Nattverdforvaltningen på bedehusene er i ferd med å endres. Før var det de bekjennende kristne som delte nattverden. Nå er nattverdfeiringen i forsamlingene blitt mer åpen for alle som møter fram søndag formiddag.
Fri nattverd
Nattverden ble gjort «fri» i Norge i 1913. Før den tid var det kun presten som kunne forrette nattverden. Ludvig Hope og flere andre sentrale kristenledere i NLM og ImF kjempet for at også lekfolket på bedehuset skulle kunne ha nattverdsamlinger uten forrettende prest. Det som var hovedårsakene til denne kampen, var:
1.
Sterkere fokus på nattverden som samfunnsmåltid. Nattverden er for Guds folk og
måltidet skal styrke båndene mellom de kristne. Dette gjøres ikke ved å bli
«matet» av en prest eller pastor, men ved at Guds folk forkynner for hverandre
«dette er Jesus legeme. Dette er Jesu blod». Til et slikt samfunnsmåltid hører
også frie vitnesbyrd, bønn og forbønn.
2.
Innbydelsen må være klar. Nattverden er for de troende, ikke for de som ikke er
frelst. I kirken var det nok å være døpt, for å komme til nattverd. På bedehuset
var nattverden for bekjennende kristne.
3.
Nattverden er et gledesmåltid, ikke et måltid der synden skal ha fokus, men
syndenes forlatelse.
4. Nattverden måtte derfor frigjøres fra absolusjonen. Fram til 1900 var det vanlig praksis at nattverdgjestene først måtte gå til skriftemål før de kunne få nattverd.
Den frie nattverd ble praktisert blant den indre kjerne av bedehusfolket i NLM/ImF. Andre bedehusorganisasjoners medlemmer akseptert ikke fri nattverd og gikk i kirken for å få nattverd. Det var ikke nattverd på stormøter og vanlige offentlige møter på bedehusene. De møtene skulle være for alle, og ufrelste var spesielt velkommen.
Hva nå?
Jeg har summert mine tanker om dette i noen få punkt:
1. For meg er innbydelsen viktigst. Jeg har vært med på nattverd i våre forsamlinger med så utydelig innbydelse at jeg har hatt problemer med å delta. Her er også, etter mitt syn, NLM sin liturgi for svak. Der understrekes det at vi positivt skal si hvem nattverden er for, men at vi ikke skal si hvem nattverden ikke er for. Her er vi i utakt med Guds ord. I forlengelsen av innstiftelsesordene står det at den som kommer til nattverd uten å være frelst, «eter seg til doms». Vi må vokte oss for å innby folk til å komme fram å ete seg til dom! Vi må derfor alltid ta med de to påfølgende versene, der enhver oppfordres til å prøve seg selv (1 Kor 11,27-28), alternativt at vi sier klart fra med egne ord hvem nattverden er for,
I NLMs liturgi innbys det også med ordet fra Luk 14: «Kom for alt er ferdig». Dette bibelverset mener jeg det er feil å bruke i denne sammenhengen. Ordet står i sammenheng med innbydelse til frelse. Nattverden er ikke noe gjenfødelsesmiddel.
2. Hvordan gjør vi det rent praktisk hvis vi likevel skal ha nattverd på slike offentlige utadrettede møter. Skal vi gå fram og bli «matet» eller skal vi sende i benkene? Koronasituasjonen har gjort dette vanskelig, men under normale forhold vil jeg anbefale å sende nattverden i benkene, og samtidig gi klar beskjed om det er helt greit å sende brødet og vinen forbi, om en ikke kan delta. Jeg mener vi mister noe vesentlig ved nattverden når vi ikke får forkynne for hverandre. En mellomløsning kan være at folk kommer frem og setter seg i tur og orden på første benk, og sender til hverandre.
3. Dypping blir frarådet i NLM sine retningslinjer, og det skulle bare mangle. En slik praksis er så langt på siden av den bibelske innstifting som det nesten er mulig. Personlig deltar jeg ikke ved nattverd med dypping.
4. Et viktig element ved nattverden er vitnesbyrd, bønn og forbønn. Noen steder blir ordet gitt fritt etter nattverden, også på søndag formiddagsmøter. Andre steder blir det kuttet ut. Det er ikke lett å få ro og samling om bønn og vitnesbyrd i slike settinger. Mange kvier seg for å gå fram og si noe. Andre ser på klokka, møtet har vart lenge nok som det har!
5. Hvem skal lede nattverden? I prinsippet er nattverden og Ordet lagt til «det allmenne prestedømme». Men i en offentlig forsamling kommer kirketukt og hyrdefunksjonen inn, og derfor skal en offentlig nattverd forvaltes av en av forsamlingens eldste, som ut fra Guds ord er menn med nådegave og tillit. (jfr.pkt 1) Noen forsamlinger har åpnet for at kvinner kan forvalte den offentlige nattverd, nettopp med å henvise til det allmenne prestedømmet. Dette vil jeg sterkt advare mot, og jeg vil fraråde å delta ved offentlig nattverdfeiring ledet av en kvinne.
6. Hva med barna? Jeg mener barn som foreldrene har snakket med på forhånd og forklart hva nattverden er, kan være med til nattverd. Nattverdstunden er en høytidsstund, som vi må vokte oss for å gjøre til «underholdning» for barna. Jeg har selv opplevd og også hørt fra andre om «kaotiske» tilstander ved nattverden. «Dette var gøy. Dette var godt – skal vi gå en gang til?», er utsagn fra barn. Dette må vi vokte oss for.
7. Kompromiss i forsamlingene? Jeg er klar over at mange i NLMs forsamlinger ikke deler min uro. Kanskje kan det være en løsning at en veksler mellom å ha nattverd på den «nye måten» søndag formiddag, og på den tradisjonelle «frie nattverd måten» en vanlig ukekveld en gang i måneden. Noe blir lett borte på veien. Jeg synes vi er i ferd med å miste nattverden som det varme søskenmåltid: «Kom la oss kjærlig vandre Og legge hånd i hånd. Og holde av hverandre I dette trengsels land! Som barn vi være må, På veien ikke stride, Guds engler ved vår side Som søsken med vil gå.» (SB 565 v.3)
Vi
merker i NLM en sterk frikirkelig vind. Det virker som om det radikale
lekmannsarbeidet blir sett på som et «nødsprinsipp» så lenge vi hadde statskirken.
Når vi nå danner egne forsamlinger, vil mange også forlate det tradisjonelle lekmannsarbeidet
og heller organiseres som en frikirke med pastor og gudstjeneste med full
liturgi. Endring av nattverdforvaltningen er en del av denne utviklingen. Jeg
er glad for, og har tro for det radikale lekmannsarbeidet basert på nådegaver,
og ønsker at arbeidet på bedehuset fortsatt skal drives etter de linjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar