lørdag 17. januar 2026

Et radikalt lekmannsarbeid

Fra nyttårsmøte Tryggheim 2017 (foto Ove Sandvik)

Den kristne virksomheten med røtter på bedehuset har vært til stor velsignelse for det norske folk. Det kan fra tid til annen være nyttig å minne om hva som er det åndelige grunnsyn for denne bevegelsen. 

Jeg vil nevne noe av dette i sju kort punkt.

Forkynnelsen. Skal mennesker bli frelst, må Ordet forkynnes. Skal mennesker bli bevart må Ordet forkynnes. I ei tid med liten tro på forkynnelse som nådemiddel, settes andre virkemidler inn i stede. Men troen kommer av forkynnelsen vi hører, og forkynnelsen kommer ved Kristi ord. Derfor trenger vi mer tid til forkynnelse og forkynnelse over flere dager i sammenheng. Derfor trenger vi flere omreisende forkynnere. Hjertene våre er så harde at Ordet trenger tid for å gjøre sin virkning. Forkynnelsens innhold må være bibelsk fundert, med sentrum i Jesu frelsesverk. Synden må forkynnes slik at mennesket ser det er fortapt, og evangeliet må forkynnes så fritt som det selv forkynner: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus».

Nådegavebevegelse. Guds ord sier at alle frelste er prester. Alle kristne har sin nådegave som er gitt for å tjene de andre i forsamlingen. Disse må vi gi frimodighet og anledning til å bruke. Noen få menn får ei særskilt hyrdenådegave. Disse skal vise vei, men først og fremst være ledere som hjelper fram nådegavene. I ei tid med sterkere fokus på pastorer, må vi ikke tenke at lekmannsarbeidet og nådegavebevegelsen er en nødløsning. Det er viktige prinsipp i Guds rike på jord som gjelder til alle tider.

Bibeltroskap. Hele Bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Vanskelige ord må sees i lys av klare ord. Det Guds ord forkynner gjelder like mye for oss i dag som på apostlenes tid. Vi må ikke gi rom for bibelkritikk og bort-tolkning av sannhetene i Ordet. Samtidig må vi våge å holde fram det Guds ord sier også i saker der Guds ord går helt på tvers av alminnelig tenkning i samfunnet. Fortielse av bibelske sannheter er også en form for bibelkritikk. Hvordan kan ungdom og nyomvendte vite at å leve som samboere uten å være gift er synd hvis det aldri blir forkynt? Hvordan kan de vite at kvinner ikke skal være eldste/pastorer hvis de aldri får høre det i undervisning og forkynnelse?

Vekkelseslinjen. Guds ord setter et klart skille mellom frelst og ufrelst. Himmel og helvete. Skal folk bli frelst må de vekkes opp av synden og omvende seg til tro på Jesus. Guds ord sier at det går et skille også i forsamlingene. Ikke alle er frelst selv om de sier Herre, Herre. Vi skal ikke sette skillet, men forkynnelsen skal. Stilner disse toner blant oss blir vår virksomhet søvndyssende i stedet for vekkende.

Bønn. Bedehuset fikk sitt navn nettopp fordi bønn var sentralt når kristenfolket kom sammen i De helliges samfunn. Bibelen har knyttet sterke løfter til bønn både i fellesskap og i den enkeltes hverdag. I min oppvekst ble mange av møtene på bedehuset avsluttet med bønn på kne. Nå er det gjerne bønnemøter i forkant av de offentlige møtene.

Kristen livsstil. I dag rister man helst på hodet av de gamle pietister, men Guds ord taler klart om ikke å skikke seg lik med denne verden. Det er et bedrag å tro at flere vinnes ved å leve mest mulig lik verden og å ha et møteopplegg preget av verdslighet. Den som er frelst har fått et nytt liv. De løper ikke lenger med verden i den samme strøm av utskeielser. (1 Pet 4,4) De er redd for at de åndskrefter som er i verden skal dra en bort fra Jesus. De kristne er derfor opptatt av å komme nærmest mulig Jesus, ikke av å finne ut hvor langt bort en kan komme og fremdeles være et Guds barn. Det er knapt noe som har utarmet kristenlivet i Norge så mye som den verdsliggjøring som har skjedd blant oss kristne.

Ytremisjon. Et siste prinsipp, eller skal vi heller si kall, som har preget lekmannsbevegelsen er å bringe evangeliet til folkeslag som er unådd av evangeliet. I snart 200 år har menn og kvinner blitt utsendt fra Norge til fjerne himmelstrøk for å forkynne evangeliet. Skal folk bli frelst må de få høre om Jesus og hans frelsesverk.

Kanskje det er tid for oss bedehusfolk å blankpusse vårt grunnsyn?


(Publisert i avisen Dage sin nettside dagen.no 16.01.2026)






Ingen kommentarer: