Vil du be for oss?

Vi står foran en ny høsttermin. Kanskje er det den siste før Jesus kommer igjen? Alt for mange har ikke tatt imot Jesus som sin frelser. Det er alle Guds barn sitt kall.

Gud har gitt alle kristne et kall. «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» (Mat 28,19) og «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» (2 Kor 5:20) Vi har fått ulike naturgaver og nådegaver, som vi skal bruke for å være med i denne tjenesten. Vi trenger alle å be for og med hverandre. Det er rike løfter knyttet til bønnen. «Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.» (1Joh 5:14f)

I dag kjenner jeg på en trang til å be om forbønn for oss som har fått et kall både fra Gud og mennesker om å forkynne Guds ord. Vi er totalt avhengige av å få et budskap å gå med som Den Hellige Ånd kan bruke til vekkelse, frelse og fornyelse.

Enhver forkynner står i fare for å bli en «lydende malm og en klingende bjelle» (1 Kor 13,1). Vi kan lett bli mer opptatt av hva tilhørerne vil høre, enn hva Gud vil ha sagt. Vi kjenner ofte på menneskefrykt, mer enn Gudsfrykt -noe som kan få oss til å slå av på bibelens budskap. Vi står også i fare for å forkynne mange viktige ting, men glemme det viktigste: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» (1Kor 1:18). Vi kan også lett stole på egne formuleringer, og glemme at vi er totalt avhengige av Den Hellige Ånd. «Må Herrens Ånd ta dekket bort Så syndere kan se At det som er ves Sønnen gjort, Gjør sjelen hvit som sne!» (SB 252 v.6) Så kan forkynneren lett gripes av mismots ånd. Vi leser om de store vekkelser, og ser så lite til frukter av egen forkynnelse.

En av kristenhetens største forkynnere, Paulus, skrev også til menighetene og ba om forbønn: «og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet» (Ef 6:19). «Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud. Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet. For det er for dens skyld jeg er i lenker. Be om at jeg kan åpenbare den [Kristi hemmelighet – evangeliet] ved å tale som jeg bør.» (Kol 4:2-4)

Jesus er den samme i dag som i går. Evangeliet er det samme. Ennå er det nådetid, så folk kan bli frelst. Takk til alle Kristi sendebud til store og små i Norge og i fremmede land! Takk om du også vil huske på oss forkynnere i bønn til Gud.