foto: Sverre Jacobsen
I Joh 15,3 står det: «Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere.» Frelsen formidles gjennom det forkynte ord. Det bør få konsekvenser for
våre prioriteringer.
Paulus var allsidig i sin forkynnelse. Han hadde
forkynt hele Guds råd, forsikret han lederne i Efesus. Likevel var det noe som
var med gjennom all forkynnelse. Det sier han til menigheten i Korint: «For jeg
ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.» 1Kor
2:2
Under Guds ords forkynnelse blir synderen avslørt som
fortapt. I denne stillingen er det kun et hjelpemiddel eller virkemiddel som
kan berge den fortapte, og det er forkynnelsen av evangeliet. «For ordet om
korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst,
er det en Guds kraft.» 1Kor 1:18
Det er fantastisk at Gud har ordnet med formidlingen
av frelsen på denne måten. Du hører evangeliet forkynt og Ordet har ved Den
Hellige Ånd den kraft i seg, at det kan føde på ny en fortapt synder. «Det alt
er ferdig eg skal inkje gjera, men bare kvila i det du har sagt.»
Videre understreker teksten om vintreet at det er
samme vei til fornyelse i kristenlivet og for å bære frukt. «Bli i meg», sier
Jesus. Den kristne trenger å høre forkynnelsen av evangeliet om igjen og om
igjen. Det er den himmelske mat.
Vasser i
forkynnelse?
Med denne begrunnelse har forkynnelsen vært prioritert
på bedehusene. Misjonsorganisasjonene avløste hverandre med å arrangere
møteuker. Og vekkelsen kom med kortere eller lengre mellomrom.
På 1980-tallet begynte noen gamle klagetoner å få
forsterket oppslutning. I Sinaiørkenen klaget Israelsfolket på «den usle maten».
Nå var tonen at vi måtte kutte ut mye av forkynnelsen. Ei overskrift i
Stavanger Aftenblad 31. januar 1987 illustrerer dette: «Noen steder vasser folk
i møter». Teksten forteller om åndelige ledere som syntes det var alt for mange
møter på bedehusene.
Omtrent samtidig kom det ut ei bok, «Der du er», som
hadde en god hensikt å oppmuntre Guds barn til å være kristne i hverdagen, ikke
bare på bedehuset. Samtidig gav boka folk god samvittighet for å kutte ut
møter. Oppfordringen var å kutte ut noen møter og heller prioritere tid med
ikke-kristne. Vi hørte derimot ikke at vi kunne kutte ut noen filmer på
fjernsyn, noen joggeturer, noen sydenturer o.l. for å prioritere samvær med de
som ikke er frelst.
En sang i Sangboken er også blitt misbrukt i dette
henseende. I sangen står: «Akk, han ser at mange sjeler fråtser ved hans bord,
mens de arme hedning træler, hører ei et ord.» En sterk forkynnelse av
hedningenes nød som ikke har Guds ord. Men så er uttrykket «fråtser ved hans
bord», dessverre blitt misbrukt som et argument for å ikke ha så mye møter i
Norge, men heller prioritere ytremisjon.
Kan vi fråtse ved Guds bord? Kan vi vasse i
forkynnelse? Vi finner ikke antydning til noe slikt i Guds ord. Tvert imot. I
Bibelen blir vi oppmuntret til stadig å høre mer. Vi trenger gode høre- og
lesevaner. For troen kommer av forkynnelsen vi hører og forkynnelsen kommer ved
Guds ord.
Møteuker avleggs?
Døgnet har 24 timer. Er det feil prioritering å bruke
en av dem, noen dager i uka, på å høre om Jesus og hans frelsesverk? Det har vist
seg at Ordet mange ganger trenger tid for å nå inn i hjertene. Møteuker og
gjerne to ukers møteserier har derfor vært nødvendig og tjenlig for å få et
åndelig gjennombrudd.
De senere årene har det i hovedsak vært ImF og NLM av de større misjonsorganisasjonene som
har opprettholdt møteuker på bedehusene her i Rogaland. Det var derfor vemodig
å lese i Sambaandet at sentrale ledere i Rogaland Indremisjon nå taler for å
kutte ut møteuker til fordel for møtehelger og Alphakurs.
Fruktene etter reduksjonen av møteserier på bedehusene
er merkbare. Selv om vi ikke har grunnlag for å si at den drastiske reduksjonen
av møter på bedehuset er eneste årsak til at vi så godt som ikke har hatt vekkelser
de siste årene, er jeg overbevist om at en viktig årsak finnes her.
I en tale offentliggjort på internett, understreker
Johannes Kleppa noe av det samme. Han sier at den stor krise i vårt land ikke
først og fremst er abortlov og kjønnsnøytral ekteskapslov. Nei, «den store krise i vårt land er at Guds eget folk i så liten grad
er i den kristne forsamling og hører Guds Ord!» Jeg tror han har et viktig
poeng.
Når Guds folk mister åndskraft, får det også
ringvirkninger ut i folket. Da mister saltet sin kraft og lyset forsvinner
under karet. Jeg frykter for at det er dette vi ser skjer i vårt land i dag.
Sambaandet 14.04.2017
Gi dere dem mat!
Guds folk trenger åndelig mat. De ufrelste trenger å
høre forkynt syndens alvor og Jesu fantastiske frelsesverk på korset som eneste
frelsesvei for den som har tenkt seg til himmelen.
Da er ikke veien å gå og skjære ned på serveringen. Da
er det ikke tid for å kutte ut møter. Da er det tid for å servere mer mat. Da
er det tid for å forkynne det sentrale budskapet om korset som Guds kraft til
frelse for hver den som tror. Da er det tid for å tilby solid opplæring i Guds
ord, med sentrum i dette «ordet om korset».
La oss be om en åndelig oppvekking på våre bedehus.
Folk holder på å sulte i hjel mange steder. Til sin unge medarbeider Timoteus
oppfordret Paulus: «Forkynn Ordet!». Til apostlene som nettopp var sluppet ut
av fengslet sa engelen: «Gå av sted, stå fram i templet og forkynn alle dette
livs ord for folket!» (Apg 5:20)
Det er ikke inn i vår tid med «all denne preikingen».
Det er derfor svært oppmuntrende å merke en økt hunger etter Guds ord blant en
del unge. Det gir lyse utsikter i ei mørk tid. La oss med frimodighet gå mot
strømmen og arrangere møteuker og møteserier.
«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går
fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft… For jøder krever
tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et
anstøt og for hedninger en dårskap.» 1Kor 1:18-23
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar