Arven etter Rosenius I

I 1991 hadde Carl Fr. Wisløff en lengre artikkel i misjonsbladet Utsyn som han kalte «Arven etter Rosenius». Her er det mye å lære og å grunne på.

NLM og andre organisasjoner på bedehuset har lenge regnet seg som misjonsorganisasjoner som bygger på en luthersk-roseniansk lære. Dette fordi vi er overbevist om at både Luther og Rosenius fikk se dypt inn i Guds ords sannheter. Ingen av dem var ufeilbarlige, men vi gjør vel i å legge øret til deres forkynnelse. Jeg vil i noen blogginnlegg gjengi denne artikkelen. Siden artikkelen er veldig lang, vil jeg delen den opp i kortere avsnitt.

Bibel-forkynnelse

Om dette første punkt i arven fra Rosenius skriver Wisløff: «Rosenius sin forkynnelse består nesten utelukkende i bibelutleggelse. Ingen kan lese Rosenius uten å legge merke til det. Han øser av Skriften, han likesom ånder i sitt prekenforedrag Bibelens ord ut over dem som hører og leser.

Både Det gamle og Det nye testamentet brukes. Bibelen er en enhet. Den rette bruk av Skriften er etter Rosenius sitt syn et kjennetegn på en sann kristen: «Det sanne kjennskap til Kristus viser seg derved at Kristus blir det for oss som Skriften sier at han skal være for oss, og at han virker det i oss som Skriften sier at han skal virke». For å bruke et bilde: Rosenius står likesom «bak» Bibelen og skyver den foran seg. Han låner sin røst til profeters og apostlers ord i Bibelen. Stadig bruker han slike uttrykk og vendinger: -Slik har Den Hellige Gud latt sitt ord skrive. -Hva kan være mere visst enn det som Herren selv sier i sitt Ord? «Ordet, Ordet, bruk Ordet!»

Til sammenligning kan vi si at mange av vår tids forkynnere likesom står «foran» Skriften. Man legger fram sine tanker og meninger - aktuelle tanker i tiden, naturligvis – og så henter man fram noen bibelord etterpå, til pynt mer enn bekreftelse.»