ImF og tjenestedeling

Indremisjonsforbundet (ImF) har nylig lagt fram et veiledningsdokument angående tjenestedeling i organisasjonen. Det er vemodig å lese.

Biskop Odd Bondevik var i sin tid den eneste biskopen i Norge som mente at Bibelen ikke åpner for kvinnelige prester. Sommeren 1996 tok han studiepermisjon for å lese mer om emnet, og før sommeren var over, hadde han skiftet mening. Nå mente han at bibeltekstene han før sommeren mente var bindende, ikke lenger var bindende for oss i vår tid, men tidsbestemte. Jeg kom til å tenke på denne triste hendelsen, da jeg hørte ledere i ImF presentere dokumentet «Menn og kvinners tjeneste i Indremisjonsforbundet», skrevet av organisasjonens lære- og tilsynsråd.

Generalsekretæren i ImF har som Bondevik, hatt studiepermisjon og gått grundigere inn i bibeltekstene som omtaler dette temaet. Etter dette studiet er han ifølge egne uttalelser, blitt «mindre konservativ» i synet på tjenestedeling. Han går heldigvis ikke så langt som Bondevik, men kursen er den samme. Han og tilsynsrådet anbefaler at kun egnede menn skal være eldste i forsamlingene og ha det «formelt åndelige tilsynet», men:

De vil ikke kalle tjenestedelingsspørsmålet for et testspørsmål på bibeltroskap. Nå omtales saken som et ordningsspørsmål. De aksepterer at det er to syn på saken, uten at det får konsekvenser. Forsamlinger med et annet syn og en annen praksis på kvinnelige eldste og tilsynsmenn, skal fortsatt regne seg som en del av ImF. De vil arbeide for full likestilling på alle andre områder enn de som er nevnt i avsnittet over. Uten at det blir sagt med reine ord, oppleves argumentasjonen som om de føler seg brydd på Guds ords vegne i denne saken.

Vi ser samme mønster som i Den norske kirke. Inntil 1960 var samtlige biskoper, med unntak av en, imot kvinnelige prester. Etter hvert ble flere og flere kvinner prester eller kvinneprest tilhengere. Neste skritt var da å åpne for to syn på saken. Mannlige prester som mente det var galt at kvinner var prester, skulle kunne følge sin samvittighet i samarbeidsspørsmål med kvinnelige kollegaer. Nå er saken snudd på hode. Du får ingen ledende stillinger som kvinneprestmotstander. Hevder du ditt syn, får du en tøff behandling. Det er nok ikke lenge før det blir i Norge som i Sverige, at skal du bli prest, må du være tilhenger av kvinnelige prester.

Den radikale del av bedehusbevegelsen har inntil for 30 år siden vært helt tydelig i denne saken. Tjenestedeling er et viktig lærespørsmål, som vi er bundet i av Guds ord. Det ble tydelig avvist at saken var et ordningsspørsmål der det var greit med ulike syn. Ansatte i organisasjonene skulle ikke ha åndelig fellesskap med kvinnelige prester. De siste årene har imidlertid flere ledere både i ImF og NLM fått et mer liberalt syn på tjenestedeling. Vi er på gli på samme måte som Den norske kirke, bare at vi ligger noen år etter.

Om kristenfolket endrer syn, står Guds ord like fast. «En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.» (1Tim 2:11f) «Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. Men er det noe de vil ha rede på, da skal de spørre sine egne menn hjemme, for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighetssamling. Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er det bare til dere det er nådd? (1Kor 14:34-36)

Det er ikke verken biskop, prest, predikant eller misjonsleder som er autoriteten i lærespørsmål. Den autoriteten ligge helt og fullt i Guds ord. Blir det sprik mellom lederes veiledning og Guds ord, bøyer vi oss for Ordet!