Om morgenen lørdag 29. april 1854 sto to rogalendinger i baugen på dampbåten «Prinds Gustav». Det var snø i luften og frisk vind. Mellom to byger fikk de et glimt av Tromsø by som var turens første mål.
Tromsø var på den tid en liten by med ca. 1000 innbyggere, så det var ikke noe mektig syn som møtte de reisende. Turen hadde startet fra Stavanger 17. april og på de tolv dagene turen varte var det mye vind og unormalt kaldt for årstiden. Mennene på tur var 41 år gamle Ole Kallem fra Jørpeland, som nylig hadde flyttet til Vikedal og Erik Lima fra Ålgård som var 28 år gammel. Begge hadde reist noen år som predikanter og var nå utsendinger for et Bibel- og traktatselskap i Stavanger. Etter Kautokeino-opprøret i 1852 kjente haugianerne og brødrevennene i Stavanger ett kall til å spre Guds ord i vår nordligste landsdel. Kallem og Lima ble utstyrt med kasser med Nye Testamenter og andre kristne småskrifter, og flere skulle ettersendes. Lima skulle på turen skrive dagbok, og denne er kilden til denne artikkelen.
Turens første stopp var i Bergen hvor de fikk delta både på et oppbyggelig møte og på kretsmøte for avholdsforeningen. Videre var det en kort stopp i Ålesund og i Kristiansund, før de ankom Trondheim 23. april. Her rakk de aftensang i domkirken og et oppbyggelsesmøte på sen kveldstid. De var i Trondheim til 25. april og fortsatte direkte til Bodø og videre til Tromsø.
På turen nordover var de mye plaget med sjøsyke, så gleden var stor når de endelig var framme i Tromsø. Vel til kai oppsøkte de to biskop Juell for å melde sin ankomst. Allerede søndag 30. april ble det arrangert avholdsmøte i byen hvor Kallem fikk tale. Mandag var det samling hos biskopen for å planlegge den videre turen som skulle vare til starten av oktober. Biskopen advarte de to mot å dele ut bøker gratis. Da var det mange som ville ta imot, for så å selge dem videre og bruke pengene på brennevin, mente han.
Målet for turen var Nord-Troms og Finnmark. Biskopen ville skaffe til veie en båt med et mannskap på to som også kunne være tolk i møte med kvener og samer. Dette ville ta tid, så det ble bestem at Kallem og Lima i mellomtiden skulle ta dampbåten «Wyller» fram og tilbake til Vadsø for å bli kjent og gjerne også selg noen bøker. Turen start 3. mai og første stopp var Hammerfest med snø, storm og sjøsyke underveis. I Hammerfest oppsøkte de presten som mente at folket i denne byen var vel forsynt med testamenter. De nådde Vadsø på kvelden lørdag 6. mai og fikk være med på gudstjenesten dagen etter. Det var få som møtte opp i kirken noe som i hovedsak skyldtes at det var midt i fiskesesongen. Deres inntrykk av folket var at det var mye fattigdom og sansen for det ene nødvendige var «noget sløv».
Etter tre dager i Vadsø dro de til Vardø og her var de til 23. mai. De fikk god kontakt med byens prest og deltok på gudstjenester og oppbyggelige møter. En av dagen fikk de oppleve alkoholens forbannelse. «En flokk Finner drikker Brændeviin af Kopper, tumler omkring, slider, slaass, falder omkuld i en Hob…» Det var virkelig behov både for evangelisk forkynnelse og formaning til avhold. Noen dager før avreise gikk de tom for testamenter og som en følge av det hadde de en hel dag uten oppdrag. «Vi have været unyttige og uvirksome Tjenere» ble notert i dagboka.
Returen vestover gikk fint. De ankom Hammerfest på Kristihimmelfartsdag (25.mai) og fikk være med på gudstjenesten i kirken. Om kvelden hadde de avholdsmøte i skolehuset. Båten gikk fra Hammerfest natt til 26. mai og kom fram til Tromsø klokken fire om ettermiddagen. Kallem møtte noen soldater fra hans hjemplass (antakelig Jørpeland) på kaien og disse hjalp dem å bære bagasje og bokkasser i land.
I Tromsø hadde biskopen skaffet en robåt med seil. Mannskap var læstadianerpredikant Johan Bomstad fra Balsfjord og en av hans naboer ved navn Kjæmpedahl. Før avreise nordover som startet den 31. mai, deltok de på gudstjenesten hvor Kallem fikk gå til nattverd siden han grunnet «forekommende hindringer ikke på længre Tid havde gaaet til Alters». De hadde også kveldsmøter de dagene de var i Tromsø.
Den første etappen nordover gikk til Skjervøy. Skipperen på «Wyller» tilbød dem slep, noe de takket ja til. Men på resten av turen måtte ro og seile. De to første dagene tok de en snartur til Oksefjord i Nordreisa, hvor de hadde møter den ene dagen på kvensk og den andre på norsk. I pinsen (4.-5. juni) deltok de på gudstjenestene og hadde selv tre møter. Den kommende uka delte de seg i to. Kallem dro til Kvænangen, mens Lima hadde samlinger på Lyngseidet, Kåfjord og Havnnes.
