lørdag 16. mai 2015

Gratulerer med nasjonaldagen


 
Vi har stor grunn til å gratulere hverandre med dagen og landet.  Vi bor i et fantastisk land. Det er og stor grunn til i takknemlighet minnes de som har bygget dette fantastiske landet.

Norge ble samlet til ett rike under Harald Hårfagre på 800-tallet, men på1500-tallet ble vi en stat i union med Danmark. Denne varte til 1814 da Sverige fikk oss som krigsbytte. Unionen med Sverige varte fram til 1905. Da ble vi endelig ett helt fritt land. Med unntak av de fem årene under tysk okkupasjon, har vi hatt både fred og frihet siden da.

Derfor har vi stor grunn til å feire 17. mai. Vårt eget lands nasjonaldag. Vi bor i et fantastisk land. Vi har stor grunn til i takknemlighet å minnes de som har bygget dette fantastiske landet, men mest av alt å takke Gud som er all god gaves giver.

I 1 Mosebok står det at den første tid etter at Gud skapte menneskene, var vi ett folk med ett språk. Etter at Gud ødela babelstårnet, spredte Gud folkene ut over jorden og forvirret dem med ulike språk. I talen på Areopagos sier Paulus noe om dette: Gud «bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud…» ( Ap.gj 17,26-27) Så bestemte han også noen grenser for oss nordmenn. Og Han vil at du og jeg og hele vårt folk skal søke Han, mens han er å finne.

Salme 103,1-4
Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.

Guds velgjerninger mot Norge
På en dag som dette er det stor grunn til i takknemlighet å minnes Guds velgjerninger mot oss som folk. Gud har vært uendelig god mot oss her i Norge. Tenk på den fantastiske naturen. Jeg har fått reise over hele landet. Vel er det mye gråstein, men mange ganger har jeg nesten miste mål og mæle når jeg ser de stupbratte snøkledde fjell speile seg i blikkstille fjord. Etter mange år i Nord Norge har jeg mange kvelder sett et fantastisk nordlys bølge over himmelen. Og tenk på den flotte skjærgården med fjorder, holmer og skjær. Det finnens vel knapt noe finere land enn vårt?

Vi kan også tenke på hvor vi har vært sparte for naturkatastrofer. Nesten hver dag hører vi om jordskjelv, vulkanutbrudd, tørke, flom og andre naturkatastrofer som nesten er ukjente fenomen i vårt land. Andre land plages jevnlig med slik, og det koster store mengder mennesker livet. Er det ikke Guds velgjerning mot oss som folk?

Så kunne vi fortsette å nevne: Rikdom og velstand, demokratisk styresett, arbeid til de fleste, og de som ikke har arbeid, får trygd. For ikke å snakke om «gryta hennar mor»! Ennå får mange av de små vokse opp i trygge familiære omgivelser. I en heim som gir trygghet og som er min! Familien er jo selve grunnpilaren i samfunnet.

Jeg må også nevne fred og frihet. De siste 70 år har vi fått leve i fred, og med unntak av tragedien på Utøya, har vi også blitt sparte for terrorens gru. Når vi hører og ser all elendighet av krig og terror rundt om i verden, er det ufattelig stort at vi i vårt land får ha det så godt. Det er en stor Herrens velgjerning mot oss.

Vi må ikke minst tenke på den rike kristenarven i landet vårt. Norge har hatt evangeliet i 1000 år. Kristendommen har gjennomsyret hele vårt folk og vår tenkning, og enda er der levende menigheter i landet vårt - etter 1000 år. Blix synger: «Vårt heimland i mørker lenge låg, Og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud, du i nåde til oss såg, Din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sende ditt ord til Noregs fjell, Og ljos over landet strøymde.» Ser du Guds velgjerninger i alt dette? Takker du Gud for hans gode gaver? I 1 Kor 4,7 sier Jesus det slik: «Hva har du som du ikke har fått». Alt er Guds gode nåde mot oss!

Eidsvoll 1814 (wikipedia)
Hvordan vi skjøtter arven
Men vi må også ta med; Om Gud har velsignet oss rikt, har vi ikke skjøttet hans gaver like godt. Når israelsfolket skulle inn i det lovede land, etter å ha vandret i ørkenen i 40 år på vei fra Egypt, minnet Moses dem på Guds vegne:

«Når Herren din Gud fører deg inn i det landet han med ed har lovt å gi dine fedre Abraham, Isak og Jakob – store og gode byer som du ikke har bygd, hus fulle av gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet – når du eter og blir mett, da ta deg i vare at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset! Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene.» 5M 6:10-13

Dessverre ser vi at nettopp mye av dette skjer også i Norge. Vi har fått lover som er i direkte opprør mot Gud. Gud sier du skal ikke slå i hjel, men norske myndigheter har vedtatt en fosterdrapslov som tillater drap av ca. 15.000 barn pr år. Det er grusomt! Vi har fått en kjønnsnøytral ekteskapslov som likestiller ekteskapet mellom mann og kvinne med et forhold mellom to av samme kjønn. Et opprør mot Guds bud. Kristendommen som helt fra 1700-tallet har vært sentral i Norsk skole, er snart helt fjernet fra den offentlige skolen. Vi ser at de kristne grunnverdiene svekkes i samfunnet vårt. Det blir ikke til velsignelse for oss.

