Gabriel G. Tungland var predikant i mange år. Ved siden av forkynnervirksomheten var han også handelsmann. Han startet på Tungland og fortsatte i sentrum av Jørpeland.
Kristoffer Fjelde ble frelst som 13-14 åring. Han gledet seg storlig over frelsen, og ordet i Joh 1,12 satte han i frihet. Han var da på jordet heime på Fjelde og pløyde med hesten til faren. I en pause tok han fram sitt Nye Testamente og øynene falt på dette ordet i Johannes evangeliet: «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Kristoffer begynte umiddelbart å vitne som Jesus på møtene på bedehuset. Men etter en stund ble ting vanskelig for han. Han hørte de eldre tale om syndenød, og det hadde ikke Kristoffer.
Likevel fortsatte han å vitne, for at de andre ikke skulle tro det var noe galt med ham. Men på et møte reiste han seg og ba om forbønn, istedenfor å vitne slik han pleide. Den erfarne predikanten Gabriel G. Tungland gikk etter møtet fram til Kristoffer for å høre hva som var galt. Da kom det stille fra 14-åringen: «Jeg kan ikke være frelst, jeg, for jeg har ikke syndenød slik dere eldre vitner om!». Da kom det kjapt fra Gabriel: «Ja, men, Kristoffer! Det er ikke syndenøden som frelser, det er Jesus!» De ordene løste guttungen, og han ble senere en skattet forkynner.
Oppvekst på Tungland
Gabriel Gulleiksen Tungland ble født på garden Håhammer på Tungland på Jørpeland. Håhammer var tidligere en husmannsplass under en av gardene på Tungland, men ble eget bruk i 1850, bruk 12 «Haahammeren». Det var Gabriels bestefar som var første selveier på Håhammer, og foreldrene hans overtok bruket i 1865, like etter at de ble gift. Foreldrene til Gabriel het Gulleik Johannessen Tungland og Karen Laurense Ivarsdatter Frøyland.
Garden var på kun tre mål åker, tre mål med eng og åtte mål med ringere eng. I 1875 hadde de tre kyr, ett ungdyr og 17 sauer. De dyrket bygg, havre og poteter. Antakelig måtte Gulleik som de fleste andre bønder i Ryfylke, spe på kosten med å drive med noe fiske. Karen og Gulleik fikk etter hvert ni barn og alle fikk vokse opp. Gabriel var nummer åtte i rekken av søsken, og ble født 6. februar 1882. Halvannen måned senere ble han døpt i Strand kirke av presten H. B. Moses.
Etter endt folkeskole, sto han konfirmant i samme kirke 4. oktober 1896 med karakteren «meget god». Som ung ungdom var arbeidsmarkedet begrenset. Gabriel bodde derfor heime i årene etter konfirmasjonen, og var dagarbeider innen jordbruk og fiske. Det vil si at han ble innleid av bønder ved behov, og at han også var medhjelper for fiskere når de trengte forsterkning. I 1903 gjorde Gabriel et spesielt valg. Han flyttet til Oslo for ett års tid, og kalte seg da for kjøtthandler. Handel fenget altså tidlig ungdommens interesse, og skulle følge han resten av yrkeslivet.
Frelst i vekkelsen i 1905
Oppholdet i Oslo ble som nevnt kortvarig. Høsten 1904 var han tilbake i heimen på Håhammer. Jeg har ikke sikre opplysninger om hva han da drev med, men det er sannsynlig at han fortsatte som dagarbeider.
Jeg vet ikke hvorvidt Gabriel vokste opp i en kristen heim. Gabriels oldefar fra Håhammer var bror til Ragnhild Kallem, som var gift med den landskjente forkynneren Ole Kallem. Familien var nok derfor ikke fremmed for kristendommen, men Gabriel var ingen kristen i sin ungdom. I 1903 var det en vekkelse på Fiskå, ved Kinamisjonens forkynner Andreas Kvinlaug. Et par karer fra Fjelde møtte opp på ett av disse møtene, og ba Kvinlaug komme til Jørpeland neste gang han skulle til Ryfylke. Det lovet han.
Sent på høsten 1904 kom han endelig, og fikk løfte om ett møte på bedehuset på Fjelde. De eldste i forsamlingen var skeptisk til den nye Kinamisjonen, så spenningen var stor da Kvinlaug kom. Guds Ånd var til stedet, og under møtet reiste ei dame fra Barka seg og sa at hun måtte bli frelst. Dermed brøt vekkelsen ut, og denne vekkelsen skulle bli en av de største som har gått over Jørpeland. En av dem som ble frelst i denne vekkelsen, var den da 22 år gamle Gabriel G. Tungland.
