tirsdag 5. mai 2015

Fortell ham alt


 
Sangen «Fortell ham alt! Du eier jo en Fader» har en spesiell bakgrunn, som er med å understreke det sterke budskapet i sangen.

Sangen ble skrevet i 1940 av Mauritz Andreas Kristoffer Brekke, ofte bare kalt pastor Brekke. Brekke var født 9. februar 1878 i Ørsta på Sunnmøre, og var nest yngst i en søskenflokk på 10.

Mauritz Andreas kom bort fra Gud i ungdomsårene, men var stadig kalt av Gud. Vinteren 1894-95 kom bergenseren Mons Olsen til Ørsta og hadde møter på bedehuset. Mauritz Andreas gikk ikke på disse møtene. Men en kveld kom en kamerat til ham og sa at han hadde gitt seg over til Gud dagen før, og inviterte Mauritz Andreas med på møte. Han ble med, og den kvelden opplevde han sitt åndelige gjennombrudd.

Han begynte straks å delta på møtene med vitnesbyrd og sang, og ikke lenge etter ble han med andre forkynnere på møteturer. En av dem han reiste sammen med var den markerte forkynneren Per Nordsletten. Per var mer enn 40 år eldre enn Mauritz Andreas, men de kom godt overens.

En gang sa Per til Mauritz Andreas: «Du er ung, og du kan synge for de unge. Og så kan jeg preke, for det gjør jeg bedre enn du. Jeg preker slik at hele Gudbrandsdalen kunne bli frelst. Men de kommer ikke og hører på meg. Men når du som er ung kommer, da vil også ungdommene møte fram. Så skal jeg hjelpe til. At du er ung behøver du ikke rose deg av, for det er ikke din fortjeneste.»

Mauritz Andreas Brekke tegnet av Henry Imsland
i Stavanger Aftenblad i forbindelse med
Brekkes 70 års dag i 1948
 
Brekke hadde mange ulike stillinger i kirker og organisasjoner. Han var ansatt i Trondhjem Indremisjon, Sjømannskirken og Trefoldighetskirken i New York, kretssekretær for NMS i Stavanger og Hamar og kretssekretær i Ryfylke og Jæren Indremisjon. Den siste arbeidsbolken hadde han som døveprest i Stavanger.

Mauritz Andreas Brekke var først og fremst sjelesørger og forkynner. Han brukte mange illustrasjoner i sin forkynnelse, gjerne fra selvopplevde hendelser. Et eksempel på det var at han en gang fikk en fribillett på båten fra Amerika til Norge. Denne fribilletten hadde ikke Brekke sett, for den var sendt direkte til mannskapet om bord. Brekke var sikker på at fribilletten gjaldt reisa og ikke maten om bord. Derfor satt han og familien igjen på lugaren når første måltidet ombord startet. Like etter kom en fra mannskapet og hentet familien, og sa at det sto på billetten at kosten var inkludert.

Dette brukte Brekke for å illustrere den himmelske fribillett: «Vi må se på fribilletten Jesus har gitt oss. Det står «inklusiv kost» på den, så ingen behøver mangle noe underveis.»

 
Fortell ham alt
En dag i 1940 var Brekke på sykebesøk på sykehuset i Stavanger. Han besøkte ei ung kvinne, som ikke fikk det til å be. Hun tvilte på om det var noen hjelp i det. Det var som å tale ut i det tomme rommet, mente hun.

For å hjelpe henne, brukt han et nærliggende bilde: «Her er knappen til ringeapparatet. Når du trykker på den, hva er det da som skjer? Jo, da begynner det å ringe ute på gangen, og så kommer det en søster springende for å se hvem det er som har ringt – og straks kommer hun inn og oppfyller dine bønner.

Slik er det også når du ber – de hører det i himmelen. Ja, selv det minste bønnesukk høres klart der oppe. Og så skynder de seg i himmelen for å bringe hjelp på jorden.» Fra den stunden var ringeknappen en stadig påminnelse om at det nyttet å be!

Etter dette sykebesøket, ble Brekke inspirert til å skrive sangen «Fortell ham alt»:

Fortell ham alt! Du eier jo en Fader Som gjerne hjelpe vil i smått og stort,
Han som for Jesu skyld din synd forlater, Vil ingen hjelpeløse vise bort.

Fortell ham alt! Det meget bedre høres Enn du kan føle i din fattigdom.
Hvert bønnesukk som i ditt hjerte røres, Det høres klart i himlens helligdom.

Fortell ham alt! De skynder seg i himlen Med hjelp til dem som tigger her på jord.
De ser så godt her ned i folkevrimlen, Og kjenner nøye stedet hvor du bor.

Fortell ham alt! Å, nevn din svake side, Fortell ham synden med det navn den bær!
De onde ånder vil i lyset lide, De trives bare der hvor mørket er.

Fortell ham alt, det tunge og det svære, Som du i tanken venter på din vei!
Den tyngste byrde som du prøver bære, Er den du selv på forhånd lager deg.

Fortell ham alt, så er det ei ditt eget, Da har han det i sine hender tatt!
For ham er aldri noen ting for meget, Som seg ved kraftens høyre hånd har satt.

 

Kilde:
Bjarne Kvam: En ordets lansesvinger. M.A.Brekke. Misjonsselskapets forlag
Sangboken, Lunde forlag




Ingen kommentarer: