Forslag om radikal endring av NLM

Fra rådsmøtet 2017 (foto nlm.no FB)

Hovedstyret til NLM fremmer i disse dager et radikalt forslag til endring av organisasjonens struktur. Både rådsmøtet og hovedstyret foreslås nedlagt og erstattet av nye organ. Forslaget skal behandles av rådsmøtet i november.

Dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur i NLM» er utarbeidet av ei gruppe nedsatt av generalsekretæren. Etter gruppens framlegg, har hovedstyret (HS) gjort en del justeringer. Nå legges dokumentet fram for rådsmøtet, som eneste sak til behandling. Dokumentet er offentlig og tilgjengelig på NLMs heimeside (nlm.no).

Jeg vil i denne artikkelen ta frem punkt jeg støtter, og ting jeg ikke kan gi min tilslutning til. Det blir nok mest av siste kategori. Det gjør også at jeg ikke kan anbefale dette forslaget, uten betydelige endringer. Det følgende er en første reaksjon etter gjennomlesning. Jeg skal selv være med å behandle dokumentet på NLMs rådsmøte.

Tjenestedeling
I 1991 gjorde NLMs generalforsamling (GF) et tydelig vedtak om at Bibelen taler klart om en tjenestedeling mellom menn og kvinner. Dokumentet holder fast ved tjenestedelingsprinsippet, noe jeg er glad for. Samtidig svekkes argumentasjonen. Om noen bibeltekster sies det at det «gir seg ikke selv» at konklusjonen blir tjenestedeling. Om andre bibeltekster sies det at tekstene har «ført til konklusjonen om at bare menn ha et særskilt hyrde- og læreansvar».

I dokumentet foreslås et klart skille mellom åndelig tilsynsansvar og lederoppgaver inne strategi, administrasjon og ledelse. Derfor foreslås det at kvinner får tilgang til alle styrer, råd og stillinger, bortsett fra noen omorganiserte og nye «eldsteråd», og noen ytterst får stillinger.

Fra 900 til 25. Inntil 1997 besto i prinsippet GF av valgte lokale eldste. Det var nesten 900 utsendinger, slik at forsamlingen etter manges syn var lite egnet til en forsvarlig behandling av hyrde- og læresaker. Det har gjennom hele NLMs historie vært uenighet om kvinners stemmerett i GF, men inntil 1997 har det ikke vært stort nok flertall for å kunne endre dette. I 1997 toppet striden seg med et kompromiss. Da ble det vedtatt at øverste myndighet i hyrde- og læresaker flyttes fra GF til rådsmøtet, hvor også hovedstyret er representert. Rådsmøtet består av 60-70 valgte medlemmer fra regionene, samt HS. Dette var en mer håndterlig forsamlingsstørrelse. Etter 1997 ble denne nye rådsmøtefunksjonen så godt som satt til side og ble lite brukt til det som det var tenkt. Nå foreslås det at også rådsmøtet skal legges ned og erstattes av et nytt «eldstråd» bestående av 25 personer.

Videre foreslår dokumentet at antall stillinger med «hyrde og læreansvar» reduseres ytterligere. Etter 1991 har HS med jevne mellomrom redusert antall stillinger med hyrde- og læreansvar betydelig. Nå skjæres det enda mer i disse stillingene. På misjonsfeltene er det ikke lenger noen ledere som har hyrdefunksjon. Jeg mener at det er behov for å øke antallet hyrdestillinger ved hovedkontoret og på misjonsmarkene, ikke å redusere dem ytterligere.

Det kan også nevnes at i den nasjonale tilsynssynoden, er det ikke tatt hensyn til regionenes størrelse. Region sørvest som er nesten 40 % av organisasjonen, er likt representert som f.eks Region nord, som har få misjonsvenner og foreninger. Det oppleves udemokratisk.

Bak alt dette merkes et svært sterkt press om å få endret tjenestedelingsprinsippet. Istedenfor å endre prinsippet, tynnes det nå ut så mye, at jeg oppfatter at vi sitter igjen med et prinsipp, nesten uten konsekvenser. Jeg tror heller ikke dette vil stanse presset om likestilling. Etter få år vil vi nok møte press om å få kvinner også i tilsynsrådene. Jeg vil advare mot denne utviklingen.

Eldstefunksjon

Bak dette dokumentet ligger et ønske om å styrke det åndelige lederskapet. Det er et ønske jeg deler. Mye av det som sies om dette er bra, selv om jeg nok synes noen av konklusjonene peker i en retning der en svekker vekkelseslinja og lekmannslinja som NLM har representert, og mer i retning av frikirketenkning.

