Går det godt til slutt?

Tippoldefar John E. Sandvik var haugianer og et varmt bønnemenneske. Det siste året i sitt liv opplevde han en økonomisk ruin. Går det alltid godt til slutt?

Jeg oppdaget nylig en notis i et nummer av Fædrelandsvennen i 1884. Der sto det omtalt en brann på garden Sandvik i Tysvær. Det var på garden til tippoldefar John Sandvik det brant. John ble født inn i en haugianerheim i 1821, og ble bevart som en kristen gjennom hele livet. Han var med å bygge det første bedehuset i Tysvær på slutten av 1840-tallet, og på garden hadde han en bønnestein som var så flittig brukt, at det var groper i bakken etter knærne hans.

Han hadde fire barn i sitt første ekteskap. Etter å ha levd som enkemann i noen år, giftet han seg i 1871 med ei 22 år yngre dame fra Sjernarøy. Med henne fikk han fem barn i perioden 1872-1884. Yngste barnet ble født i mai og døpt i juni 1884. John var da 63 år, mens kona var 41. Den 11. august hadde sønnen John på fire år, fått tak i ei fyrstikk, og tente på noe høy i et skjul inntil løa. Flammene tok tak og løa med alt høy for kommende vinter, og all redskap, ble slukt av flammene. John hadde ikke forsikring på driftsbygning, og hadde i tillegg et stort lån i banken. Som om ikke det var nok, døde hesten hans året før brannen. Kanskje var det denne katastrofen som knekte helsa hans, for han døde ti måneder senere.

Går det alltid godt til slutt, for den som er en kristen? Det er fortalt om Job i ei hel bok i Bibelen. Han var en rik og gudfryktig mann, som ble hardt rammet av Guds prøvelser gjennom Satan. Men det gikk godt til slutt med Job. Han fikk igjen både helse, ny familie og rikdom. Slik går det ikke med alle kristne, det vitner blant annet de mange martyrer om. Slik gikk det heller ikke med tippoldefar. Som Guds barn er vi her i verden under samme kår som alle andre. Vi rammes av ulykker, sykdom og motgang, slik også de gjør som ikke tror på Jesus.

Stein på Sandvik-garden. Kanskje det var bak denne steinen at tippoldefar

John Eriksen Sandvik hadde sine mange bønnestunder.

Likevel er det en stor forskjell. For den som er frelst, har en Gud og Far som har lovet å gå med sine både i gode og onde dager. Han har ikke lovet at Guds barn skal slippe prøvelser og sykdom, men han har lovet å gå med gjennom dette. Jesaja 43,2: «Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg.» 

Til tross for dette er det en dyrebar sannhet, at det går alltid godt til slutt for den som tror på Jesus. Tippoldefar trodde på Jesus som sin frelser, derfor gikk han til himmelen når han døde. Da er alle bekymringer, økonomiske problem, ulykker, sykdom og depresjoner borte. Og ikke minst, da er all synd borte. I himmelen skal vi være sammen med Jesus og ha det uforståelig godt i en evighet.

Men det går ikke godt for alle til slutt. Mange falske forkynnere, lære at alle blir frelst til slutt. Det sier ikke Guds ord, og Ordet er sannhet. Det er Bibelens alvorlige budskap, at den som ikke her på jord tar imot Jesu soning for sine synder, vil gå evig fortapt. Det kan ha gått veldig bra med livet her på jord, men det ender i katastrofe, hvis du ikke få din sak i orden med Jesus her i tiden.

Det gode budskap fra Bibelen er at Jesus har fullført alt som skal til for at du kan nå himmelen. Han lengter etter å gi deg denne frelse. Du får den ved tro, av bare nåde. Om du tar imot, er du ikke lovet at alt skal gå godt her på jord, men du er lovet at det vil gå godt tilslutt. Velkommen til Jesus i dag.