Guds menighet, hvem er det?

Arkivbilde fra forsamlingen på Finnsnes (foto Ove Sandvik)

Hvem er Guds menighet? Hva er det alminnelige prestedømmet? Hva med nådegavene? Disse og andre spørsmål drøfter Brynjulf Hoaas i sin bok «Guds menighet».

Boka kom ut på Lunde forlag i 1979, men er like aktuell i dag. Læren om det alminnelige prestedømmet og nådegavene, var sentral i de radikale lekmannskretser. I dag høres feilaktige røster som sier at lekmannsbevegelsen ikke har noe å lære bort når det gjelder kirkesyn og kirkeetablering. Lekmanns-kirkesynet er like bibelsk og like aktuelt i dag.

Jeg har nettopp lest Hoaas sin bok på nytt, og notert meg noen sitat fra boka, til ettertanke:

*Sann kirkelighet vil alltid være kristosentrisk. Den vil være opptatt av den korsfestede og oppstandne Kristus, menighetens Herre.

*Kirkesynet er ikke et spørsmål av perifer betydning. For det henger nøye sammen med Kristus-forkynnelsen, frelseslæren og det kristne håpet.

*Den kristne menighet er ikke «de verdiges menighet», men forsamlingen av fortapte syndere som Frelseren Jesus har tatt seg av.

*Noen bestemt og detaljert ordning for hele menighetens liv blir aldri beskrevet i Paulus sine brev og Apostlenes Gjerninger, men det finnes bestemte ordninger på enkelte punkt.

*Forkynnelsen av Guds ord hadde en dominerende plass i menigheten i apostolisk tid.

*Det brukes mange forskjellige ord om forkynnelsen i Guds ord. Dette gjenspeiler nok de mange funksjoner og former forkynnelsen hadde. Foruten det enkle «tale», finner vi forkynne, evangelisere, lære, bevitne, overbevise, rettlede, tilrettevise, formane, tilskynde, trøste. Til denne varierte tjeneste svarer de ulike nådegaver som har med Ordets tjeneste å gjøre.

*Fordi menigheten hørte Guds ord, talte de også med Gud og pleiet bønnen som en viktig del av deres gudstjeneste.

Arkivbilde fra forsamlingen i Røyrvik (foto Ove Sandvik)

*Nattverden var utvilsomt i urmenigheten et samvær bare for menighetens egne. Det var derfor en adskillelse mellom den offentlige misjonerende menighetsforsamling og en sluttet sammenkomst av menigheten alene til feiring av Herrens nattverd.

*Misjon har vært et vesentlig trekk ved menighetens og de troendes liv helt fra starten av.

*I kraft av det almene prestedømme og det at alle Guds barn har fått Ånden, er alle prinsipielt kvalifisert for tjeneste. På dette plan er alle like.

*Mens det alminnelige prestedømme står for det som er felles for alle kristne, representerer nådegavene det differensierende prinsipp. Gud kaller til ulike tjenester.

*Det ligger i nådegavenes evangeliske egenart at de må være tjenende.

*Menigheten er det folk Gud selv har samlet og holder sammen gjennom sin frelsende gjerning.

*Å bygge menigheten er det Gud og Guds Sønn som gjør, og ikke mennesker.

*Enhver tale om kirke og menighet løst fra Kristi stedfortredende soning og forlikelse har frigjort seg fra NT.

*Det er mange som arbeider på bygget. Enhver arbeider med det Gud har betrodd ham. Men likevel er det Gud selv som bygger sin menighet.

*Menigheten er samfunnet av syndere som av nåde er rettferdiggjort i kraft av Kristi verk ved troen alene.

Brynjulf Hoaas (foto ukjent)

*Den sanne kirke vil alltid holde seg til og stå på det profetiske og apostoliske åpenbaringsord. (Bibelen)

*Menigheten er både et fellesskap av mennesker og det er Kristus-samfunn. Som Kristi lemmer og bærere av de nådegaver Gud har satt i menigheten, vil de troende alltid måtte betrakte seg som hverandres lemmer, det vil si tjenere for hverandre, så Kristi menighet bygges opp.

*Å være prest i bibelsk mening, det er rett og slett det å være en kristen.

*Hele Guds utvalgte folk er et hellig folk, et kongerike som består av personer med prestelig verdighet og tjeneste.

*Så vel folket som helhet som dets enkelte lemmer hadde prestelig karakter og oppgave.

*Som prester for Gud forretter en kristen sin åndelige gudstjeneste midt i verden i hverdagens enkle liv.

*Gjennom Kristi offerdød ble den levittiske mellommannstjeneste (i GT) satt ut av kraft fordi den var blitt oppfylt. Ved siden av Kristus er det ikke plass for andre mellommenn.

*Den enkelte kristnes åpne og direkte adgang til Gud, som i Kristus Jesus er deres kjære Far, er begrunnet i selve evangeliet sentrum. Et hvert kirkesyn som binder gudsforholdet til en kirkelig instans eller embete, som midler (mellommann) mellom Gud og menneske, er i strid med dette hovedpunkt i Skriftens lære om det alminnelige prestedømme.

*Vitnesbyrd om og kunngjøring av Guds store gjerninger hører med til Guds folks (prestenes) offertjeneste, det vil si en funksjon som hører med til de troendes alminnelige prestedømme.

*Det ligger i troens vesen at den taler om og forkynner frelsen i Kristus og lovpriser Gud. Bekjennelsen og vitnesbyrdet er en funksjon av troen. For troen kan ikke tie.

*Ut fra Det nye testamentet er det ikke mulig å avgrense den forkynnelse som springer ut av det alminnelige prestedømme til bekjennelse av Kristus i gitte situasjoner og det enkle vitnesbyrd, men menighets- og misjonsforkynnelse knyttes til faste tjenester.

*I vid betydning av ordet, er enhver kristen en Guds ords forkynner med den nådegave han har fått.

*At det alminnelige prestedømmet er altomfattende, betyr ikke at alle skal være og gjøre alt. Det betyr at det alminnelige prestedømmet er grunnlaget for alle nådegaver og tjenester.

*Det alminnelige prestedømmet gjør ikke nådegavene overflødige. Det er grunnlaget for dem og forutsetter dem. Og nådegavene opphever ikke de oppgaver og plikter som ligger i det alminnelige prestedømmet. Det alminnelige prestedømmet og nådegavene er komplementerende (utfyllende) prinsipper i menighetens liv og tjeneste.