Vekkelse eller villfarelse?

 

I Rogaland opplever vi for tiden stor interesse for en amerikansk mega-kirke som heter Bethel Church. Den ligger i Redding, en liten by i California, og hovedpastorene er ekteparet Beni og Bill Johnson.

Bibelskolelærer Jan Helge Aarseth hadde for et par år siden noen viktige artikler med solid veiledning om temaet på NLM Region Sørvest sin heimeside. Jeg gjengi disse i det følgende:

Åpen dør til Norge

Størst fokus på «Bethel-teologien» her i Rogaland finner vi i Normisjon ved IMI-kirken. Det synes å være er en tett utveksling av idegrunnlag, teologi og erfaring gjennom talere, konferanser («Åpen himmel»), reiser både ved menighet og Acta bibelskole. Ungdomskonferansen Impuls er nevnt i artikkelen fra Strek. Siste skudd på stammen er høstens studentkonferanse ved samme navn som Eric og Bill Johnsons bok: Momentum. Bethel-church og Bill Johnson synes for øyeblikket å være modellen som er IMI-kirkens hovedinspirasjon, både i profil, forkynnelse og aktiviteter.

Den kristne kirken har siden starten sett mange bevegelser oppstå og forsvinne. Noen til varige og viktige spor og åndelig liv. Andre har gjort skade, og ført folk bort fra Bibelens hovedbudskap og hovedperson, Jesus Kristus. De siste årtiene har mange slike strømninger kommet til Norge, og satt sitt preg på menighetsliv og forkynnelse. Gjennom internasjonalisering, stor reisevirksomhet og Internett har denne påvirkningen øket i omfang.

«Den tredje bølge»

Fuller-professor og «apostel» C.P. Wagner introduserte begrepet «den tredje bølge». I følge ham var pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse de to første. «Den tredje» var en bevegelse som skulle gå på tvers av alle kirkesamfunn, og som overgikk dem alle. Den skulle skape en verdensvid oppvåkning og kirkevekst gjennom overnaturlige fenomen, tegn og under. John Wimber, grunnlegger av Vineyard, kalte dette for «power evangelism» - «kraftevangelisering».

På 80-tallet kom trosbevegelsen fra USA med sterkt fokus på helbredelse, velstand og lykke.  Særlig trosforkynneren Kenneth E. Hagin fikk stor innflytelse gjennom bøker og bibelskole, med Aril Edvardsen og Sarons dal som innfallsport til Norge.

«Full i ånden»

Et annet navn som dukket opp i det karismatiske miljøene i USA, var den sør-afrikanske evangelisten Rodney Howard Brown. Han ble starten på en ny inspirasjon eller «velsignelse» -«full-i-ånden-bevegelsen». Denne ble etter hvert ledende i mye av amerikansk karismatikk.

Særlig fokus var det på de ektstraordinære utslagene.  De ble tolket som en ny åndsfylde og Den Hellige Ånds særlige kraftutøselse i de siste dager. Folk falt sammen, oppførte seg som drukne, fikk ukontrollert risting, hysterisk latter, krøp omkring, lagde dyrelyder og hadde ukontrollerbare bevegelser med rykninger og hoderistinger. Det var «Åndens tegn» eller «salvelsen» som var kommet. De siste tiders ultimate åndsfylde - «den tredje bølge».

«Toronto-vekkelsen»

Dette nye ble kjent i Norge først på 90-tallet da denne «utøselsen» nådde Toronto Airport Christian Fellowship i Canada, med pastorene John og Carol Arnott.  Det ble i media kjent som «lattervekkelsen». Denne menigheten har nå skiftet navn til «Catch The Fire».

Flere norske pastorer og menighetsledere reiste dit for å få del i «inspirasjonen» og den nye «utøselsen». Blant de amerikanske pastorene som også dro dit, var Bill Johnson fra Bethel Church, på den tid en tradisjonell AG-pinsemenighet på ca. 2000 medlemmer. Mange av de kristne lederne dro hjem til hver sine land og menigheter med en ny erfaring som de ville dele. De kalte den for «salvelsen» eller «berøringen». Nå skulle endetidens store vekkelse starte. «Salvelsen», med overnaturlige tegn og under, skulle fylle menigheter og enkeltmennesker med kraft og lys.

Gjennom «the Toronto-blessing» møttes to pastorer fra svært ulike bakgrunner, Martin Cave fra IMI og Bill Johnson fra Bethel. De fikk begge et møte med «salvelsen» og «berøringen». Gikk begge videre med felles erfaring og visjon.  De ville ri på «den tredje bølge». Vi vil videre se på litt av Bethel Church sitt særpreg. De er en brikke i en større bevegelse, men samtidig en av ledestjernene internasjonalt sett. Hvilken Kristus forkynner Bill Johnson? Hva tenkes om menneskelivet og tjenesten? Hørt om «Fire tunell» og «Healing rooms»?

En New Age Kristus?

Da Jesus spurte hvem folket mente han var, fikk han ulike svar. Til slutt kom Peter med følgende bekjennelse: «Du er Messias, den levende Guds Sønn» Matt.16,16. I de første århundrene la en falsk læreretning sterkt press på evangeliet og Bibelens Jesus Kristus. Den retningen ble kalt for gnostisismen.

Var Jesus Gud - eller bare et menneske? Var han den fysiske mannen Jesus fra Nasaret, som var bolig for den evig og guddommelige Kristus-ånden? Døde Jesus, men ikke Kristus? Allerede apostelen Paulus tar opp kampen med gnostisismen. Se Kolosserbrevet. Senere får vi ulike kirkemøter og trosbekjennelser, der kirken holder fast på Peters bekjennelse av Bibelens Jesus Kristus.

I vår tid har bibelkritikk og liberalteologer prøvd å skape seg en Jesus i sitt bilde. I tillegg har ny-åndelige bevegelser (New Age) igjen aktualisert spørsmålet om Jesu person. Hvem var han egentlig denne mannen? Skal hver av oss å finne vårt eget «Kristus-bilde», slik liberalteologien og nyåndeligheten hevder? Pastor Bill Johnson i Bethel Church sine bøker og forkynnelse fører oss rett tilbake til striden rundt Jesu person fra den gnostiske tiden. I hovedsak ikke en debatt om ytringsform eller ekstraordinære elementer - men om kjernen i det kristne budskapet.

Personen Jesus med salvelsen Kristus

I følge Johnson var den jordiske personen Jesus i seg selv ute av stand til å gjøre noe ekstraordinært og overnaturlig. «Han hadde ingen overnaturlige evner overhodet.» (Fra «When heaven invades earth»,  2003) Han kunne ikke helbrede syke, drive ut demoner eller vekke opp døde. Jesus hadde nemlig i sitt jordiske liv «tømt seg for» eller «lagt sin guddommelighet til side». Bl.a. Fil.2,5-7 og Joh.5,19 brukes som belegg for dette. I det jordiske, det «midlertidige riket/domene», er han et menneske som oss. Parallelt med dette er han «evig Gud», men dette tilhører det «evige riket/domene».

Et hovedpoeng for Johnson er at når Jesus gjorde under, gjorde han det ikke som Gud. Han var derimot et menneske som var overgitt til Gud. Han ble utrustet til overnaturlige tegn og under gjennom salvelsen. Dette er et av hovedordene i Johnsons teologi.

Denne vektleggingen får Johnson til ved bruk av løsrevne enkeltvers fra Bibelen, og ved å omdefinere selve «Kristus-tittelen». Bibelen og den samlede kirke løfter Jesus fram som «Christos» - «Den Salvede». Alltid Kristus i bestemt form, knyttet til den historiske personen Jesus fra Nasaret. Johnson derimot, omformer «Kristus», «den salvede», til å bli «Salvelsen». Noe som Jesus erfarte, og som alle troende kan få del i på samme vis.

Hvordan ble personen Jesus fra Nasaret til Kristus?

Jo, Jesus ble det gjennom den erfaring han gjorde, og det som skjedde i Johannesdåpen. Her ble han «kvalifisert til å kalles Kristus. Uten denne erfaringen ingen tittel(Kristus)».  (Fra «Face to face with God», 2007) Han ble ifølge Johnson døpt med en dobbel dåp. Først vanndåpen ved Johannes, og så dåpen i Den Hellige Ånd, da duen kom ned over han. Først da ble han Kristus, selv om tittelen hadde fulgt ham siden han kom til jord.

Denne salvelsen skal alle troende søke å få erfaring i. Ja, uten «Kristus-salvelsen» er vi ribbet for all evne til å utføre overnaturlige tegn og mirakel. Her er Jesus vår modell. En som vi kan bli like i liv, tjeneste og oppstandelseskraft. Den som derimot stiller spørsmål til denne «Salvelsen», han definere Johnson som «Anti-Krist», den som er imot salvelsen.

I Bibelen ser vi personen Jesus Kristus stå frem og proklamere, «JEG ER». Joh. 8,58. Den samme Gud som talte til Moses i tornebusken, gikk nå levende omkring i jøden Jesus Kristus. 100 % Gud. 100% menneske. «Den som har sett meg, har sett Faderen», sier Jesus. Joh.14,9

Et ny-åndelige Kristus-bilde

Skillet mellom mennesket Jesus, som har lagt all sin guddommelighet til side... og den guddommelige erfaring og utrustning, som gjorde ham til Kristus... drar oss inn i den gamle gnostiske todelingen/dualismen. Lik den vi finner i det gnostiske «Fillips-evangliet». Den samme tilretteleggingen og «Jesus-bilde» finner du også hos New Age forfattere som Levi Dowlings og theosofisten/okkultisten Alice Bailey.

Bill Johnsons Kristus-bilde og «salvelses-teologi» fører til mange forvirrende og ubibelske konklusjoner. Flere av Johnsons synspunkter er svært omdiskuterte. F.eks. uttalelsen om at Jesus ble «født på ny». Første gang ved Maria og så ved oppstandelsen. Noen av Bill Johnsons bøker er oversatt til norsk, selv om det i oversettelsen ser ut til at enkelte kontroversielle uttalelser er luket bort i forhold til originalutgaven.

Når det gjelder mennesket, går Bill Johnson i Bethel Church i motsatt retning. Mennesket blir løftet opp og gjort større enn det Bibelen gir grunnlag for. Gjennom en «culture of honour» og «positive thinking», løftes mennesket høyt i alle sammenhenger. I undervisning, mentoring og gjennom personlige profetier.

Impulsen fra Kenneth E. Hagin

Hvor har Bill Johnson hentet mye av sine tanker fra? Hva er inspirasjonen til mye i hans verdensbilde, Kristusbilde og menneskesyn? Det skal ikke mye sammenlignende lesning til før en ser at det er Kenneth E. Hagin som legger mange av premissene. Trosbevegelsens lærefar i USA og Skandinavia.

Som vi så tidligere, hevdes det at Jesus utførte sin gjerning, helbredelser og under i kraft av å være salvet av Den Hellige Ånd, og ikke fordi han var Guds Sønn i enestående betydning. Gjennom Johannesdåpen fikk han «Kristus-salvelsen», berøringen som han trengte for å bli Kristus og fullføre Guds plan.  Johnsons utleggelse av «Kristus-salvelsen» sammenfaller helt med det nye som K.E. Hagin fikk åpenbart i en visjon fra 2. september 1950. (Gjengitt i boken av Hagin, «I believe in visions» fra 1972)

Kjell Olav Sannes er prof. emeritus i dogmatikk fra MF i Oslo. Han har skrevet en glimrende bok med analyse av K. E. Hagins lære og teologiske system. Her kastes det også lys og forståelse over mye av det teologiske fundamentet til Bill Johnson og Bethel Church. Sannes har kalt boken «Det guddommeliggjorte menneske og den menneskeliggjorte Gud». Dette betegner samtidig et hovedanliggende i bevegelsen.

Mennesket - skapt til autoritet og herredømme

De første kapitlene i Bibelen gir oss et møte med det skapte og det falne mennesket. Samtidig møter vi det som kan kalles «ursynden». Djevelens lokkende tilbud, - «dere skal bli som Gud». Agnet som rørte ved menneskets trang til selv å herske og opphøye seg, bli Gud. I klassisk bibelsk teologi har kampen mot synden stått her. Det er kampen mellom fristelsen til selvopphøyelse og hersketrang, og det å bøye seg ved den korsfestede Kristus og trygle om nåde og tilgivelse.

Bill Johnson gir oss en helt annen innfallsvinkel. Menneskets hovedhensikt blir nettopp å utøve herredømme og autoritet. Det var gitt mennesket å herske over jorden og skaperverket, for jorden hører menneskene til. Gud hadde delegert sin autoritet til oss. Vi fikk «skjøtet på planeten og dets tilhørende lederstilling».

Mennesket, satt til «djevelens dommer»

Gudsriket og Gudsnærværet fantes bare i Edens hage, utenfor var det uorden, mangel på velsignelse og «opprør». Gjennom å «utøve autoritet» og «herredømme» skulle da mennesket utbre Gudsriket til den skapte verden. Vi skulle vinne det tapte tilbake bit for bit ved å øke i antall, for på den måten «etablere og utvide Guds herredømme over planeten».

Johnson ser for seg at Satan, en av tre-erkeengler, var etter sitt fall blitt kastet ned på jorden da mennesket ble skapt. Han hadde fått lov av Gud til sette opp sitt rike her i den skapte verden. Det var derfor «territoriet omkring hagen var i opprør». Denne tilstanden gjaldt for hele planeten, utenom i Edens hage, der Gudsriket var etablert gjennom Adam og Evas skapelse.

Alt dette skjedde før syndefallet inntraff, og Guds opprinnelige plan og intensjon var «å bringe evig dom over djevelen gjennom menneskeheten». Denne dommen skulle skje gjennom «det nære samarbeidet mellom Gud og menneskene». Vi, mennesker skapte i hans bilde, var de utvalgte som skulle få privilegiet «å utføre Guds dom på alle de falne englene». Det ville bli et passende og sviende nederlag for Djevelen selv, overvunnet av mennesket, av oss! Gjennom vår «autoritet» og vårt «herredømme»!

For å begrunne en slik ny og merkelig tanke finner Johnson frem et vers fra Salme 23,5 «Du dekker bord for meg, like for øynene på mine fiender». Et heller svakt skriftgrunnlag for en eventyrlig fortelling som skal grunngi menneskelig autoritet og storhet.

Mennesket - «gud» i denne verden

Slik tenker Bill Johnsen seg Guds opprinnelige plan. Det var snakk om et partnerskap. Et partnerskap der Gud gir kraft og utrustning til mennesket, slik at det selv kan bli og utføre det mennesket var tenkt til. I likhet med K. E. Hagin deler han også hele tiden tilværelsen opp i ulike deler - «realms» - «verdener/riker». Den jordiske verden - var gitt til oss, mennesket. Her skulle vi herske og ta autoritet. Guds område er himmelen, det er «hans verden». («Når himmelen inntar jorden»-2003/2007, kap.2: «Befalingen blir gjenopprettet» og «Ansikt til ansikt med Gud», 2007/2009, kap. 2 «Velvilje i hans nærvær»)

En syndig og fallen skapning

Gjennom hele Bibelen møter vi mennesket som en syndig og fallen skapning. Frelseshistorien er en historien om folkets synder. Om det å ville «bli som Gud». Om opprør og fiendskap mot Gud.

Samtidig møter vi en hellig, kjærlig og aktiv Gud. En som prøver å vinne det falne mennesket tilbake til seg selv. Som en rød tråd gjennom hele Bibelens historie går soningsveien. I daglige offer knyttet til tabernakel og tempel. I høytider. I ordninger og profetier som vitnet om Han som Gud skulle sende, Messias, Guds fullkomne offerlam. Men er dette virkelig hovedsaken? Bill Johnsons fremstilling følger nemlig et helt annet spor.

Djevelen fikk sin autoritet av mennesket

Syndefallet gikk ut på at mennesket gav fra seg «autoriteten» og «herredømmet» til Satan. Djevelen hadde ikke hatt noen autoritet over det skapte og menneskene om han ikke fått det av mennesket selv. Dette kommer frem gjennom en veldig spesiell tolking av noen få utvalgte bibelsteder. Johnson ( - og K.E. Hagin ) begrunner dette bl.a. med Satans utsagn til Jesus i ørkenen, «for makten er gitt i min hånd» Luk. 4,5.

Jesus vant autoriteten tilbake, og gav den tilbake til oss

Noe av Jesu hovedoppgave blir da å vinne denne autoriteten tilbake fra Satan, og han må vinne den tilbake som et menneske. Derfor vant Jesus denne retten tilbake, ikke som Gud, for han «uttømte seg selv for sine rettigheter som Gud», men som menneske alene. Seieren kunne bare komme gjennom Menneskesønnen, «ved et menneske som hadde et rett forhold til Gud.»

Dette synspunktet begrunnes bl.a. ut fra misjonsbefalingen i Matt.28,18-20. «Jeg har fått all makt i himmelen på jorden... Gå derfor...». Bill Johnson utlegger dette som, «Jeg har fått alt tilbake. Gå nå og bruk det og ta menneskeheten tilbake.»

Etter at Jesus vant autoriteten og herredømmet tilbake, gir han det nå altså tilbake til oss etter Guds opprinnelige plan. Han gir det fra seg, for det er vi som er «skapt til å ha herredømme» over «skaperverket, over mørket - til å plyndre helvete og etablere Jesu herredømme overalt hvor vi går...» Ved å utøve vår gjenvunne autoritet og herredømme kan vi nå ta autoritet over sykdommens, fattigdommens og syndens makt, og «tråkke på alle helvetets krefter». Her ligger vår nye identitet som kristne.

Fellesplattform med trosbevegelsen

Dette er kjente tanker fra Kenneth E. Hagins teologi. Tanken om Adams overdragelse av herredømmet til Satan er en grunnsannhet gjennom hele hans forfatterskap. (Se f.eks. «Authority of the believer» av K.E. Hagin 1967/81) Det legger også et grunnlag for hvordan Hagin vurderer menneskets stilling og funksjon.  Her sammenfaller Hagin og Bill Johnsons undervisning.

Hos K.E. Hagin dras dette grunnsynet på mennesket ut i den ytterste konsekvens. «Adam, you`re the god of this world. You run it. God gave the world to Adam.» Etter overdragelsen av autoriteten ble så Satan denne verdens gud. «Skjøtet på planeten» som også Johnson beskriver, ble Satans skjøte. Ja, faktisk var denne juridiske rettigheten og dette «skjøtet» så sterkt, og Gud ikke lenger kunne gripe inn i den skapte verden, uten ved menneskets medvirken og hjelp.

En ny lære basert på visjoner og opprykkelser

Jesus vant til slutt tilbake autoriteten fra djevelen, og gav denne autoriteten tilbake til mennesket. I følge Hagin har Jesus gitt i fra seg «all makt i himmel og på jord» til den enkelte kristne og menigheten.

Hagin forteller han fikk denne nye læren gjennom en visjon og langvarig opprykkelse til himmelen. Der underviste Jesus selv ham om alt det nye som den kristen kirke til nå ikke hadde vært klar til å ta imot, bl.a. om autoriteten. Hagin kom tilbake til jorden med en ny identitet, og med «alt herredømme og all autoritet» i sine hender. Utrustet med en «autoritets- og befalingsbønn» som kunne brukes til å ta kontroll over djevel, sykdom og alle livets situasjoner. («The Name of Jesus» 1979/1980)

Det menneskesynet som her er skissert, og som Bill Johnson (og Hagin) forfekter, får store konsekvenser for alle ledd i en kristens tro, liv og tjeneste. Det bryter sterkt med Bibelens lære og den evangeliske kirkes tro, og vil skape sterke skiller mellom menigheter og organisasjoner som tidligere stod samlet.

----

Så langt Aarseth. Denne vranglære som her dokumenteres, spres i Rogaland og Norge i 2015. Spesielt gjennom den innflytelse IMI-Kirken har fått i mange kristenflokker. Det er grunn til å holde advarselen mot denne vranglære vedlike. Men ikke minst må vi be om nåde til å forkynne klart og reint Jesu fullbrakte verk for oss.

Kilde:
Region Sørvest: http://www.nlm.no/nlm/norge/region-soervest