Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus
døde for oss mens vi ennå var syndere. (Rom 5:8)
Det er mange herlige ord i Bibelen som forteller oss
om Guds kjærlighet til oss mennesker. I Ordspråkene 8 tales det om at Jesus var
kunstner når jorden ble skapt. Når vi ser den fantastiske naturen, må vi si det
er en stor kunstner som står bak. Bibelordet fra Ordspråkene sier noe
enestående: «Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. (Ord 8:31) Det var ikke alle
flotte fjell eller blomster, fugler eller dyr som Jesus elsket. Nei, det var
oss mennesker.
Er denne Jesu kjærlighet noe flyktig, som en
forelskelse som kan komme brått og forsvinne like snart? Nei! Hør hva Ordet
sier: «Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min
miskunn mot deg vare ved.» (Jer 31:3) Vi mennesker er elsket av Gud med en evig
kjærlighet. Det er oss han ønsker å tilbringe evigheten sammen med!
Guds smerte
Men Gud har en stor smerte. Denne Guds kjærlighet blir
ikke gjengjeldt av oss mennesker. Tvert imot viser historien at menneskene er
troløse. Vi vendte oss hver til sin vei, men alle disse veiene var bort fra
Gud.
Etter syndefallet var vi i opprør mot Gud. Guds
kjærlighet er så fullkommen og rein, at ikke noe urent passer i lag med han.
Gud kan ikke tåle synd. Hva skjer da når situasjonen er så håpløs?
Kjærligheten gir
seg selv
Jo, da skjer det som vi leste så herlig i verset til å
begynne med. Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens
vi enda var en syndere. Det er så ufattelig stort. Han som hater synd. Han som
er fullkommen ren. Han er villig til å dø for meg og dø for deg. Det står slik
om den gode hyrde, at den gode hyrde setter sitt liv til for sauene.
Det kom så herlig fram på langfredag for 2000 år siden.
Jesus hadde gått gjennom den grusomste tortur. Nå var han hengt på korset. Ikke
fordi han selv hadde gjort noe som fortjente dødsdom, men han hang der for at
du og jeg skulle slippe å møte Guds vrede og straff over synda. Og han
fullførte frelsesverket.
På Jesu sider hang det to som fortjente å dø etter
datidens straffelov. To røvere som hadde syndet på det groveste gjennom sitt
lange eller korte liv. Det står ikke noe om alderen. Til å begynne med spottet
begge Jesus. Men så skjedde det noe i hjerte til den ene. Han sa først til den
andre røveren og så til Jesus: «Frykter du ikke engang for Gud, du som er under
den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre
gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når
du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du
være med meg i Paradis! «Luk 23:40-43»
Tenk, like i døden blir denne røveren flytta fra
fortapelsens vei og inn på evighetens vei. Det går faktisk an også i vår tid.
Jeg driver en del med slektsgransking. Det er spennende. De fleste som driver
med slikt kommer over både gode historier og triste historier. Den siste jeg
har sett litt på var heller trist. Det var en fjern slektning av far, som også
stammet fra Moi. Denne Moi-buen vokste opp på Haukland, men flyttet til Karmøy
for 150 år siden. Et barnebarn av ham ble nazistisk politisjef i Stavanger
under krigen. Etter krigen ble han dømt til døden og skutt. En tragedie. Men så
sier kildene noe som jeg synes var stort. Mens denne mannen satt i fengsel og
ventet på sin dødsdom, fikk han et frelsende møte med Jesus, og døde i troen på
han som elsker alle mennesker med en evig kjærlighet!
Også for deg
Bibelen vår sier at det er ingen forskjell, alle har
syndet og står uten ære for Gud. Ytre sett er det stor forskjell på mennesker,
men overfor Gud står vi alle med et skyldbrev som er ubetalelig.
Derfor er jeg så glad for at Jesus døde også for meg!
Mine synder var også med på korset. Også jeg er elsket med en evig kjærlighet.
Også jeg har fått tatt imot denne frelse ufortjent og uforskyldt. Det er nåde
over nåde. Og det er for deg også! Jesu han sønns blod renser fra all synd!
Har du fått sett dette og tatt imot det? Jesus sier:
Kom til meg! Du kan få komme i dag, om du ikke har kommet før. Røveren ble
frelst i dødstimen. Ennå er det nådetid.
(Andakt på formiddagstreff på Moi 2. september 2015)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar