Strev og uro eller hvile

Jesus var ofte på besøk hos søstrene Marta og Maria i Betania.  Søstrene var gjestfri og tok gjerne imot både Jesus og hans 12 disipler.

I Luk 10.38-42 leser vi om et slikt møte og vi skal i denne artikkelen stanse litt for Jesu møte med Marta: «Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»

Jesus og disiplene var på besøk i heimen i Betania. Her møter vi de to søstrene som begge var glade i Jesus, men som her oppførte seg ganske forskjellig. Jeg tror det er et inntrykk som sitter nokså fast hos mange bibellesere at Maria var den gode og rette kristne, mens det sto dårligere til med Marta. Bibelen gir et annet bilde. Det er rett at Maria i denne teksten har valgt den gode del, i kontrast til Marta. Men det er likevel lite som tyder på at ikke også Marta hadde et nært og godt forhold til Jesus.

I denne fortellingen står det om Marta at hun tok imot Jesus i sitt hus, og at hun deretter var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Det er nok ikke bare Marta som kjempet med strev og uro. Vi ser det hos de ufrelste og det er heller ikke ukjent hos Guds folk. Strev og uro med de mange ting er vel nesten blitt en folkesykdom i vårt land. Folk strever og kaver med de mange ting. Gud tror de ikke på, men de stoler på de mange ting og de mange penger. Andre strever med de gode gjerninger og gjør en kjempeinnsats overfor medmennesker, men det blir strev og uro i møte med sykdom og død. De gode gjerninger er ikke noen grunnvoll som holder.

Livet her på jorda er veldig kort imot evigheten som aldri tar slutt. Alle mennesker skal leve evig, enten i himmelen eller i fortapelsen. Og vi har alle en ting til felles, nemlig at alle har syndet og står uten ære for Gud, enten vi tror på ham eller ikke. Vårt store problem som mennesker er at vi ikke innser at vi er fortapt og skyldig overfor Den hellige Gud. Og om vi ser litt av det, så vil vi selv ordne opp. Det er i strid med vår natur og gi opp eget strev, og å ta imot frelsen av bare nåde. Salomo kjempet med dette og spurte: «Hva vinning har mennesket av alt sitt strev, som han plager seg med under solen?» (Fork 1:3) I Ordspråkene svarte han selv: «Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til». (Ord 10:22)

Kjemper du med strev og uro? Da vil jeg innby deg til å slutte å streve i egen kraft. Jesus sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28)

Men også for den som er frelst, ligger det så nært til å begynne å streve og kave i egen kraft. Din gamle natur blir aldri fornøyd med at frelsen er av nåde, at helliggjørelsen er av nåde, at tjenesten er av nåde. Den vil så inderlig gjerne være med å bidra selv.

Derfor blir det kamp i kristenlivet. Når du mislykkes med bibellesning og i bønnelivet. Når du svikter i vitnetjenesten og har så lite nød for de ufrelste. Når evangeliets fantastiske storhet, blir smått i dine øyne. Når synden ser ut til å ha mer makt i livet, enn Jesus. Ja, da kjemper den gamle naturen for at du skal begynne å streve og ta deg sammen for å bli bedre, mer hellig og mer ydmyk. Da lokker han deg til å bli mer åndelig og from enn du er. Så begynner kristenlivet å bli strev og hykleri og du mister synet på Jesus.

Lær av Marta sin søster Maria: «Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» Hva er den gode del? Det er evangeliet om hva Jesus har gjort: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5) Ditt strev kommer for sent. Frelsesverket er fullført. Du skal få hvile i nåden, i det fullbrakte frelsesverk. Også i din tjeneste og din helliggjørelse.