Lars Levi Læstadius
Fra midten av 1950-tallet opplevde den gren av
læstadianismen som kalles «De førstefødte», en alvorlig lærestrid som endte i
splittelse. I Sverige rundt 1965 og i Kjøllefjord i 1970.
Uroen startet blant predikanter i Sverige, men
forgreinet seg også til Finland og Norge. I Kjøllefjord ble resultatet at
forsamlingen ble delt i to. Jeg har i en tidligere artikkel, skrevet om da
læstadianismen kom til Lebesby kommune. (Se link nederst i denne artikkelen)
Allerede mot slutten av 1860-tallet kom de første
læstadianske forkynnerne til Kjøllefjord. De kom fra Lyngen. I 1876 flyttet
Edvard Johan Akselsen til Brenngam ved Kjøllefjord og ble kommunens første egne
læstadianske predikant. Han virket mest i bygdene innover i Laksefjorden. Etter
at den læstadianske forsamling ble splittet i ulike grener, hadde flere
retninger fotfeste i Lebesby, men de fleste sluttet seg til Alta-retningen.
I 1924 inviterte Nils Eilert Nilsen Lund predikanter
fra Ofoten, som tilhørte retningen De førstefødte til Kjøllefjord. Mange fulgte
Nils Eilert over i denne retningen etter det besøket, og De førstefødte tok
etter hvert over som den dominerende retning i Lebesby kommune. Svigersønnen
til Nils Eilert sin søster, ble leder for De førstefødte i Kjøllefjord og
Vest-Finnmark. Han het Thoralf Fridtjof Jensen.
Kjøllefjord gamle kirke (1738-1944)
Thoralf Jensen (1896-1984) var en høyt aktet og
respektert leder og forkynner blant De førstefødte i Finnmark, men han skulle etter
et langt liv, oppleve å bli utstøtt av sin egen forsamling. Hendelsesforløpet og
årsaken til denne splittelsen har jeg i hovedsak hentet fra den svenskspråklige
boka «Den andliga styrelsens skiften i Den förstfödda laestadianska
församlingen i Sveriges lappmark». Boken ble utgitt i Finland i 1976 av en
rekke medlemmer av «det utstøtte parti».
I en nettkommentar på Facebook bli boka karakterisert
slik: «Det er et anklageskrift fra de som mente man hadde blitt for liberal i
vestlæstadianismen/førstefødteretningen.» Boka gir likevel et nyttig innsyn i
hendelsene.
Ledende læstadianere som overtok etter
Lars Levi Læstadius når han døde
En revidert
huspostill
Like etter andre verdenskrig skapte utviklingen blant
De førstefødte i Amerika en viss uro hos noen av predikantene på Nordkalotten. Denne
uroen spredt seg også til Sverige og ble forsterket da prosten Per Boreman gav
ut en revidert utgave av Læstadius sin huspostill, med mange merknader til
tekstene. Postillen het «Evangeliepostilla av L. L. Læstadius».
Denne reviderte postillen var en forkortet utgave av
den originale postillen av Læstadius. Boreman samlet 84 taler av Læstadius. Han
ble anklaget for å ha tatt ut ord som han syntes var for grove i Læstadius sin originalutgave.
Han hadde ikke bare kuttet ned på antall taler, men også forkortet de enkelte
talene. I tillegg var altså boken utstyrt med et omfattende tillegg med «ordforklaringer»,
der han ble anklaget for å gi en ny tolkning av Læstadius sin lære. Videre ble
Boreman anklaget for å gjøre Læstadius sitt kirkesyn langt mer kirkelig, enn
Læstadius sin påståtte lekmannsprofil.
Den nye postillen ble hjertelig mottatt av ledelsen
for De førstefødte i Gällivare, med tilslutning av et stort flertall av
predikantene. En kjent norsk predikant, Ole Fredriksen, skrev i et brev til
Thoralf Jensen i oktober 1970 at «jeg må si at det er en dyrebar bok, full som
den er av Ånn og sanhet.» Thoralf Jensen hadde i sitt brev kommet med kritiske
bemerkninger til den nye postillen. Mindretallet som ikke kunne akseptere Boremans
postill kalte flertallet for «det boremanske partiet» og uttalte at «det finns
ingen salighet i det bormanska partiet».
«Moderne
kristendom»
Et annet hovedpunkt som splittet de to gruppene, var
det mindretallet kalte for «synet på en modernara kristendom». Flertallet blant
De førstefødte var blitt noe friere i forholdet til den ytre kristne
livsførsel, noe mindretallet reagerte kraftig imot.