Også i kirke og bedehus merkes at folket er på vei bort fra Gud. Kanskje er det er her frafallet begynner og er størst. Den sunne bibelske lære har trange kår, Bibelens ord forkastes, folk vil helst ha det som klør en i øret. Forkynnelsen av Guds ord fortrenges av alle mulige virkemiddel og innholdet tynnes ut. Nei, det mangler så visst ikke på mørke skyer. Må vi be Gud om fortsatt å se i nåde til oss. At han ikke må flytte lysestaken fra vårt land. At vi må våkne før det er for sent!

Dypeste grunn til takk
I salme 103 minner David seg selv og folket sitt om ikke å glemme Herrens velgjerninger. Det er fantastisk stort å få bo i et land som Norge. Men det er noe som er enda mye større, og det er å få være borger i Guds evighets rike.

Det som framfor alt betyr noe, er det som ikke bare får konsekvenser for det jordiske fedreland, men også for det himmelske. Det som er om å gjøre for oss mennesker, er å få våre synder tilgitt. Det er det som David har fått opplevd og vitner om i denne salmen.

David falt så dypt i synd. Men fikk oppleve å få tilgivelse og frelse. David hadde møtt en frelser. Han hadde møtt Jesus. Hva har du i Jesus? Jo, en som forlater all din misgjerning. Alle dine synder, de du ikke vet om, de du får hvile i er tilgitt, og de som plager deg, fordi du faller på ny og på ny. Han forlater ALL din misgjerning!

I Ap.gj. 13,39 står et herlig løfte om dette: «Ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.» Hørte du hva som stod? Alt det som Moseloven ikke kunne rettferdiggjøre deg for, rettferdiggjøres i Jesus en hver som tror. Fra det øyeblikk du kommer til tro, er du rettferdig for Gud i Jesus, du har det du trenger til for himmel og jord. Ja, du har nåde i overflod.

Denne overflod er så sterkt skildra i denne salmen. «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.» (Sal 103:10) Synda har så grufulle konsekvenser for oss mennesker.  Gud er hellig og tåler ikke synd. Han sa til Adam: Den synder skal dø. Om du kommer fram for Gud på dommens dag med uoppgjort synd, er du evig fortapt.

Hvordan kan da David si: Han gjør ikke med oss etter våre synder? Jo, Gud gjør ikke med deg etter dine synder, fordi han gjorde med Jesus etter dine synder. Jesus var villig til å ta følgene av dine synder. Den skyldfrie tok straffa, den skyldige går fri. Rosenius sier det så fint: «Vår fulle frihet fra syndens skyld og dom overfor Gud og vår egen samvittighet hviler på en så enkel sannhet som denne at dersom noe blir tatt bort fra ett sted og lagt på et annet sted, så ligger det ikke lenger på det første sted. Dersom dine synder er lagt på Guds Lam, så ligger de ikke på deg.»

Og David fortsetter: «For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.» (Sal 103:11-12) David hadde bitter erfaring med synda, men han hadde også erfart det han her vitner om, at synda var tatt bort så langt som øst er fra vest – uendelig. På grunn av dette Jesu fullkomne frelsesverk er det mulig for syndere å komme bort fra fortapelsesveien og inn på himmelveien. Det skjer ved i tro å ta imot Jesu fullbrakte frelsesverk.

For en som daglig kjempe med synda som er så levende, er det ufattelig stort å få hvile i at synden er sonet, den er tatt bort. Jeg er fri i Jesus. Det er dette som gir oss den størst grunn til å feire i dag. Men det legger ingen demper på feiringen og takknemligheten over vårt jordiske fedreland. Tvert i mot. Vi skal ikke glemme alle hans velgjerninger.

Trygve Bjerkrheim sier det slik: «Me tenkjer på landet, det land du oss gav, Så underleg fagert frå høgfjell til hav, Med ynde som ikkje kan tolkast med ord: Å, Herre, din nåde mot Noreg var stor! Din nåde var stor imot Noreg. Me minnest din nåde - vår Gud, ha då takk Fordi at ditt gledebod landet vårt rakk Og skapte ein livsdag så sæl i vårt nord! Takk, Herre, - din nåde mot Noreg var stor! Me takkar deg, Herre, for Noreg» (SB 818 v1+6)

Er Jesus din?
Jeg er glad at også på en dag som denne skal jeg få kunne komme med en innbydelse fra himmelen til deg som måtte være her som enda ikke er frelst. Jesus sier det på denne måten i Joh.Åp 3,20: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»

 

(Tale på Moi bedehus 17. mai 2013)
 
 
 
 
 
 

Ingen kommentarer: