Korona, Luther og Visjon Norge

Verden rammes nå av en pandemi som vi ikke har sett maken til siden spanskesyken for hundre år siden. Det gir grunn til ettertanke.

Pest og epidemier har fulgt menneskeheten gjennom hele historien. Verst var nok svartedauden rundt år 1350, hvor omtrent halve Norges befolkning døde, og 60 % av Europas innbyggere. Korona viruset er mildt, men farlig nok for dem som er i utsatte grupper.

Fra TV-stasjonen Visjon Norge har det kommet skremmende uttalelser om denne pandemien. En predikant lovet beskyttelse mot viruset hvis det ble gitt kr.2020 i gave. Jan Hanevold selv provoserte med å trosse myndighetenes forbud mot håndhilsning og fleipe med sykdommen på direkte TV. Det er både alvorlig, trist og håpløst med en slik veiledning i kristendommens navn.

Jeg tror på en Gud som har omsorg for oss mennesker. Han har gitt sine engler befaling om å bevare sine. Les gjerne Salme 91 på nytt. Men som kristne er vi ikke lovet å slippe sykdom og død. Og vi formanes til å følge myndighetens råd og veiledning, så lenge den ikke trosser samvittigheten.

Det var også pest som herjet på Martin Luthers tid. Hans veiledning er verd å lytte til. Det er veiledning i tråd med Guds ord. Luther sier bl.a. at noen mennesker frister Gud ved å forsømme alt som forhindrer sykdom eller epidemier. De vil ikke bruke medisiner og unngår ikke stedene der smittsomme sykdommer har oppstått eller menneskene som har sykdommen. Han sier videre at disse sier at sykdommen er Guds straff, og at hvis Gud vil beskytte oss, så gjør han det nok uten all medisin og våre forholdsregler. Luther er helt tydelig på at en slik holdning ikke er å stole på Gud, men å friste Gud. For Gud har skapt medisinen og gitt oss forstand til å forstå kroppen og ta vare på den, slik at den kan være sunn og frisk.

Han oppfordrer videre til å følge gode forhåndsregler for å unngå smitte, ellers kan en ved sin uforsiktighet være medvirkende årsak til andres død. Han advarer mot en falsk åndelighet, som sier at siden Gud kan helbrede, så trenger ikke jeg å ta medisiner eller andre forhåndsregler. Nei, en slik holdning kan faktisk gjøre deg til morder.

En slik veiledning er sunn. Et lengre utdrag av Luthers veiledning finner du under:

-------

Martin Luther

Martin Luther om hvordan forholde seg ved en pest

«Noen mennesker er for dristige og frimodige til å friste Gud og forsømmer alt for å forhindre sykdommen eller epidemiene. De forakter bruken av medisiner og unngår ikke stedene der smittsomme sykdommer har oppstått eller menneskene som har hatt dem. De drikker og leker med de syke, og med det vil de bevise sin dristighet og sier: Det er Guds straff. Hvis han vil beskytte oss, så gjør han det nok uten all medisin og våre forholdsregler. Men dette er ikke å stole på Gud, men å friste Gud. For Gud har skapt medisinen og gitt oss forstand til å forstå kroppen og ta vare på den, slik at den kan være sunn og frisk.

Den som ikke bruker medisinen når han har den og kan bruke den uten skade for sin neste, han ødelegger sin egen kropp og må være forsiktig så han ikke blir sin egen selvmorder for Gud. For på den måten kan du også unngå å bruke mat og drikke, klær og hus og være frimodig i troen og si: Hvis Gud vil frelse meg fra hungersnød og frost, vil han sannsynligvis kunne gjøre det uten mat og klær. Men en slik person vil absolutt være sin egen morder. Og enda mer grusomt er det når du ikke tar vare på din egen kropp og ikke hjelper til med å forhindre epidemier så mye du kan.

Dermed kan mange andre også bli smittet og forgiftet, som ellers ville ha levd hvis man hadde tatt vare på kroppen slik man skulle. Man vil da også bli skyldt i sin nestes død og for Gud være en mangedobbel morder. Slike mennesker oppfører seg faktisk som når et hus brenner i byen, og ingen ville redde det, men lar brannen brenne, slik at hele byen brant opp. De sier heller: Vil Gud gjøre det, så kan han nok slukke og redd byen uten vann.

Nei, min kjære venn, det er ikke fint gjort. Bruk medisinen. Ta den som kan hjelpe deg. Vask hus, hage og gater. Unngå også mennesker og steder sin neste ikke trenger deg eller der sykdommen florerer. Og oppfør deg på samme måte som en som kan hjelpe med å dempe brannen. For hva er smittsomme sykdommer annet enn en ild som ikke sluker tre og halm, men kropper og liv? Og tenk slik: Fienden har, med Guds tillatelse, har sendt oss gift og dødelig smitte. Derfor vil jeg be Gud om at han vil være og forbli nådig mot oss.

Deretter vil jeg hjelpe med å rense luften. Gi og motta legedom. Unngå steder og mennesker der de ikke trenger meg, slik at jeg ikke skader meg selv og kanskje forgifte og smitte mange andre. Da kan jeg ved min uforsiktighet, bi årsak til deres død. Hvis Gud vil ramme meg, vil han nok finne meg. Jeg har imidlertid gjort det jeg kunne gjøre, og har dermed ikke skylden for hverken min egen eller andres død. Men der min neste trenger meg, vil jeg ikke unngå hverken sted eller person, men frimodig gå til ham og hjelpe ham. Se, det er en rett og gudfryktig tro som ikke er dumdristig eller overmodig og ikke frister Gud.»

(oversatt fra lutherdansk.dk)