De praktiske konsekvenser på landsplan, og delvis på regionalplan, blir at eldstefunksjonen svekkes. På landsplan er det nå HS og rådsmøtet som har denne funksjonen. I det nye forslaget legges begge disse organ ned. HS erstattes av et sentralstyre hvor kvinner er valgbare (med unntak av formann) og et nasjonalt tilsynsråd på fem personer, inkludert generalsekretær. Rådsmøtet erstattes av en tilsynssynode bestående av det nasjonale tilsynsråd og regionenes tilsynsråd.  Dermed er organisasjonstenkningen snudd opp ned i hyrde- og læresaker. Inntil nå er det ei større lokal ledergruppe (rådsmøtet) og HS som har et samlet øverst ansvar. Nå blir det ei lita gruppe som får svært stor myndighet. Tilsynssynoden får nå myndigheten rådsmøtet til nå har hatt. Det vil si at hvis det fremmes et forsalg om at tjenestedelingsprinsippet skal oppheves, eller at NLM skal åpne for homofilt praktiserende, er det ei lita gruppe på 25 personer som skal avgjøre dette.

På regionalt plan foreslås det å åpne for kvinner i alle funksjoner i regionstyret. I tillegg skal det være et regionalt tilsynsråd bestående av tre menn, inkludert regionleder. Dette organet skal ha det overordnede tilsynsansvar overfor de lokale foreninger og forsamlinger. Når dette tilsynsrådet blir et organ utenom regionsstyret, frykter jeg for at det lett blir et lite brukt organ. Det sies like ut at dette organet (kun) skal ha minst ett møte i året. Dermed har en oppnådd å få åpne regionstyrefomannsvervet for kvinner, og at en i stedet får et lite brukt «eldsteråd» for å demonstrere at tjenestedelingsprinsippet ivaretas.

Personlig ønsker jeg ikke et slikt markert skille mellom hyrde og læresaker og administrasjon og personalsaker, slik det legges opp til i forslaget. Også administrasjonssaker innebærer lære og tilsyn. Mitt forslag er derfor å beholde HS som både administrativt og åndelig øverste styre mellom GF. Tilsynsfunksjonen regionalt bør ligge på regionstyrets formann, nestformann og regionleder. Rådsmøtet bør også beholdes slik det nå er sammensatt, og dets funksjoner og ansvar styrkes.

Det som sies om det lokale arbeidet, støtter jeg i hovedsak, men jeg ønsker mindre fokus på pastorer. Der det likevel er pastor, må han ikke være alene som eldste. Da må det være et eget tilsynsråd i tillegg. Jeg ønsker også mindre fokus på liturgi. HS sitt vedtatte dokument med anbefalte liturgier, går etter mitt syn alt for langt i «kirkelig» retning. Vi bør ta vare på vår nådegaveprofil, med «minst mulig faste former».

Forkynnelsens plass

Den omreisende forkynners plass og synet på vekkelsesforkynnelsen, svekkes etter mitt syn i dokumentet. Det understrekes av forkynnelsen er avgjørende i menighetens liv, og det er bra. Den omreisende forkynners samlende funksjon og åndelige veilederansvar gjennom forkynnelse og sjelesorg svekkes. Selv om det i ett par setninger sies at det fortsatt vil være behov for omreisende forkynnere, møteserier og bibeluker. Men disse knyttes først og fremst opp mot steder uten egen organisert forsamling/menighet.

Nå er hovedfokuset på pastorer, og det understrekes til og med at «de fleste ansatte i forkynnertjeneste og områdearbeid bør ha en del av stillingen knyttet til et fellesskap eller menighet.» NLM har til nå definert seg som en forkynnerbevegelse, med sikte på vekkelse. Nå er dette i ferd med å legges om. Jeg er langt fra sikkert at en slik omlegging vil tjene vårt kall.

Sentralisering

NLM er en svært sentralstyrt misjonsorganisasjon. Dette forslaget forsterker dette ytterligere. Det legges mer «makt» på færre hender. GF sin hyrdefunksjon, der hele landet var representert i stort antall, ble avviklet i 1997. Nå har rådsmøtet en brei og representativ sammensetning, som det øverste organ i hyrde- og læresaker. Nå legges også det ned. Dermed sitter vi igjen med noen få personer med for mye makt.

GF har tidligere avvist en organisering der regionleder har leder NLM Norge som sin nærmeste overordnede. Nå er det regionstyrets formann som innehar denne funksjonen. Nå fremmer HS dette forslaget på nytt. Et forslag som etter mitt syn er problematisk rent administrativt, og i tillegg et markert steg i sentraliserende retning. Jeg har selv som kretssekretær opplevd at kretsen var uenig med HS i et organisatorisk spørsmål. Det ville vært håpløst for meg da å være HS sin mann i kretsen, og ikke kretsstyrets mann overfor HS, slik det vil bli hvis leder NLM Norge har personalansvaret. Dette forslaget må etter mitt syn avvises.

Videre behandling

Det framlagte dokumentet legges fram til høring for rådsmøtet. Det presiseres at det er opp til HS hvordan den videre behandling vil bli. Men ved gjeldende struktur, må et endelig vedtak ligge i rådsmøtet og ikke i HS eller GF. Det er rådsmøtet sammen med HS, som er øverste myndighet i læresaker. Dette dokumentet er i høyeste grad en slik sak.