Akutt behov for vekkelse

Det var en misjonsvenn som sa det slik ved et høve. Og behovet for vekkelse er mer akutt enn noen gang. Jesus kommer veldig snart igjen. Selv sa han: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? (Luk 18:8)

Vekkelse i Norge

Vi trenger vekkelse i vårt folk. Det er særdeles vemodig å se hvordan store deler av folket vårt vender seg bort fra Guds ord og hans gode vilje, til mørke hedenskap. Statsråder, medier og pressgrupper, med biskoper i ryggen, er aggressive i sin antikristelige propaganda.

Norge er mye i samme situasjon som Israelsfolket på profeten Jeremia sin tid. Budskapet han fikk fra Herren til Israelsfolket, er det vi trenger i Norge også: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» (Jer 22:29) Dette var en smerte for Jeremia, og bør være det også for Guds folk i Norge. «Innhøstingen er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke frelst.» (Jer 8:20)

Be for Norge!

Vekkelse på bedehuset

Jesus forkynte at på den siste dag skal mange komme til ei stengt himmeldør. De vil fortelle Jesus at de hadde gjort store tegn og under. De hadde gått til nattverd og forkynt Guds ord.  Men Jesus skal komme til å si til dem: Gå bort, jeg kjenner dere ikke. Derfor er det akutt behov for vekkelse på våre bedehus.

Den siste tid skal være søvnens tid i Guds forsamling. Mange falske profeter skal lulle kristenfolket i søvn. Angrepet settes inn der det første djevelens angrep kom, mot Guds Ord. «Har Gud virkelig sagt?» Den gammeldagse forkynnelse om «ordet om korset» er avleggs. Forkynnelse er så mange ting. Nye metoder og strategier trengs i vår tid. Det er jo så lite tidsriktig at kvinner ikke kan være prester og eldste. At ekteskapet kun er for en mann og en kvinne om lover troskap til døden skiller ad og som gjør dette offentlig. For ikke å snakke om at det finnes et helvete. Ingen var så tydelig som Jesus i den saken, men det passer ikke med kjærlighetens religion, sier djevelen.

Kanskje lulles enda flere bedehusgjengere i søvn, av en uklar forkynnelse. Eller kanskje rettere, mangel på forkynnelse der synd og nåde er sentral. Der Jesu soning for fortapte syndere males for folks øyne. En forkynnelse der vekkelsestonen, erstattes av mange andre spennende tema.

Vi trenger å be for hverandre, vi som har vår plass på bedehusene. Tenk om jeg skulle bli ledet vill like før livets avslutning! Be om vekkelse blant oss bedehusfolk!

(foto dagen.no)

Vekkelse i mitt liv

Jeg er uendelig glad for at Jesus har lovet å fullføre sin gjerning i meg, inntil den siste dagen. Jeg er så takknemlig for at jeg får eie visshet om at jeg er frelst ufortjent av nåde, på grunn av Jesu soning av mine synder. Det er også stor nåde og Den hellige ånds verk, at jeg hver dag får se at jeg er en synder som trenger å bli skjult i Kristus for å bli stående for Den Hellige Gud.

Samtidig kjenner jeg på en uro. Jeg er så sløv. Jeg har så mye menneskefrykt. Jeg ser så lett synd hos andre. Og blir ofte mer opptatt av den, enn av mine egne enda større synder. Jeg er så redd for at mitt kristenliv og min tjeneste skal bli en rutine og ikke liv. Jeg uroes ofte av en kald rettroenhet. Jeg er urolig for at jeg skal miste synet på «frihetens fullkomne lov». Må Herren forbarme seg over også meg.

Min gamle bibelskolelærer, Johannes Eiken, sa flere ganger til oss ungdommer: «Det finnes bare en type kristendom, og det er vekkelseskristendom.» Er jeg ikke åndelig våken, er jeg enten på vei bort fra Jesus, eller har allerede falt fra. Jesus kommer snart. Han sa til sine da og nå: «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.» (Matt 24:42)

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

(foto itro.no)