Hartvig Skartveit – en vismann har flyttet heim

Hartvig Skartveit

Hartvig Skartveit fikk flytte heim til Jesus lørdag 6. mai 2017. Han ble 95 år gammel og hadde det meste av livet vært forkynner i NLM.

Da jeg startet som barne- og ungdomssekretær i Stavanger krets av NLM sommeren 1986, satt en eldre mann på nabokontoret. Det var Hartvig Skartveit. Han var forretningsfører i kretsen og hadde da ansvar for kretsens barnehager og testamentariske gaver i tillegg til forkynnelse av Guds ord.

Hartvig hadde god tid, og vi fikk mange og lange samtaler gjennom de tre årene vi hadde kontor vegg i vegg. Etter at han ble pensjonist, beholdt vi kontakten helt fram til han døde. Det ble noen besøk på Grødem, og mange telefoner som kunne ta både en halv og en hel time.

Sigrid og Hartvig Skartveit

Hartvig ble født på Skartveit i Ryfylke 14. desember 1921 og ble en kristen i ung alder. Han sa ofte at han var ekstremt blyg av natur, så når han fikk oppgaver i Guds rike, kostet det ham mye. Han ble tømmermann av yrke, og ble etter hvert aktivt med i Salme misjonsforening i Stavanger.

I Salem ble han formann i foreningen, men flere merket seg Hartvig sitt vitnesbyrd. Han ble derfor ansatt som forkynner på deltid i 1957. I 1967 fikk han et nytt kall, nemlig til kretssekretær i Namdal krets. Dette ble de beste årene i Hartvigs tjeneste. Han stortrivdes med folket og naturen. Det er ikke få kilo multer han har plukket i fjellheimen i Røyrvik, både mens han var i Namdal og på mange besøksturer dit senere.

Første annonserte møte med Hartvig som jeg har funnet i Aftenbladet - 18. juli 1958

I 1972 flyttet han og familien sørover til Stavanger igjen. Han var gift med Sigrid Riska og de fikk seks barn i perioden 1963-1972. I Stavanger ble han kalt til forretningsfører i kretsen, en stilling han beholdt til han gikk av med pensjon sommeren 1989. Han fortsatte å reise som forkynner etter at han ble pensjonist, så lenge helsa holdt. De siste årene var han mye syk, men han var klar i tanken helt til det sist.

På Hartvigs 90-årsdag var jeg på besøk, sammen med Kåre Eidsvåg og Terje Thorsen. Eidsvåg hadde da en hilsen og sa blant annet at Hartvig hadde visdoms nådegave. Det har jeg også erfart. Hartvig var god å rådføre seg med. Han var klartenkt ut fra Guds ord. Siste lange samtale hadde vi i midten av mars i år.

Sammen med nære venner fra Namdal, Agnes og Nic Sundgaard

Ofte når vi samtalte, kom han med et hjertesukk. «Tenk om jeg hadde vært 30 år. Jeg skulle så gjerne vært rundt i bygdene og forkynt Guds ord». Etter noen av samtalene, noterte jeg ned noen stikkord fra samtalen. Sitater til ettertanke og hjelp! Sitatene er tatt med under.

En god og kjær venn og medarbeider har fått flytte heim til Jesus og har det nå evig godt. Jeg lyser fred over hans gode minne.

Udaterte sitat

Jeg er så aldeles fornøyd med det Jesus har gjort. Det vil jeg holde fast på samme hva som skjer.

Døden er en velsignelse for den som har tvettet sin kjortel i Lammets blod.

Det største av alt er å ha Jesus/evangeliet i hjertet. Er du her som har et hjerte tomt for evangeliet.

Jeg har ikke funnet mye skriftlig etter Hartvig. 

Denne andakten sto i Utsyn i 1987 

Samtale 01.10.2011:

Det er Guds Ord som er autoriteten, ikke forkynneren. Dette skal gi forkynneren stor frimodighet, men også ydmykhet.

Djevelen anklaget og uroet meg om natten slik at jeg ikke fikk sove. Nå har jeg funnet en ny sovemedisin. Jeg viste anklageren til Kristus og ba han ha seg vekk fra meg. Djevelen er avvæpnet ved at lovens krav til meg ble utslettet på korset.

Det er viktig at vi ikke kutter ut Gud i forkynnelsen: «Og dette er det evige liv, at de kjenner Gud, og Han som Han utsendte, Jesus Kristus.» Mange forkynner «bare» om Jesus, men ikke hvorfor vi har bruk for Jesus; Fordi vi har med en hellig Gud å gjøre.

Vi kan lære alt. Vi kan lære Bibelen utenat, vi kan lære troslæren og kristelig vandel. Men vi kan ikke lære vitnesbyrdet. Det er noe en må erfare i livet!

Dette leserinnlegget skrev Hartvig til Dagen 11.12.2013.

Han var da 92 år gammel

Telefon 27.11.2011:

Vi kan lære det meste, men ikke vitnesbyrdet og nådegaven. Vitnesbyrdet kommer av erfaringen, og nådegaven er gitt av Gud.

Mye av forkynnelsen er bare opptatt av livet på denne siden av grava. Guds ord er mest opptatt av evigheten. Dette savner jeg i forkynnelsen.

Vi må ikke miste vekkelsestonen i forkynnelsen.

Telefon 22.11.15

Helsa

Jeg tror jeg får feire jul heime i himmelen i år. Kreftene svinner…

Misjonen

Jeg håper og ber om at Gud fortsatt får velsigne tjenesten i NLM

Skulle ønske jeg var 30 år å kunne få komme ut å forkynne evangeliet.

Forkynnelsen

Hører du noe om at folk blir frelst?

Hva forkynnes? Vi kan leve lenge hvis vi får mat, selv om vi ikke er i aktivitet. Men vi kan ikke være i aktivitet lenge, uten at vi får mat.

Forkynnelsen må være minst 2/3 evangelieforkynnelse(mat) så få resten gå på tjenesten (aktivitet)

Jeg frykter for at det svikter for oss i det lukka rommet(bønnelivet)

Dette bilde tok jeg i 2013

Evangeliet

Jeg er så takknemlig for at Gud frelste meg i unge år.

Jeg har ofte spurt med selv om livet hadde vært bedre uten Jesus. Hva svare du da? NEI! (Høyt og myndig)

Jeg har gledet meg over ordet i Kol 2,14: «og strauk ut skuldbrevet mot oss, som var skrive med bodord, det som vitna mot oss, og han rudde det undan med di han nagla det til krossen.»

Det må være ufattelig mange ark som er skrevet med bodord over mitt liv, men takk og lov, Han rydda det unna med å nagle det til korset. Jeg ser for meg han legger handa på bordet og feier det bort. Og da blir det ikke liggende på gulvet, det forsvinner!

Tenk så fantastisk med røveren på korset: I dag skal du få være med meg i paradis. Tenk så hang han der for mord og annen elendighet, men så vendte han seg til Jesus og fikk bli med til paradis på dagen! Mens den andre røveren var mer opptatt at Jesus skulle få han ned fra korset så han kunne få fortsette sin røvergjerning.