Det tok ikke lang tid før Gabriel begynte å vitne om sin Frelser. Etter hvert vokste også en trang fram hos ham, om å forkynne Guds ord. Selv om vekkelsens budbærer var fra Kinamisjonen, gikk mange av de nyfrelste sammen i en forening som var tilknyttet både Det norske misjonsselskap (NMS) og Kinamisjonen (NLM). NMS hadde sin forkynnerskole i Stavanger, mens NLM hadde sin i Norheimsund i Hardanger. Det var derfor naturlig for Gabriel å søke på skolen i Stavanger. Han kom inn, og gikk her skoleåret 1906-07. På skolen var den kjente Madagaskarmisjonæren Peder Eilert Nilsen-Lund leder. En del av kurset var praksis, og allerede 16. november finner vi Gabriel annonsert som forkynner. Da talte han i Nygatens bedehus sammen med forkynner Hammer.
De neste tre årene var Gabriel engasjert av NMS som emissær. Jeg har ikke funnet ut hvor stor stilling han hadde, men han reiste ikke på full tid. Han hadde også enkelte møter for Lappemisjonsforbundet og Kinamisjononen i denne perioden. I årsmeldingen sin for 1909 (NMS) skrev han blant annet at han hadde hatt møter på Hjelmeland, og at ei jente hadde tatt imot Jesus som sin frelser. Også under folketellingen i desember 1910 var han på Hjelmeland. Da bodde han hos Johannes Laugaland på Sæbø i Hjelmelandsvågen.
Over til Misjonssambandet
I 1912 skjedde en radikal endring for Gabriel. I årsberetningen for Stavanger krets av NMS for 1911 står følgende: «I begynnelsen av 1912 er emissær Tungland etter eget ønske fratrådt som kretsens emissær.» Etter den tid er han fast ansatt månedsarbeider som emissær i NLM. Allerede i påsken 1911 var han annonsert som forkynner på et påskemøte for Kinamisjonen på Fiskå, sammen med Sven Foldøen.
Og nettopp Foldøen er antakelig årsaken til at Gabriel skiftet misjonsorganisasjon. Like før jul og på nyåret i 1911 sto Sven Foldøen i vekkelse på Jørpeland. Noen ble frelst i denne vekkelsen, men mange av de som ble frelst i vekkelsen i 1905, ble mer organisasjonsbevisst og mer radikale i sitt lekmannssyn. I og med at Gabriel var sammen med Foldøen på Fiskå, taler alt for at Gabriel var en av dem som ble «kineser» etter vekkelsen i 1911. I 1912 fikk Gabriel stå i en større vekkelse på Reilstad på Finnøy, sammen med emissær Johan O. Sandvand. Etter denne vekkelsen bygget misjonsfolket Reilstad bedehus.
I 1908 hadde Gabriel startet en landhandel på heimegarden på Tungland. Denne forretningen drev han til han i 1915 flyttet til Stavanger, men da var han ikke lenger alene. For den 21. mai 1914 ble den da 32 år gamle G.G., som han ble kalt på folkemunne, gift i Frue kirke i Stavanger med Ingeborg Paulsdatter Kvam som var 29 år. Ingeborg var datter til Marta Serine og Paul Kvam fra Kvam på Tau. Marta Serine og Paul flyttet fra Kvam til Prestegarden på Tau i 1895, og videre til Jorenholmen i Stavanger i 1902. På Jorenholmen drev Paul kafé, og han gikk derfor under kallenavnet «kaffi-Pådl». Mange strandbuer var innom kaféen til kaffi-Pådel, mens de ventet på båten heim. Kanskje var det slik Gabriel og Ingeborg treftes? Ingeborg hadde ellers fem søsken, som alle ble med foreldrene til Stavanger og etter hvert bosatt på bylandet.
Etter fem år i Stavanger, flyttet Ingeborg og Gabriel tilbake til Tungland og bygget seg et stort hus ved sjøen, kalt Solheim. Her startet han en ny butikk, i ett naust på Tungland. Denne drev han og familien, samtidig som Gabriel brukte mye tid til å forkynne Guds ord. Ifølge årsmeldinger for NLM hadde Gabriel mellom 50-100 møter per år i perioden 1912-20. I den neste perioden, 1921-1936 hadde han mellom 150-250 møter per år, med topp i 1935 med 245 arbeidsdager for misjonen. Den siste perioden fram til han ble pensjonist i 1949 var antall arbeidsdager redusert til mellom 30-100.
Gabriel var en skattet forkynner og mye brukt som sjelesørger. Den første tiden som forkynner opplevde han å stå i mange vekkelser. De siste årene talte han mer til oppbyggelse og trøst for Guds folk. Lars Gaute Jøssang skriver dette om G. G. i «Aks i vind»: «Som talar var han klar, avgjort og grundig. Bak eit noko barskt ytre banka eit varmt hjarta og han fekk god inngang i folket.» Han var ellers en av de radikale lederne i Kinamisjonen på Jørpeland.
