Tryggheim ungdomsskule Nærbø (foto Jærbladet)
Her
er mitt debattinnlegg:
I
et innlegg i Dagen 16. mars, argumenter Vidar Sætre mot kristne friskoler. Han
mener at friskoler gir et mer splittet samfunn. Spørsmålet er om ikke de
kristne friskolene er nødvendige fordi samfunnet allerede er splittet.
Fram
til 1960-tallet var den offentlige skole en kristen skole. Formålet til skolen
var blant annet å oppdra barna i kristen tro. Etter den tid har den offentlige
skolen blitt en skole uten kristen forkynnelse, der aller religioner skal
presenteres med samme innlevelse. Hverken skole eller samfunn er lenger ens,
men er blitt religiøst mangfoldig. Til og med statskirken er oppløst og blitt
en frikirke.
I
dette livssynsmangfoldet, er det både forståelig og naturlig at kristne
foreldre ønsker å gi sine kjære barn en kristen oppdragelse også i skolen. Mer
enn noen gang må det være nødvendig at barna i all oppdragelse får hjelp til å
bli bevart i troen. Derfor bør de kristne friskolene få all mulig støtte og
oppmuntring fra kristenfolket.
Sætre
ser ut til å mene at kristne friskoler er som åndelige bobler. Jeg tror ikke
det finnes noen kristen friskole der alle elevene er kristne. Kristne
grunnskoler og videregående skoler er i stor grad en arena hvor ulike livssyn
møtes. På disse skolene går muslimer, humanetikere, ungdom som er likegyldige
overfor religion osv. Her er alle velkomne, og respekten for de ulike livssyn
skal være stor. Den kjenner lite til kristne skoler, som kaller dem for ei
«kristenboble».
Nå
er det kun få steder der kristenfolket har ressurser til å bygge kristne
friskoler. De aller fleste barn fra kristne heimer går derfor på offentlige
skoler. De fleste av disse er drevet av dyktige lærere med stor respekt for
barnas overbevisning. Men kristen forkynnelse kan de ikke drive. Og når det
ikke finnes noe som er «religiøst nøytral undervisning», kan ikke den
offentlige skole være en hjelper med den kristne oppdragelsen, ofte tvert imot.
Det faller derfor et ekstra stort ansvar på kristne foreldre med barn i den
offentlige skole, å legge til rette for kristen oppdragelse og opplæring i
heimer og på bedehus.
En
ting vil jeg gi Sætre rett i. Det er ingen garanti for god kristen opplæring,
om vi har kristne skoler. De kristne skolene er helt avhengige av personell som
både deler skolens grunnsyn og makter å formidle dette til de små.
Her er innlegget som jeg svarte på:
Fra Dagen 16.03.2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar