Startet Luther noe nytt?

Martin Luther (foto ukjent)

Et stort lys rant for den tyske munken Martin Luther på 1500-tallet. Hans åndelige frigjørelse resulterte i ei ny kirke – eller?

Få i Norge kjent så godt til historien om Luther og Den katolske kirke som Carl Fr. Wisløff. Han har skrevet mange bøker om emnet og hatt utallige forelesninger og taler. I Boka «Alvorlig talt» har Lunde forlag samlet noen artikler av Wisløff om ulike emner. Boka starter med en artikkel som heter: «Hva er egentlig det nye i Martin Luthers kristendomsforståelse?»

Mange vil hevde at Luther startet ei ny kirke, men dette vil både Luther selv og Wisløff tale imot. Luther fant tilbake til Bibelens kristendomsforståelse. Han ville ikke bryte med Den katolske kirke, men denne var kommet så langt bort fra Guds ord at Luthers åndelige frigjøring ikke ble tålt. Luther sa at katolikkene mente at han og hans menn falt fra den den gamle kirke og opprettet en ny. Nei, sa Luther. Sannheten er stikk motsatt. Katolsk lære er på mange punkt i strid med Skriften, derfor er det vi som holder oss til Guds ord som er den gamle kirken, hevdet han.

Hva var det så Luther gjenoppdaget og som var blitt borte i den katolske kirke? Wisløff nevner i denne nevnte artikkel helt kort fire av de mest sentrale punkt. Disse kan det være nytte å gjenta. Jeg gjengir her noe forkortet de fire punkt Wisløff nevner i denne artikkelen:

Nåden alene. Budskapet om at Jesus Kristus er død for våre synder og oppreist til vår rettferdiggjørelse. Dette må bli tatt imot ved tro alene, uten noen gjerning eller fortjeneste. Dette gir frelsesvisshet. Luther kjempet for å finne en nådig Gud. Denne visshet om en nådig Gud kunne han ikke finne i Den katolske kirke. Luther fant frelsesvisshet fordi han kunne bygge på noe helt og holdent uavhengig av han selv, hans følelser, gjerninger eller fromhet. Frelsen bygger på at vi i oss selv er syndere, som i Jesus er fullkommen rene og rettferdige.

Skjelne mellom lov og evangelium. Guds lov krever og byr, anklager og dømmer. Loven blir aldri fornøyd med meg. For Guds ansikt blir jeg i meg selv aldri noe annet enn en synder. Evangeliet derimot krever ingen ting. Det bare forkynner, tilsier meg og ber meg tro og stole på det budskap at Jesus Kristus er synderes frelse. Ved rett skjelning mellom lov og evangelium lærer en troens visshet å kjenne: Her får en lys i anfektelsen, som også hører med til troens livsvilkår. Og her lærer en å sette sin lit til Jesus alene.

Skriften alene. Skriften alene skal oppstille trossetninger, og ellers ingen, ikke en gang en engel. Skriften alene er den evangeliske kirkes avgjørende kritiske målestokk. Ingen kirkelig autoritet har myndighet til å bestemme med bindende virkning hva som er kristen sannhet. Guds ord er dommer, det kommer an på hva Guds ord sier.

Kirken er Guds folk. Et barn på syv år vet hva kirken er, nemlig de hellige troende eller de lam som hører hyrdens røst. Kirken er samfunnet av dem som ved troen hører Jesus Kristus til. De kjennes ved at de hører og følger Jesu røst. Denne sanne kirke kjennetegnes ved at evangeliet forkynnes rett og sakramentene forvaltes etter Jesu innstiftelse. Det gammeltestamentlige prestedømme er opphevet. Nå gjelder det alminnelige prestedømmet. Alle kristne er prester (ikke alle er eldste!).