Neste etappe gikk fra Skjervøy til Alta. Underveis besøkte de Loppa og Talvik. I Kåfjord i Alta fikk de omvisning i gruvene før de hadde møte om kvelden med 50 til stede. I Alta hadde Lima samlinger på Elvebakken, mens Kallem var i Bossekop. Her fikk Kallem besøke fangene etter Kautokeino-opprøret. Han fikk forkynne Guds ord for dem og så fortsatte Kallem i dagboka:
«Men Gud være lovet, deres Øine ere nu aabnede, og jeg kan ikke udsige den Glæde jeg følte, den Stund jeg fik tale med dem om naaden i Christo. Den unge Dreng, som havde stukket kniven i Lendsmandens Bryst, hans Øine flød i Taarer… at han ved Troen paa Jesum havde faaet Naade, hvilket de andre i den Arrest ogsaa stemmede i med».
24. juni rodde de fra Alta via Komagfjord til Hammerfest i kraftig motvind. De bestemte at Kallem skulle virke i Hammerfest den neste uka, mens de tre andre skulle besøke folk i Repparfjord, Kvalsund, Torskefjord og Revnsnes. På denne turen møtte de mye motstand og ble flere ganger utskjelt for sitt ærende. Dagene var fulle av ulikt program for de reisende. De gikk på husbesøk, hadde oppbyggelig møter og avholdsmøter og de gikk langs veiene og solgte testamenter.
11. juli dro de i samlet flokk fra Hammerfest og kom dagen etter til Havøysund. Her traff de biskop Juul som var på visitasreise i Finnmark. De fikk med seg visitasgudstjenesten dagen etter, før de rodde videre hele natten. Om morgenen var de kommet til Magerøysundet, men var da så trett at de la seg til å sove under åpen himmel. De fortsatte deretter inn Porsangerfjorden og nådde målet for turen, nemlig Kistrand i Porsanger, den 15. juli. Her fikk de være med på en gudstjeneste i kirken. Kirken var så forfallet at de to rogalendingene var redde for at den ville falle sammen i hodene på dem.
Oppholdet i Kistrand varte bare et par dager før de satte kursen mot Tromsø. Første stopp var Repvåg, hvor de måtte stanse et par dager på grunn av for sterk vind. Når vinden løyet, fortsatte de til Havøysund og Hammerfest. I Hammerfst fikk de stiftet en misjonsforening med 20-30 medlemmer. Kallem tok så dampbåten til Tromsø for å hente flere testamenter. De andre tre fortsatte sørvestover og kom til Skjervøy etter ett døgns reise. Her fikk de ei tønne med testamenter tilsendt fra Tromsø og dro videre til Nordreisa, Maursund og Lenangen. Her traff de igjen Kallem som hadde virket på et fiskevær han kalte for «Gjenvær». Fra Lenangen gikk så ferden via Ulsfjord og Karlsøy til Tromsø, med ankomst Tromsø 9. august. Her takket Bomstad og Kjæmpedahl for seg, etter å ha fått sin lønn av biskopen.
Den siste måneden før heimreise brukte Kallem og Lima i Midt- og Sør-Troms. De brukte fire dager til møter og boksalg i forskjellige bygder i Balsfjord, før de dro videre til Målselv 19 august. Resten av måneden hadde de sin virksomhet i Målselv og Sørreisa. En søndag var de på gudstjeneste sammen med presten Welhaven. I dagboka noterte Lima at de syntes presten hadde noen underlige bilder, bl.a. sa han: «Når du i dag kommer ut av kirken da kast din egenrettferdighets kjole på elven, slik at den kan flyte ned i havet og fortæres av havdyrene.»
De dro så videre til Bardu. Her fikk de bud fra Sørreisa om at Kallem var ønsket tilbake dit. Han dro dit via Målselv. Da han kom til Gumpedalen i Sørreisa fikk Kallem tilbud fra et barnløst ektepar om å overta deres gårdsbruk mot visse heftelser. Dette tilbudet takket han ja til, og kort tid etter at han og Lima var tilbake i Rogaland, solgte Ole Kallem garden i Vikedal og flyttet nordover sammen med kona og deres fostersønn. Han ble senere en landskjent predikant og avholdstaler.
Erik Lima dro til
Salangen og Gratangen før han fikk båtskyss over til Ibestad. Her traff han
igjen Ole Kallem. 14. september dro de fra Ibestad til Trondenes og Harstad
hvor de ble noen dager. Kallem tok en dags avstikker for å besøke Kvæfjord. Sommerturneen
til Kallem og Lima gikk nå mot slutten. Avreise fra nord skjedde fra Sandtorg
på Hinnøya 20. september. De reiste med dampskipet «Gyller» og 4. oktober så de
endelig Stavanger. Lima skrev i dagboka: «Veiret er Godt, det gaar hjemad. Vort
Øye og Hjerte er vendt mod syd til Stavanger til Hjemmet. Om Aftenen Kl.9 stige
vi i land i Stavanger inderlig glade ere vi at Herren har ført os hidtil
igjen.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar