Guds redningsaksjon

Hudson Taylor

Hva gjør du når en mann holder på å drukne? Svaret er selvsagt. Men hva gjør du når mannen er på vei mot den evige fortapelse?

Det var forkynnerkonferanse i den skotske byen Perth i september 1865. Programmet var fullpakket, men Kina-misjonæren Hudson Taylor hadde fått forhandlet seg til å få komme med en hilsen, selv om han ble forsøkt avvist med den begrunnelsen at «møtene holdes utelukkende til åndelig oppbyggelse.»

Skjelvende kom han seg fram til talerstolen, og begynte å fortelle fra en opplevelse fra Kina. Hudson Taylor var på tur med en elvebåt fra havnebyen Shanghai til nabobyen Ningpo. Med på båten var en kineser, som ble kalt for Peter. Peter var ingen kristen, men han hadde hørt en del evangelisk forkynnelse. Hudson kjente på en stor omsorg for Peter, og med enkle ord prøvde han å vinne kineseren for evangeliet.

Underveis passerte de byen Sung-kiang, og Hudson ville gå i land for å dele ut traktater. Før de kom så langt, var Hudson Taylor i sin lugar. Plutselig hørte han sterke rop og skrik fra dekket. Han forsto straks at en mann hadde falt over bord. Vel oppe på dekk, forsto han at det var vennen Peter som hadde falt i elva.

Taylor så seg fortvilet om, for å finne noen som kunne hjelpe. Like ved var den noen fiskere med et stort fiskegarn. Han ropte på fiskerne og ba dem kaste garnet i elva for å prøve å berge han som holdt på å drukne. «Det er ubeleilig for oss» var svaret han fikk, «vi holder på å fiske». Taylor fortette å forhandle med fiskerne, og tilbød dem et beløp tilsvarende tretti kroner. Fiskerne ville ha mer, og forhandlingene endte med at de fikk alle pengene Taylor hadde på seg, åtti kroner.

Bybilde fra Shanghai på 1800-tallet

Til slutt aksepterte de tilbudet og kastet garnet i elva. På første forsøk fikk de tak i Peter, men da var han livløs. Alt de prøvde med livreddende hjelp, var til ingen nytte. Peter hadde druknet, på grunn av likegyldighet og lunkenhet hos dem som kunne ha reddet han.

Da Hudson Taylor var kommet så langt i fortellingen, kom det et stønn av sinne fra forsamlingen i Perth. Deltakerne på konferansen var sjokkert over den holdningen fiskerne viste overfor den som druknet. Da fortsatte Taylor med et spørsmål: «Er menneskets legeme mer verd enn dets sjel? Vi dømmer disse hedenske fiskere, og vi gir dem skylden for denne manns død. De som med letthet kunne ha reddet ham, men ikke gjorde det. Hva skal vi da si om de millioner som vi overlater til den evige fortapelse? Hva skal vi si om den tydelige befaling av Jesus: Gå ut i all verden, og forkynn evangeliet for all skapning? Hva skal vi si om Herrens egen formaning: Redd dem som hentes til døden?

La være at Kina ligger langt borte og er lite kjent. Vi kan gjerne berolige våre samvittigheter med at Kina ligger langt borte og er vanskelig å nås. Men likevel har hver og en av disse menn, kvinner og barn en sjel, og for deres frelse er en umåtelig stor pris betalt. Alle disse har rett til å vite at de er løskjøpt med Jesu dyre blod. Mens vi er opptatt med andre, og til dels lovlige ting, lever og dør disse millioner uten Gud og uten håp. Hver måned går en million av dem inn i evigheten, og der er det for sent å nå dem med frelsens budskap.»

Hudson Taylors tale gjorde et veldig inntrykk, og mange av kristenlederne ble tent for misjon i Kina. 20 år senere kom også denne misjonsvekkelsen til Sør-Vestlandet i Norge og Hudson Taylor ble et viktig redskap til at mange unge i Norge ble tent i brann fra misjon i Kina, og at Kinamisjonsforbundet (NLM) ble stiftet i 1891.

Kilde: Howard Taylor: Hudson Taylor og China Inlandsmission. Mannen som trodde Gud