Hyrden bære lammet hjem

Et av de fineste bildene Bibelen bruker om forholdet mellom Jesus og den frelste synder, er bildet om Jesus som hyrde og den frelste som sau eller lam.

En av disse tekstene, ble det minnet om på årets regionårsmøte for NLM Sørvest. I Lukas 15 står det om hyrden som hadde hundre sauer og som mistet en av dem. Da står det om hyrden, at han forlater de nitti ni, som ikke trenger til omvendelse, i ørkenen. Så går han ut på leting etter den ene som trenger frelse. Når han finner den, legger han den på skuldrene og bærer den heim.

Bibelen bruker mange bilder for å vise oss hva de innebærer å være et Guds barn. Noen ganger kan det synes som det er en motsetning mellom bildene, men det er det ikke. Det er ingen motsetninger i Guds ord. De ulike bildene gir derimot et utfyllende bilde av forholdet mellom den frelste synder og Jesus.

I det nevnte bildet fra Lukas 15, forkynnes at fra det øyeblikk du blir en kristen, blir du lagt på Jesu skuldre. Han bærer deg hele veien heim, det vil si heim til himmelen. Det er et fantastisk bilde på det å være frelst. I Jes 40,11a sies det på denne flotte måten: «Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem.» «I Herrens hender, der får jeg hvile, der er jeg trygg.»

Andre steder står det om Jesus som hyrden, at han leder sauene sine. Da er sauene i en flokk, som blir ledet av den gode hyrde. Denne sannheten står det om i siste del av verset fra Jesaja: «De får som han lam, skal han lede.» Det samme bildet finner vi også i Salme 23, om hyrden som leder sauen trygt til de grønne enger, til hvilens vann og gjennom dødsskyggens dal.

Den kjente fortellingen om fotsporene i sanden, har vært til trøst for mangt et Guds barn i tunge tider. Fortellingen skildrer to spor på ei sandstrand, Jesus sine og den kristnes fotspor. Noen steder er det imidlertid bare ett spor, og det var i de perioder den kristne var i nød. Han spør derfor Jesus hvorfor Jesus forlot sitt barn akkurat når han hadde det vanskelig. Svaret han fikk var at det var da Jesus bar sitt barn.

Denne fortellingen kan gi god trøst i vanskelige tider. Samtidig er det som de fleste menneskeskapte bilder, haltende. Sannheten er nok at det er i de gode dagene, vi trenger mest å bli båret av Jesus. Da er faren størst, for å begynne å stole på seg selv og få mindre bruk for Jesus. Skal jeg nå fram til himmelen, er jeg avhengig av å bli båret av Jesus hele veien.

Både bildet om hyrden som bærer sauen helt heim, og om hyrden som leder sine saur, er talt til oppmuntring og trøst for Guds barn. Det er stort at Guds ord bruker ulike bilder, for å vise synderen Guds omsorg for sine. «Jeg er i Herrens hender I alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner At Herren er meg nær. Om jeg i dype daler Må gå den tunge vei, Fra himlens høye saler Hans øye følger meg.» (SB 347 v.2)

«Sikker i Jesu armer, Trygg i hans frelserfavn, Finner jeg hjelp i farer, Fristelser, sorg og savn.» (SB 372 v.1a) «Jeg går med Jesus hvor jeg går; Han har meg ved sin side, Han leger meg med sine sår Og hjelper meg å stride. Hvor han sitt fotspor lot, der setter jeg min fot, Om enn meg all ting ille spår – Jeg går med Jesus hvor jeg går.» (SB348 v.5)