De anklaget flertallet for at «verdens form ble
rådende, d.v.s. utsmykning i form av bilder, blomster og klær ble tillatt.
Kvinnene forlot forkledet og begynte å bruke korte kjoler m.m. Mannen skaffet
seg moderne hatter og hvite skjorter, med predikantene i spissen. Orglene ble
tatt inn i heimen for å kvikke opp andakten. Radio og senere til og med TV ble
vanlig i kristne heimer… Selv lotteri, idrett m.m. til og med på søndagene blev
alminnelig i forsamlingene.» (OS oversatt)
Kirken i Karesuando hvor Læstadius sto i store vekkelser
Brudd mellom
fløyene
Brytningene mellom de to fløyene økte ut over
1960-tallet. Flertallet krevde at mindretallet skulle slutte med sitt
«partivesen», mens mindretallet arbeidet for forsoning under forutsetning av at
flertallet la om kursen på de to over nevnte punkt. Under julesamlingen i
Gällivare i 1964, ble det sendt brev til forsamlingene på Nordkalotten, der en
av mindretallets predikanter ble «lyst i bann».
Nyttårshelgen 1964/65 holdt flere av mindretallets
predikanter samling i Tjautjasjaur i Kiruna. Da kom en delegasjon fra
flertallet, og arrangerte samling i samme by. Splittelsen var et faktum, og de
to partene anerkjente ikke hverandre som sanne kristne. De fleste predikanter
og forsamlinger fulgte flertallet og forble tro mot ledelsen i Gällivare. I
Finland gikk det likedan, men en liten flokk gikk sammen med mindretallet. Rundt
1975 hadde mindretallet forsamlinger i minst 11 ulike byer i Finland, og seks
predikanter som besøkte disse.
Thoralf Fridtjof Jensen
Forsamlingen i Kjøllefjord
deles
Splittelsen i Sverige kom etter hvert også forsamlingen
i Kjøllefjord for øret. Det kom brev fra Gällivare i julehelga 1969 med sterke
advarsler mot partivesenet og alvorlige anklager mot lederen i Kjøllefjord, Thoralf
Jensen. Samtidig fikk flokken i Kjøllefjord feilaktig høre at det kun var 2-3
personer i Sverige som hadde brutt med lederne i Gällivare. Thoralf Jensen var
blant dem som delte syn med mindretallet. Flertallet i forsamlingen han ledet,
forblev imidlertid tro mot Gällivare og disse begynte å undergrave Jensens
lederskap.
Under en samling tidlig på nyåret 1970, tok flertallet
et oppgjør med gamle Thoralf Jensen. Han satt sammen med noen andre «ved
bordet» på bedehuset deres i Kjøllefjord. Da kom flere i forsamlingen fram til
bordet og sa til Jensen: «Hva har du her å gjøre, gå først til Lappmarken og «gör
bättring»». Etter dette ble det umulig å samles i samme bedehus, og en flokk på
om lag 35 voksne og deres barn ble utestengt fra bedehuset, inkludert lederen
Thoralf Jensen.
Ikke lenge etter fikk Thoralf Jensen telefon fra en av
lederne av mindretallet i Sverige. Han kunne informere Thoralf om at det ikke
bare var 2-3 som hadde brutt ut, men at det var mange forsamlinger i Sverige
som støttet mindretallet. Brev ble utvekslet mellom Jensen og mindretallet i
Sverige. Ikke lenge etter, reiste Jensen til Kiruna for å treffe sine
likesinnede i Sverige. Han var da blitt 74 år gammel.
«Vid Järnvägsstationen hade den norska åldringen tårar
i ögonen då han mötte och omfamnade de svenska predikanterna, vilka hade kommit
för att möta dem». Samværet med de svenske mindretalls predikantene gjorde
Thoralf godt, og flere av dem var i ettertid ofte på besøk i Kjøllefjord og
hadde forsamling i den utstøtte menigheten.
I andre etasje i dette huset, hadde Thoralf Jensen og han gruppe,
samlingene sine etter splittelsen.
Disse hadde den første tiden etter splittelsen, sine
samlinger i kjelleren heime hos Thoralf Jensen. Senere fikk de sitt eget
bedehus. Rundt 1975 var det tre predikanter i «Jensens forsamling» i
Kjøllefjord.
Signe og Thoralf Jensen
Bakgrunn for
Thoralf Jensens brudd
Hva var årsaken til at Thoralf Jensen brøt med
modermenigheten i Gällivare? Jensen var bekymret for predikanten Nils
Guttormsens forkynnelse. Dette tok han først opp med Guttormsen i et brev
datert 1. april 1968, men nådde ikke fram. Han skrev derfor brev til lederen
for De førstefødte, Gunnar Jönsson, men nådde heller ikke fram hos ham. Tvert
imot ble han beskyldt for å komme med falske beskyldninger.
I et svarbrev datert 31. januar 1969, skrev Thoralf at
han også var blitt skuffet over Gunnar Jönnson. «Første gang jeg ble skuffet
var på Kunes. Vi satt og ventet på skyss til Porsanger da Jens Pedersen spurte
om de tre brød som omtales i Lukas 11,5. Da ble han avfeiet med ordene: «Vi i
Sverige har ikke funnet at det har noen åndelig betydning.», underforstått, «vi her på denne siden har ikke noe med å
tenke!» Diktat fra Sverige opprørte den gamle predikanten.
Etter dette ble Thoralf Jensen beskyldt for å være
partimann. I et brev til forsamlingen i Kjøllefjord fra lederne i Sverige,
sendt i pinsen 1969, ble Thoralf Jensen stemplet for å ha kommet med falsk
anklager. Reaksjonene ble sterke, og ble forsterket av et nytt brev fra
juleforsamlingen i Gällivare 1969. I dette brevet ble han bannlyst og all omgang
med den bannlyste ble forbudt. Påbudet ble nøye fulgt opp av flertallet i
Kjøllefjord.
På internett ligger en samling brev fra brevvekslingen mellom Thoralf Jensen
og flere av de førstesfødte predikantene. Her er slutten på ett av brevene.
Thoralf Jensen og hans venner var etter dette takknemlig
for støtten fra utbryterne i Sverige. I et brev datert 28.3.1970 skrev han,
sammen med Jakop Axelsen, August Krågh og Hans Danielsen en varm takk for støtte,
i et brev de hadde mottatt. Videre skrev de at de av hjertet takker Gud fordi de
har fått se hvorledes ødeleggelsens vederstyggelighet er kommet på hellig
grunn. Videre: Vi kan ikke legge ned de åndelige våpen selv om dragen viser
tenner, men det gjelder for oss å bruke rene våpen, og ikke gripe til så
urenslige saker som løgn og underfundighet…. Vi har ikke byttet kristendom,
avsluttet de fire utbryterne.
Mindretallets gruppe kalte seg for "Den opprinnelige apostoliske lutherske førstefødtes
forsamling i Kjøllefjord". Lauri Koistinen fra Tampere i Finland tilhørte mindretallet.
I 1973 gav han ut dette heftet med brev og artikler om splittelsen.
Her er blant annet tre brev fra Thoralf Jensen
Sener på året skrev Thoralf Jensen på vegne av utbryterne i Kjøllefjord, et lite hefte der han begrunner splittelsen. Heftet heter «Et anskrik». Her sammenligner han ledelsen blant «de førstefødte» i Gällivare med paven i Rom. Han oppfordrer også medlemmene i den andre gruppen til å tenke nøye over situasjonen før det blir for sent. En av Jensens predikantbrødre, som ikke brøt med Gällivar, Ole Fredriksen, svarer Jensen i et brev. Her skriver han bl.a at alle som vil, «ser hesthoven, bak de gode ord» som Jensen skrev i «Et anskrik». Han oppfordrer Jensen til å «gjøre bedring».
Etter at Thoralf Jensen og de eldste i flokken i Kjøllefjord
gikk bort, har utbryterforsamlingen stadig minket i antall. Nå er det kun noen
eldre igjen. Disse har ikke egne samlinger. Flertallsforsamlingen i Kjøllefjord
er imidlertid godt oppegående, og mange samles under deres forsamlinger.
1700 var til stede da det nye bedehuset til De førstefødte i Gällivare
ble innviet i 2010.
Litt om De
førstefødte
«De Førstefødte har i dag sitt tyngdepunkt i Ofoten og
Lofoten, men der er også forsamlinger i Finnmark, Troms, Nordland og
Nord-Trøndelag, samt i byene Trondheim, Oslo, Bergen og Porsgrunn. Utenfor
Norge finner man forsamlinger i Sverige, Finland, Danmark, England, USA og
Canada. I Amerika har de Førstefødte etablert seg som et selvstendig
kirkesamfunn, The Old Apostolic Lutheran Church.
Tanken om Moderforsamlingen spiller fortsatt en viktig
rolle for de Førstefødte. Samlingene som holdes hvert år i Gällivare ved
juletider er svært viktige. Der samles predikantrådet og man avgjør spørsmål om
predikantutsendelser og tar opp læremessige og praktiske spørsmål som fra
oppstår i forsamlingsarbeidet.» (Roald E. Kristiansen)
Lars Levi Læstadius
Flere artikler om
læstadianismen finner du her:
Et portrett av Lars Lev Læstadius
Læstadianerne - hvem er de?
