Død eller levende tro?

Mange av de tidligere tiders store salmediktere, var ikke redd for at salmene skulle bli for lange. Både ti og tjue vers var vanlig.

I ei gammel bok av C. H. Spurgeon, kalt «Jesus alene», utgitt i 1887, siteres en salme av den svenske presten og vekkelsespredikanten Lars Linderot (1761-1811). Salmen er på 26 vers, og er Linderots forkynnelse på verseform, av bibelteksten fra Romerbrevet 10,10-18. Bibelteksten er som følger:

«Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt?

Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. Men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo visst! Over hele jorden har deres røst nådd ut, og deres ord til jorderikes ender.»

Her følger salmen til Linderot:

Ved hjertets tro den arme sjel Frikjennes som rettferdig. Med munntro går det aldri vel, Og aldri blir du verdig Til himlens store æreskrans Hvis hykleriets usle glans Du ei i tide slipper. Her synges tro i kirkene Av tro hver hykler skyter Han aldri angrer syndene Guds bud han stadig bryter. Hans tro er stum uti hans munn Men se, uti den siste stund Slett ingen tro han eier. Akk, synder, hør hva hjelper deg En tro som er i munnen? Her spørres: Går du livets sti? Har du din Kristus funnet? Å finne Kristus – det er mer, Enn at du flyktig til ham ser Med ditt innbilnings blikk. Med munntro du den samme er, Den samme Satans slave. Den dreper intet ondt begjær. Har ingen nådegave. I synd du er, som før du var, Og Djevelen er dog din far Tross all den tro du hykler. Nei, hjertets tro, bekjennelsen I munnen og må være. For aldri, aldri uten den Du kristennavn bør bære. Bekjenne Kristus fordrer mot Når du skal våge liv og blod For Kristi rene lære. Nest hjertets tro, bekjennelsen I munnen og må være For aldri, aldri uten den Du kristennavn bør bær. Bekjenne Kristus fordrer mot Når du skal våge liv og blod For Kristi rene lære. Når æren ei i fare står, Når ingen sjel deg skader, Når livet du beholde får, Når verden deg ei hater, Når allting går deg vel i hånd, - Da vel en hykler gjerne kan Bekjenne Gud med munnen. Men gjør blott munnsbekjennelsen Vel noen synder salig? Nei, ingen har den reddet enn. Den flokk er fast utallig, Som løst bekjenner Jesu navn, Til i avgrunnens åpne favn Bekjennelsen oppslukes. La verdens barn overfalle deg På liv og gods og ære, Fordi du ei går syndens sti, Men følger Jesu lære. La se, om du bekjenner nu! Akk, snarere fornekter du, Lik Peter i palasset. Om deg halshugging true Når Kristus høyt bekjennes. Ditt liv i fare sveve Da vist du snart omvendes Da sikkert nektet du og svor: Jeg Kristus og hans Ord ei tror. Den mann jeg ikke kjenner. Om i ditt ekteskap du fikk Din makes hat å bære. Fordi den smale vei du gikk Og fulgte Jesu lære. Da frykter jeg, du nektet Din Gud for den du ektet, Og gikk på andre veie. Akk, akk, det står så ille til I disse siste dage, At man kan skremme hvem man vil, Fra alt hva Gud behager. At bedring, tro, omvendelse Og ærlig munnsbekjennelse Et spotteord kan hindre! Nå snakkes høyt av hyklere Om frelsen og om nåden, Forsoningen som måtte skje, Og hele guddomsgåten. Men han ble nektet, det er visst, Om verden nå med vold og list Vår kristentro forfulgte.

Men ti, nå sier noen så: Det går jo an å vente, at jeg i Kristi fotspor går. Jeg kan jo hopen følge. Med munnen kan jeg jo si nei Den herre Krist jeg kjenner ei, Men lønnlig tro ham være. Angriper verden liv og gods, Jeg denne list får bruke. Jeg kan ei kjempe meg til blods Når verden vil oppsluke Hver sjel som følger Herrens bud. Da med min munn jeg nekter Gud, Men hjertet skal bekjenne. Å, falskhet! Nei, det går ei an. Du handle må oppriktig. Gå midt i døden som en mann, Bekjenne det er viktig. Om bøddel øksen luet Og deg med døden truet, Skal Kristus dog bekjennes. Nå gjelder det å prøve seg, Hva du i nøden gjorde. Når verden ville myrde deg, Om du bekjenne turde. Det er ei kunst å tale nu, Men, arme sjel, hva gjorde du Om livet skulle springe? Hva gjorde du om og det gjaldt Din eiendom å miste? Si, mon du ei fra troen falt Ved slik en lodd å miste? Om du ditt gods beholde fikk Såfremt du dog fra troen gikk, Mon Jesus du bekjente? Merk, hvem som rett på Jesus tror Til skamme ei skal komme. På troen frelsen jo beror, Den styrker alle fromme. Men troen må du fatte rett For ellers bliver du så lett Evindelig bedragen. Her fordres tro, har skriften sagt. Det ord skal evig stande. Men ei til tro du bliver bragt Med lys med løgn og blande. Nei, syndens velde dødes skal. Du frelses ei i annet fall, Slev om du om troen taler. I lengsel titt man setter tro Men dette bør forklares At ei man bygger på den ro Som hver kan vederfares. For skal din lengsel være sann, Du i den hele verden kan Kun Jesus ettertrakte. Men usling, du som lenges mer Kan hende etter verden. Som mest på muld og rikdom ser Og livets usle ferden! Så lenge synden er deg kjær Langtmer enn Jesus Kristus er, Forbannet er din lengsel. En barm uten varig frukt En flyktig ild i sjelen. Som like hastig bliver slukt Det tenker syndetrellen Er troens ekte lengsel, nei Den usle lengsel duger ei Til tro det mere fordres. Den hissige skal blive mild. Forsonlig den hevnfulle. Og den som gikk i lyster vill Og rent forderves skulle. Han skal oppstå fra alskens synd Fra kjødets lyst og verdens dynd. Da tror han rett på Kristus. Den ukyske skal blive ren I gjerning, ord og tanke. Avstå fra last, og vær ei sen! De, som i lyster vanker Har ennå Jesus aldri sett Nei, synden må fornektes rett. Da først du tror på Kristus. Ulydig barn blir lydig nu Når tro i hjertet virkes. Å, arme barn, hva sier du? Kan dette hos deg merkes? Fortørner du din far og mor Å, da for visst du ikke tror På Herren Jesus Kristus.

Det er godt at våre salmer og sanger har blitt kortere. Når vi leser Linderots mange vers, ser vi det blir en del gjentakelser. Men Linderots budskap er like aktuelt i dag. Er du en frigjort kristen, eller har du kun navn av å være frelst, men er åndelig død?

Noe til ettertanke og selvprøvelse.