Glimt fra møtevirksomheten
I 1913 finner vi en hilsen fra G. G. Tungland i årsmeldingen for Stavanger krets NLM. Her skriver han at han i de seks månedene han har reist som emissær, hadde møtt mange gilde og trofaste misjonsvenner, og hadde hatt mange velsigna stunder i heimer og på møter. Han kunne si som David i Salme 133: «Se, hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor sammen!» (Sal 133:1). Videre skriver han at han har fått se en og annen synder venne seg til Gud og motta frelsen i Kristus med takk og pris. Han fortsetter: «Må Herren få bevare oss som har begynt, i Kristus! Om en liten stund er vi hjemme. Interessen for Kinamisjonen er for det meste bra. Hvor der er et fritt og friskt kristenliv, der går det som naturlig er, best. Kunne det bli mer av liv og sann frelsesfryd, ville det nok bli mer fart i arbeidet for Kinas frelse også. Vår bønn må fremdeles være om mere liv.»
Også i årsmeldingen for 1929 for Stavanger krets NLM, er det med en kort rapport fra forkynnerne. Gabriel skrev at han dette året hadde hatt møteserier på Randaberg, Hjelmeland, Bakke, Gyland, Hidra, Ombo og Fisterøyene. I tillegg hadde han hatt mange enkeltmøter.
Han skrev videre at det var lite vekkelse han kunne melde om, men han hadde fått bedt med noen på Hjelmeland. Det hadde vært tungt å være emissær, for det var «noe visst mekanisk over livet og arbeidet. Det varme, ydmyke og fortrolige kjennes det lite av… En vannmakts ånd synes ligge over forsamlingene.» Og videre: «Det åndelige livs tilstand kjentes somme steds mere som det krevende og strevende, enn som det mottakende og frivillig givende.»
I 1930 skriver han at han har merket en endring ute blant misjonsfolket. Han «merker en sterkere trang til vekkelse», rapporterer han. Dette året hadde han hatt møteserier på Åkra, Ferkingstad, Bore, Klepp, Varhaug, Time, Gjesdal, Rennesøy og Høle.
Et langt liv
Ingeborg og Gabriel G. Tungland fikk sju barn. Disse var Karen (f.1916 gift Roland), Paul Sigfred (f.1917), Gulleik (f.1920), Signe Margareth (f.1923 gift med Leif Sandvik), Karl (f.1926 gift med Astrid Århus) og Gunnar (f.1928 d.1928). Gabriel ble valgt til medlem av skolestyret i Strand i 1927, men ut over det ser det ikke ut til at han var særlig engasjert i politikken.
I 1936 solgte de huset på Tungland og flyttet til nytt hus i sentrum på Jørpeland. Butikken ble også flyttet, og var lokalisert i første etasje i huset deres (hvor senere foto-Byberg holdt til). I 1945 overlot de driften av butikken til Arthur Nessa. Han drev forretningen i samme lokaler fram til 1953. Da kjøpte han nabohuset og flyttet butikken dit. I 1946 startet Gabriel en ny butikk, denne gang sammen med Martin Tungland under firmanavnet «Martin Tungland & Co».
Gabriel ble 75 år i 1957.
I den forbindelse skrev kretssekretær Tore Tungland en hilsen til jubilanten i misjonsbladet
Utsyn. Her skrev han blant annet at «i dei seinare åra har G. G. Tungland vorte
vel kjent med sjukdom og motgang, både personleg og i huslyden elles. Men Jesus
sa at det ikkje fell ein spurv til jorda utan Herren vil det, og så var det nok
den vegen han valde». Året etter mistet Gabriel kona si, Ingeborg. Hun hadde
lenge vært syk. Ingeborg ble 73 år gammel. Gabriel fikk selv leve til han ble
83 år. Han fikk heimlov 25. oktober 1965.
Kilder
Emil Birkeli: Liv i vekst
Holger Barkved: Soga um
Strand
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland
Jan Alsvik: Strand
bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Johan Veka: Glytt frå
kristenlivet i Rogaland.
John Nome: Demring i
Norge
Josef Tungland:
Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det
fyrste bedehuset i Noreg
Lars Gaute Jøssang: Aks i
vind (2001)
Njål Tjeltveit red.:
Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på
bedehusa kring 1900.
Ove Sandvik: Ole Kallem
(2020)
Strand historielag:
Artikkel av Odd Tungland
Årsmeldinger Stavanger
krets NLM 1917-65
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Histreg.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar