørsmålet er om ikke de kristne friskolene er nødvendige fordi samfunnet allerede er splittet.

Fram til 1960-tallet var den offentlige skole en kristen skole. Formålet til skolen var blant annet å oppdra barna i kristen tro. Etter den tid har den offentlige skolen blitt en skole uten kristen forkynnelse, der aller religioner skal presenteres med samme innlevelse. Hverken skole eller samfunn er lenger ens, men er blitt religiøst mangfoldig. Til og med statskirken er oppløst og blitt en frikirke.

I dette livssynsmangfoldet, er det både forståelig og naturlig at kristne foreldre ønsker å gi sine kjære barn en kristen oppdragelse også i skolen. Mer enn noen gang må det være nødvendig at barna i all oppdragelse får hjelp til å bli bevart i troen. Derfor bør de kristne friskolene få all mulig støtte og oppmuntring fra kristenfolket.

Sætre ser ut til å mene at kristne friskoler er som åndelige bobler. Jeg tror ikke det finnes noen kristen friskole der alle elevene er kristne. Kristne grunnskoler og videregående skoler er i stor grad en arena hvor ulike livssyn møtes. På disse skolene går muslimer, humanetikere, ungdom som er likegyldige overfor religion osv. Her er alle velkomne, og respekten for de ulike livssyn skal være stor. Den kjenner lite til kristne skoler, som kaller dem for ei «kristenboble».

Nå er det kun få steder der kristenfolket har ressurser til å bygge kristne friskoler. De aller fleste barn fra kristne heimer går derfor på offentlige skoler. De fleste av disse er drevet av dyktige lærere med stor respekt for barnas overbevisning. Men kristen forkynnelse kan de ikke drive. Og når det ikke finnes noe som er «religiøst nøytral undervisning», kan ikke den offentlige skole være en hjelper med den kristne oppdragelsen, ofte tvert imot. Det faller derfor et ekstra stort ansvar på kristne foreldre med barn i den offentlige skole, å legge til rette for kristen oppdragelse og opplæring i heimer og på bedehus.

En ting vil jeg gi Sætre rett i. Det er ingen garanti for god kristen opplæring, om vi har kristne skoler. De kristne skolene er helt avhengige av personell som både deler skolens grunnsyn og makter å formidle dette til de små.



Her er innlegget som jeg svarte på:

Fra Dagen 16.03.2020













Ingen kommentarer: