En evighet for alle?

Bibelens lære blir angrepet fra mange ulike hold. Kanskje er vranglæren farligst når den kommer innenfra de kristnes egne rekker.

I siste nummer av misjonsbladet Utsyn (nr.1 2023), er det en artikkel med overskriften «Det store alvoret». Med utgangspunkt i at det i år et 70 år siden Ole Hallesby holdt sin såkalte «helvetestale», intervjues forkynnere og teologer om formidlingen av bibelens budskap om livets to utganger.

En av de som uttaler seg er teologen Jon Romuld Håversen, med fartstid i Laget (NKSS). Han er også medforfatter i boka «Grill en kristen». Det Håversen formidler er oppsiktsvekkende. Han sier at for han «tilsier helheten av Bibelens tekster om fortapelsen at det er snakk om tilintetgjørelse snarere enn evig pine». Videre hevder han at «mennesker som ikke har tatt imot Guds tilgivelse, vil få en proporsjonal straff, men ikke evig straff».

Denne læren kjenner vi igjen fra Jehovas Vitner og fra Adventistene. Den kjente teologen John Stott, som hadde stor tillit i kristne kretser, lærte også en slik tilintetgjørelses, i motsetning til evig fortapelse. Fra Geilo er Jostein Sandsmark en ivrig talsmann for den samme lære, gjennom leserinnlegg i avisen Dagen.

Bibelen sier at vi skal prøve læren på Guds ord. Ikke noe menneske er ufeilbarlig, men det er Guds ord. Derfor har bibeltro kristne avvist tilintetgjørelseslæren som vranglære. Nettopp fordi Guds ord sier noe annet. Det Guds ord sier om livets to utganger, er svært dramatisk, og er bakgrunn for hele vår frelseslære: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

Jesus selv var den som oftest understreket alvoret med å forkaste frelsens budskap. Den som ikke tar imot frelsen, vil gå evig fortapt. Det er en stor smerte å lese de ord som Jesus sier at de skal bli møtt med, som ikke ville tro på Jesus her i livet: «Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.» (Matt 25:41)

Dette er bakgrunnen for at Jesus kom til jord. På grunn av synden, er alle mennesker fortapt. Vi har ingen mulighet til å frelse oss selv. «Det er umulig på grunn av kjødet». Den treenige Gud i himmelen elsker oss mennesker med en evig kjærlighet. Derfor kunne han ikke se på at vi gikk fortapt. Han satte i gang sin redningsaksjon, ved at Jesus kom til jord og sonet våre synder på korset. Da frelsesverket var fullført, ble veien bort fra fortapelse og til himmelen åpnet.

Denne frelse skal ikke vi mennesker streve og kave for å ta imot. Det er helt forgjeves og nytteløst. Nei, «for av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Ef 2:8) Jesus lengter etter at syndere skal komme til han å få nåde, frelse og evig liv i himmelen. Alvoret er at den som ikke tar imot denne frelse, går evig fortapt. Bibelen sier ingenting om at de blir utslettet. Det er en vranglære med røtter fra slangens gift i paradis. Hør ikke på dem som forkynner slikt, sier Guds ord.

Gud er hellig. Ikke noe synd kan være i Hans nærhet. Det fantastiske budskap for synderen, er at synden er sonet. Den som er frelst, har fått et nytt liv – «Kristus vårt liv». Heime i himmelen vil syndenaturen være borte. Vi vil passe inn i Guds hellige og rene himmel, på grunn av Jesus liv og soning for våre synder. Det budskapet må ropes ut, med hjertets jubel!