Dagfinn har fått heimlov

Tirsdag 2. mai fikk jeg følge en god venn og medarbeider til graven. Dagfinn Meltveit er forfremmet til herligheten, 87 år gammel.

Dagfinn vokste opp på garden Meltveit i Nordre Strand. Han ble født i 1930 og han hadde en bror. Han ble gift med Målfrid Watne og de fikk to barn.

Dagfinn ble en kristen i ungdommen og kjente tidlig på et kall til å forkynne Guds ord. Han gikk på krigsskolen i Oslo og ble offiser i Frelsesarmeen. Senere ble han ansatt som forkynner i Indremisjonsselskapet og reiste som forkynner der i mange år.

Etter hvert krevde garden på Meltveit og en gard han og arvet på Tau mye av arbeidskraften, men han var stadig ute som forkynner på fritiden.

Målfrid og Dagfinn Meltveit

I 1986 ble han på ny fulltidsansatt som forkynner. Denne gang var det Misjonssambandet han fikk sin tjeneste i. Han begynte i Stavanger krets samtidig med meg. Fra 1989 og 2,5 år framover hadde vi kontor vegg i vegg på kretskontoret i Ny Olavskleiv.

Dagfinn var en trygg og omsorgsfull medarbeider, som jeg hadde nær og god kontakt med. Jeg hadde mine første møteuker vinteren 1990/1991. De to første var jeg sammen med Hartvig Skartveit, mens den tredje var sammen med Dagfinn. Den møteuka var vi sammen på Østhusvik på Rennesøy.

En kveld talte jeg over teksten fra 2 Kor 12,9: «Min nåde er nok for deg». Etter møtet kom Dagfinn bort til meg. Han strålte og takket for budskapet, så la han til: «Dette ordet var det som løste meg!» Det var ordet om nåden som er nok, som satte Dagfinn i frihet, og det vitnesbyrdet bar han med seg gjennom sin forkynnertjeneste.

Mi tredje møteuke var på Østhusvik på Rennesøy

sammen med Dagfinn Meltveit.

Fra Aftenbladet 1. mars 1991

Sommeren 1991 flyttet jeg fra Stavanger til Drammen, for å begynne i ny tjeneste i misjonen. Dagfinn var snar med å tilby seg å kjøre flyttelasset. Vi lånte en varebil og Dagfinn fikk fraktet hele innboet trygt fram til Drammen.

Ette det har vi bodd på hver vår kant av landet, men vi treftes iblant på Jørpeland eller på landsarbeidermøter og generalforsamlinger. Kontakten var der med en gang, og Dagfinn viste alltid stor interesse for hvordan det gikk med meg og min tjeneste.

Nå har Dagfinns røst stilnet her på jord. Vi trenger be Gud reise opp nye vitner som kan forkynne evangeliet om nåden som er nok til frelse. 

I takknemlighet lyser jeg fred over Dagfinns gode minne!