Sakspapirene til årets generalforsamling i NLM er sendt ut til delegatene. Det er et omfattende dokument på 130 sider.
Første sak etter konstituering, er fireårsmelding med regnskap. Denne gir en oversikt over arbeidet og økonomien de siste fire årene. Neste sak er rapport fra kontrollkomiteen. Det blir spennende om varslingssakene og konflikten mellom HS og administrasjonen vil skape like mye engasjement på GF som den har skapt i mediene.
Neste punkt på saklisten er valg av medlemmer og varamedlemmer til HS, fullmaktskomite og kontrollkomite. Kandidatene har i Utsyn gitt en kort presentasjon av standpunkt i enkeltsaker og prioriteringer. Kun en av kandidatene til HS er mot strukturendringen. Vi er i nød for kandidater som er villig til å stå for NLMs gamle bibelsyn og vekkelseslinje.
En av de mest dramatiske sakene som skal behandles, er et forslag om ny struktur for sentralleddet i NLM. Denne saken har jeg omtalt grundig i andre artikler på bloggen. Jeg håper at saken blir avvist, eventuelt utsatt. Den innebærer stoff til å splitte organisasjonen.
I tillegg til dette, fremmer HS to nye forslag til grunnregelendringer som ikke har vært oppe til behandling i Rådsmøtet. Den første gjelder hvor mange utsendinger de forskjellige lag kan sende. HS mener at store lag er underrepresentert i GF, siden både store og små lag sender en delegat, slik reglene er nå. Dette vil HS endre slik at lag og forsamlinger får sende en utsending per 25 medlemmer. Det betyr at en forsamling med 200 medlemmer, kan sende åtte delegater. Når vi vet at store forsamlinger ofte har flere kvinne- og mannsforeninger, bibelgrupper og barne- og ungdomslag, kan fort en forsamling kunne sende både 15 og 20 utsendinger med stemmerett.
Det andre ny grunnregelendringsforslaget, gjelder ansattes representasjon i sentralstyret. Dette forslaget innebærer at de ansatte velger et medlem til sentralstyret og til regionstyrene. Det betyr videre at ansatte i selskapet NLM (gjelder ikke institusjoner som er AS m.m.), ikke kan velges som ordinære medlemmer av sentralstyret og regionstyrene. Dette mener jeg vil være uheldig for organisasjonen. Det viktigste kriterium ved valg av medlemmer til disse styrene er åndelig visdom, nådegave og tillit. Flere ansatte har gjennom hele NLMs historie fått bety veldig mye i disse styrenes arbeid. Jeg håper derfor ikke dette forslaget får 2/3 flertall.
Den siste saken som skal behandles, er et strategidokument for perioden 2022-2032. Denne saken er kommet i skyggen av all uroen de siste par årene. I denne saken oppfordres GF sine delegater, til å stemme for en strategi for NLM de kommende 10 årene. Strategien er formet i korte punkt. De fleste er ukontroversielle, men samtidig formulert så rundt at kommende HS har stor frihet til å fylle disse punkt med innhold. Jeg vil her kun kommentere tre punkt.
-Forslaget sier om ytremisjonen, at vi vil «Prioritere en større del av ansatte-ressursene inn mot de minst nådde folkegruppene i verden.» Hvis jeg forstår tabellen på side 29 rett, er allerede 78% av ressursene rettet inn mot de minst nådde folkegrupper. Målet for forrige GF periode var 60 %. Nå legges det opp til at en skal ytterligere øke denne prosentandelen fra 78%. Jeg er ikke sikker på at det er tjenlig. Disse områdene er i hovedsak slike områder som det ikke kan rapporteres så mye fra på grunn av sensitivitet. Vi trenger også misjonsarbeid i områder med åpenhet for misjonsinformasjon. Kanskje har vi også redusert arbeidet på de gamle feltene for mye. Flere steder er det stort behov for oppfølging og veiledning.
-Videre sier forslaget at ved nyansettelser i heimearbeidet, skal barne- og ungdomsarbeidere prioriteres, og ved nedskjæringer skal disse stillingen vernes. Ser vi på statistikken på side 32 i sakspapirene, er det nå 24,08 årsverk innen BU-arbeidet, 23,12 årsverk inne forsamlingene (fordelt på ca. 30 forsamlinger) og kun 22,18 årsverk i ordinær forkynnervirksomhet/områdearbeid. Når BU-arbeidere fortsatt skal prioriteres, og vi vet at det samme kommer til å skje med forsamlingsarbeidere, må det bety at den ordinære forkynnervirksomheten i bygd og by fortsatt skal nedprioriteres. Dette er vemodig lesning i en forkynnerorganisasjon.
-Med en slik prioritering av forkynnervirksomheten, er det forståelig at strategimeldingen er særdeles tynn når det gjelder møtevirksomheten og vekkelsesarbeidet. Vårt skrikende behov for nye forkynnernådegaver, ikke minst nye evangelister, er ikke nevnt. Det skrives om opplæring og bibelundervisning, om å forkynne på en relevant måte ved å bruke kunnskap om målgruppe, samfunnstrender og aktuelle livssyn. Men det sies ikke et ord i mål-punktene (så langt jeg har funnet), om behov for å nå hele landet vårt med evangeliet. Det sies noe om dette når arven vår beskrives, men er glemt når målene formuleres. Er vi fornøyd når vi får samle mange i noen få forsamlinger i sentrale strøk? Glemmer vi møtevirksomheten i mindre sentrale strøk uten såkalt «forsamling»? Har vi forlatt synet på viktigheten av sammenhengende møtevirksomhet? Ønsker vi ikke lenger å være en vekkelsesbevegelse?
Vi står ved et veiskille i misjonen vår. Struktur- og strategisakene peker mot en kurs med svekkelse av det bibelsyn og syn på forkynnelsen som har vært et kjennemerke for organisasjonen. Det er nok flere enn meg som er urolig og spørrende om hvor veien videre går for vårt kjære NLM.
Vil du som leser dette
være med å be for GF og for de vedtak som skal fattes?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar