Gjøken legger sitt egg i andre fuglers reir. Gjøkens egg klekkes først, slik at gjøkungen kan kaste ut vertfuglens egg eller nyklekte unger.
Det var lekfolkets professor, Carl Fr. Wisløff, som i en tale brukte bildet med gjøkungen. Han hadde emnet om den liberale teologi sitt inntog i Den norske kirke, og brukte gjøken som bilde. Han skildret hvordan kirken på den tid var i ferd med å forkaste Bibelens avvisning av kvinnelige prester og læren om ekteskapet. Han så også til Sverige, der utviklingen var kommet lenger. På det tidspunkt talen ble holdt, var Den svenske kirke i ferd med å stenges for kvinneprestmotstandere. Gjøkungen hadde da kastet vertsfuglens egg og unger ut av reiret, hevdet han. Slik er det langt på vei gått også i Den norske kirke, i synet på kvinnelige prester, og vi er på god vei også når det gjelder Bibelens syn på ekteskapet.
Så ser vi dessverre at gjøken er på ferde også i bedehusland. Flere av organisasjonene på bedehuset har endret syn på kvinnelige prester. Resten ser ut til å være på vei mot det samme mål. Om ikke et guddommelig under skjer, vil dette også skje med synet på ekteskapet. Vi hører dessverre røste også fra bedehusland, om behov for å endre syn på likekjønnet samliv.
Hvordan går så «gjøken» fram? Det starter med at egget blir lagt. Det blir gjort rom for gjøkegget ved siden av vertsfuglenes egne egg. Det var i bedehusland ingen åpning for kvinnelige prester inntil 1970-tallet. Men så i likestillingens navn, ble det lagt et «egg», der det ble uttrykt forståelse for det nye synet og en beklagelse over at Guds ord sier nei til hyrdetjeneste for kvinner (vi vet det, men liker det ikke). Dermed var «egget» lagt.
Gjøkungen blir altså klekket før vertsfolkets kyllinger. Dermed blir den foret og vokser, mens «stesøsknene» enda er i egget. Den får god tid til å vokse seg stor. I bedehusland er det kanskje dette vi opplever nå. Enda er det noe av bibeltroskapen igjen, som gjør at en ikke vil gi slipp på Bibelens tale om tjenestedeling. Men siden gjøkungen vokser, blir det mindre plass til de andre eggene. Da tynner en heller ut innholdet i Bibelens tale. Stadig nye stillinger blir unntatt fra hyrde- og eldstefunksjonen. En omorganiserer strukturen, for å rydde plass til det som Guds ord sier nei til.
Etter hvert blir gjøkungen så stor at den kaster ut vertsforeldrenes egg og unger. Slik har det gått i noen organisasjoner i bedehusland, mens andre er på god vei. Gjøkungen blir så stor, at det ikke er plass til noen andre. Da har «gjøken» fått det som den vil. Slik har den også arbeidet i flere kirkesamfunn når det gjelder synet på ekteskapet. Slik vil det også komme til å gå i bedehusland, om ikke Gud i sin nåde vil sende en vekkelse, en Bibel-vekkelse. En vekkelse der ikke tidsånden og fornuften får råde, men der vi bøyer oss for Guds ord.
På kne for Guds ord,
bedehusfolk! Må Gud se i nåde til oss! Må Gud bevare oss i en sann troskap mot
Hans ord og bevare oss fra en selvtilfreds rettroenhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar