Frafallen. Dette er et av de mest såre ord jeg vet om. Tenk å ha vært på himmelveien og hatt Jesus som sin venn. Men nå er du på vei mot en evig fortapelse, fordi du falt fra troen på Jesus.
Bibelen gir oss noen eksempler på slike som en periode i livet hadde et rett forhold til Gud, men som senere falt fra. Paulus nevner sin kjære venn Demas, som forlot han fordi han fikk den nåværende verden kjær (2 Tim 4,10).
Kanskje det mest skremmende eksemplet er David sin sønn Salomo. Han ble den mektigste kongen i Israels historie. Han ba Gud om visdom, og fikk det i rikt mål. Han skrev flere bøker i Bibelen, men mot slutten av hans liv, ble han en avgudsdyrker. Salomo tok i sin stormaktstid, flere hedenske koner. Dette var i strid med Guds bud. Resultatet ble at disse konene fikk vende Salomos hjerte bort fra den eneste sanne Gud og til avguder. Han som forkynte for andre: «Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig.» (Ord 16:20), gjorde selv det motsatte. Han begynte å sette sin lit til andre enn Herren.
Asaf ledet sangen i tempelet på kong Davids tid. I en tung periode i livet, mistet han synet på Frelseren, og så på de som ikke var frelst. Han vitner sårt, at det var på liten nær at hans føtter hadde glidd ut. (Salme 73) Han fikk imidlertid et fornyet møte med Jesus, og så hvordan det går med de ufrelste når livet er slutt.
Salmedikteren Brorson sier «Begynt er ikke endt, det må du vite!» Evangelisten Arne Aano sang til ungdommen, men budskapet gjelder også vi eldre: «Hvorfor gikk du bort ifra Jesus, du ungdom som engang var med… Jeg husker du ba meg å våke, men nå er du sovende selv.»
I Norge har vi de siste tiårene sett et frafall uten sidestykke de siste 200 år. Jeg er redd for at mange fikk denne verden kjær og ikke minst tingene i verden. Andre hørte på røstene som lokket en bort fra samlingene om Guds ord. «Vi gjemmer oss på bedehuset», var en boktittel som mange lyttet til. Så glemte de den gamle formaning fra Luther: «Får djevelen ført deg bort fra Ordet, kan han senere føre deg hvor han vil.» Bibelens formaning er ikke til å misforstå: «og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Heb 10:25)
På den siste stor dagen, på den dagen da det er for sent å vende om, skal du enten høre disse ord fra Jesus: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» Eller du får høre: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.» (Matt 25:34 og 41)
Skulle du lese dette, som er av disse som har forlatt Jesus, vil jeg be deg lytte til Jesu hjertespråk: «Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid.» (Jer 3:12) Og i Jes 30,18 sier Jesus: «Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere. Derfor reiser han seg for å vise dere miskunn. For Herren er en rettens Gud. Salige er de som venter på ham!» Inntil Jesus kommer igjen, er det nådetid. «Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter..» (Heb 3:7f)
Velkommen heim!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar