Trygve Bjerkrheim - skald og redaktør

Trygve Bjerkrheim 1994

Trygve Alvgeir Bjerkrheim var den mest kjente kristne sangforfatter i Norge det siste århundre. Han har skrevet mer enn 15 000 dikt.

«Gledens dag: Barn nr. 8: Trygve» slik er overskriften i Tønnes Bjerkrheim si dagbok 26. august 1904. Tønnes var Trygve Bjerkrheims far, og han skrev dagbok det meste av sitt liv. Tønnes si kone het Abigael. Dagboknotatet denne dagen fortsatte:

«Atter en gledens dag for mitt hjem. Abigael nedkom nemlig med et velskabt guttebarn, nr.8, og nr.4 av gutter. Det gikk så usigelig vel. Alltid når sligt ventes, fyldes en med vemodige tanker, en kan ikke vide hvorledes det vil gå. Vi havde bedet meget til Gud om et heldigt udfald, og mange venner var også med. Det viste seg at Gud hører sine, og at Guds kraftige armer var med.

Ja, tenk, nu 8 børn! Kjære Gud, vi må få være sammen hos dig i evighed. Vår bønn er: Lad alle bli sande børn av Dig, og han har lovet at jeg og mitt hus skal bli frelst! Pris skje Gud. Så anbefaler vi også dette barnet til Dig.»

Trygve Bjerkrheim som ung (foto: bjerkrheim.no)

Barndom i Bjerkreim og Høland

Trygve vokste opp på en storgard i Bjerkreim. Både farfaren og oldefaren var lensmenn i Bjerkreim, og faren var bonde og handelsmann og aktiv i politikken. I 1898 ble Trygves mor en kristen, og det ble starten på en stor vekkelse i bygda. Vekkelsen vart over lang tid, og 13. november 1900 ble også fritenkeren Tønnes Bjerkrheim frelst. Dermed fikk Trygve vokse opp i en kristen heim, hvor mange predikanter bodde når de hadde sitt virke i bygda. 

Trygves lærer på skolen var farens beste venn Gitle Birkrem. En av Gitles sønner het Tor (Tord). Han var ett år eldre enn Trygve, men de var gode lekekamerater. Da Tor var ni år, ble han syk og døde. Dette var Trygve Bjerkrheims første møte med døden, forteller han i ei portrettbok. Trygve fikk være med faren til stedet hvor Tor lå i kista, og fikk se han «blek på båre».

Garden i Bjerkreim annonseres til salgs.

Aftenbladet 18. august 1913

I 1913 solgte Abigael og Tønnes Bjerkrheim garden sin og flyttet til Høland. De hadde nå 11 barn, og ni av disse ble med på flyttelasset. De to eldste ble ikke med østover. Den eldste var dattera Gudrun. Hun var blitt gift med Arne Gjedrem, og fortsatte å bo i Bjerkreim. Nummer to, Torleiv, var emigrert til Amerika.

I tillegg til de 11 barna Abigael og Tønnes hadde, hadde også Tønnes en sønn fra tidlig ungdom. Som 17 åring ble han far til Bertin. Guttens mor var ei jente fra Helleland. Bertin tilhørte «Samfunnet» og emigrerte til Amerika som ungdom. Han kom tilbake til Helleland som gammel mann og bodde da på Efteland til sin død. Han var ugift.

Da Trygve var 14 år gammel og ferdig med folkeskolen, begynte han på middelskolen i nabobygda Aurskog. Denne skolen hadde ikke eksamensrett, så eksamen ble avlagt som privatist på Hegdehaugen skole i Kristiania.

Redaktøren (foto: rogalyd.no)

Til Fjellhaug

I 1920 begynte Trygve på Fjellhaug Ungdomsskole i Oslo. Etter et år på denne skolen, fortsatte han på Kristelig Gymnasium i Oslo, men fortsatte å bo på Fjellhaug. På KG tok han latinlinjen. Etter gymnaset tok han til med studier av språk, men opplevde at dette ikke var hans vei. Etter to års studier hoppet han av og gikk over til å studere teologi.

Trygve Bjerkrheim overtok som redaktør av Utsyn (Kineseren)

etter Oscar Handeland (t.h.) i 1936

I 1971 overlot han roret til Asbjørn Kvalbein

Mot slutten av teologistudiet fikk Trygve Bjerkrheim spørsmål om å begynne som lærer på Fjellhaug misjonsskole, noe han takket ja til. De første årene var han både lærer og husfar. I 1936 fikk han en ny utfordring. Han ble ansatt som redaktør av misjonsbladet «Kineseren» som senere skiftet navn til «Utsyn». Han overtok etter Oscar Handeland.

Dette diktet sto i Utsyn 13. mai 1945

Han fortsatt som redaktør i hele 35 år. Hele veien hadde han også litt undervisning på Fjellhaug. Han og kona Thea Karine, født Maudal, bodde på Fjellhaug hele denne perioden, men da han ble pensjonist i 1972, flyttet de til en leilighet like i nærheten.

Sammen med Tormod Vågen og Øivind Andersen var Trygve Bjerkrheim de sentrale i ledelsen av Norsk Luthersk Misjonssamband. Trygve var også aktivt med i oppstarten av radiomisjon i NLM, kalt Norea. Han fikk besøke flere misjonsland, og formidlet kallet fra misjonen gjennom misjonens hovedorgan. Han skrev også bøker, redigerte juleheftet «Ved juletid» og startet utgivelse av et nytt julehefte med fortellinger av ulikt slag. Dette kalles «Når lysene tennes».

Trygve Bjerkrheim

Dikter

Allerede som ung ungdom begynte Trygve Bjerkrheim å forme dikt. Ut over 1930-tallet begynte han å offentliggjøre noen dikt, bl.a. i «Kineseren». Den første diktsamlingen het «Landet og Lyset» og kom ut i 1945. Etter dette har diktene kommet på rekke og rad, og til sammen ble det altså mer enn 15 000 dikt.

I bedehusenes sangbok er det mange sanger som er skrevet, omarbeidet eller oversatt av Trygve Bjerkrheim. Mange kjente sanger har hans signatur: «Det er makt i de foldede hender», «Du får koma til Jesus med det som er tungt», «Han tek ikkje glansen av livet» er bare tre eksempler. Følgende sang av T.B., som han ofte skrev seg for, blir også mye sunget på bedehusene. Han sa selv at han trodde denne sangen var den som kom til å leve lengst:

Takk at du tok mine byrder,

Eit høgfjell av skuld og av skam.

Du bar det på skuldrene dine,

Du skuldlause sonofferlam.

Takk at du bar mine synder,

Betalte mi skyhøge skuld

Med blod frå ditt fullkomne hjarta

Og ikkje med sylv eller gull.

So vil ved korset eg standa,

Med undring eg ser: Eg er fri!

Eg skal ikkje døy, eg skal leva

Med Jesus til æveleg tid!

Trygve og Thea i Japan. (foto: bjerkrheim.no)

En ukjent onkel

En gang på 1970-tallet oppsøkte min onkel, Marton Fjelde, kontoret til Trygve Bjerkrheim i Oslo. Onkel Marton var interessert i slekta, og hadde funnet ut at hans morfar (og min oldefar) var fra Bjerkreim. Det viste seg at Trygve Bjerkrheims far var halvbror til oldefar Martin, og dermed var oldefar Martin onkel til Trygve. Da onkel Marton fortalte Trygve Bjerkrheim dette, ble han overrasket. Dette var noen han ikke viste om.

Senere hadde også jeg litt kontakt med Trygve Bjerkrheim. Han uttrykte da at han syntes det var fint å høre om «den nye» slekta, og ikke minst at så mange av Martins etterkommere deler samme tro som Trygve gjorde. Da min far ble 70 år i 1994, svarte Trygve ja til å skrive en sang til fars dag. Dette til tross for at han selv da var blitt 90 år. Sangen til far er som følger:

Vår far og vår mor,- ein dyrebar skatt på vår aldrande jord.

For om det var slik, at me hadde `kje deim,

me hadde `kje livet, me hadde `kje heim

Så takkar me begge, frå hjartedjups grunn,

i høgtidsam stund, i høgtidsam stund.

I dag er det far. Han gildè og godsleg

og hjelpande var, og kjærleg og trufast.

Du ville oss vel. Du tenkte på både vår lekam og sjel.

Slik minnes me deg i frå år og til år,

i livskvelden klår, i livskvelden klår.

Gud rikt signe deg, kvar dag du skal vandra her nede din veg!

Guds englar deg fylgjer, vår Gud, Jesus Krist.

Og så får me samlast i himlen til sist.

Der skal me i lukke få vera i lag,

ein evig lang dag, ein evig lang dag. 

Mormor Inga Fjelde (f.Efteland) (t.v), her sammen med søstrene 

Ingeborg Olsen og Guri Vinningland

var Trygve Bjerkrheims søskenbarn

Siste reise

Thea og Trygve Bjerkrheim fikk ingen barn. Kona Thea var mye syk de siste årene hun levde. Hun døde i 1986. Trygve fikk leve til han ble 97 år gammel. Han døde 27. februar 2001.

Ingen har flere sanger i Sangboken enn Trygve Bjerkrheim

Dagen 1. mars 2001

Minneord om Trygve Bjrekrheim 

skrevet av redaktør Johannes Kleppa i Dagen 1. mars 2001