Læstadianerne sett sørfra - med Lars Oftedals øyne
Læstadianerne - hvem er de?
Læstadianerne sett sørfra - med Lars Oftedals øyne
Kilder
Levi Älvgen: Den andliga styrelsens skiften i Den
förstfödda laestadianska församlingen i Sveriges lappmark
Roald E. Kristiansen: Læstadianske fraksjoner og
retninger (kvenskintitutt.no)
Olaf Havdal: Læstadianene. Fra Nordkalottens
kirkehistorie
Adrian Wennström: Lars Levi Læstadius
Andreas Markusson: Han som kjempet mot møtrket
Elisabeth Curtelius: Lars Levi Læstadius. En
nykterhetskämpe i höga norden
Thor Fremmegård: Særtrekk ved læstadianismen som
vekkelsesbevegelse (Artikkel 1996)
Thor Fremmegård: Utviklingstrekk i læstadiansk
forkynnelse
Roald E. Kristiansen: Læstadianismen: fremvekst og
utbredelse
Peder Nyvold: Avhandling: Ja eller nei til gjengifte
(1986)
Andreas Esbensen: Skilsmissestriden (1987)
Erling Saltnes: Noen tanker i tilknytning til Peder
Nyvolds avhandling om skilsmisse og gjengifte
G. Sandberg: Fra Sydvaranger (Luthersk ugeskrift 1879)
Erik Johnsen m.fl.: Taler hefte II (1931)
Lars Levi Læstadius: Kirke-postille (A. Brune)
Per R. M. Berg: Nils Chr. Vibe Stockfleth
Terje Forsberg: De forvillede i troen?
Idar Kristiansen: Korstog mot Kautokeino
Warren H. Hepokoski: The Laestadian Movement
koistinen.se
Koistinen/Mäkelä: Minnestal ved predikant Levi Älvgrens
begravning
Thoralf Jensen sen: Et anskrik
Ole Fredriksen: Brev til Thoralf Jensen sen
geni.com
På Norsktoppen
nsd.se
8 kommentarer:
Veldig interessant innlegg om splittelsen i Kjøllefjord. Jeg har selv brukt litt tid på å sette meg inn i hva den handlet om, og din framstilling er veldig god. I et lite skriv som heter "Et Anskrik" (det ble trykket i 1970), skrevet av Jensen og tilhengerne, får man ytterligere innblikk i hva det handlet om. I minneordet etter Levi Älvgren (død 1980) får man også innblikk i utviklingen i Sverige på 1970-tallet. "Levi-gruppen" synes for øvrig å leve videre i Finland, men har få tilhengere i Sverige. I Norge det nok ingen igjen nå, som du antyder.
Takk for kommentar. Vet du om heftet til Jensen "Et Anskrik" er tilgjengelig? Det hadde vært interessant å lese.
Jeg har heftet i pdf jeg kan sende deg på e-post, hvis du er interessert. Kanskje du kan hjelpe meg med tre interessante tekster du har på referanselisten: Peder Nyvold: Avhandling: Ja eller nei til gjengifte (1986), Andreas Esbensen: Skilsmissestriden (1987) og Erling Saltnes: Noen tanker i tilknytning til Peder Nyvolds avhandling om skilsmisse og gjengifte.
Takker så mye. Jeg er interessert i PDF utgaven av heftet. Fint om du kan sende meg det på Mail ove.sandvik@gmail.com. Jeg har de artiklene du nevner og kan sende dem til deg. Hilsen Ove
Vemodig å lese om min bestefar (farfar) Ole Fredriksen. Godt å tenkte på at han ikke er glemt ❤️ mvh Wenche Fredriksen
Ole Fredriksen husker jeg godt. Det var et nært forhold med Kuraas familien i Narvik.
Husker Ole støpte et aluminiums redskap som vi brukte ved utbeining av bacon sider.
Har endel bilder av Ole Fredriksen og kona.
Mvh Kjell Kuraas
Men det som skrives her er mye som ikke stemmer.
Var i Kjøllefjord 1972 og så og hørte hva som hadde skjedd. Det er veldig beklagelig og det er nåde for alle som har gått seg vill.
Takk for tilbakemelding. Er interessert i hva som konkret er feil i artikkelen. Viktig at sannheten kommer fram. Legg gjerne inn merknader i kommentarfeltet eller direkte til meg på Mail ove.sandvik@gmail.com
Legg inn en kommentar