Guds kraft til frelse

For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. 1Kor 2:2

Hvor er Lammet

Det tales om mye viktig og godt rundt i kirker og bedehus. Men noen ganger kommer det en uro over meg. Den uroen kan uttrykkes med et spørsmål fra fortellingen i GT om da Abraham fikk beskjed fra Gud om å ofre Isak. Det er Isak som spør far sin: Hvor er lammet?

Det er mange tema som blir forkynt i kristelig regi i dag som ligger langt utenfor det som Bibelen forkynner. Men også tema fra Bibelen kan få en slagside. Det er ikke frelse i å snakke om skapelsen, om helliggjørelse, endetiden eller gode gjerninger – for bare å nevne noe. Dette er viktige tema som skal fram i forkynnelsen. Vi skal forkynne hele Guds råd.

Men når Paulus taler til Korinterne sier han klart fra hva som skal være kjernen i forkynnelsen og forkynnelsens hovedsak. Det er Ordet om korset. Jesus og han korsfestet. I 1 Kor 1,18 sier han det så tydelig: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» Det er ikke alle emner i bibelen som er «Guds kraft til frelse». Nei, det er evangeliet, Ordet om korset.

Isak hadde nok vært med på mange ofringer tidligere. Han visste godt hva som skulle være med for å kunne ofre til Gud. Nå så han at noe vesentlig manglet. Han sier til sin far: Her er ilden og veden, men hvor er lammet?

Pastor Rikardo på talerstolen i Tacna

Hvor er lammet i Peru

Det spørsmålet trenger vi å stille hverandre når det gjelder arbeidet på bedehuset, og det spørsmålet var sentralt for Peru. Det mangler ikke på kors i Peru. Det mangler ikke på Kristusfigurer. Det mangler slett ikke på kirker. Katedraler var det mange av i hver eneste by, enkelte flottere enn noen i Norge,

På flyplassen i Amsterdam på vei ut til Peru møtte vi noen nordmenn i køen på vei om bord i flyet. En av dem falt nesten bakover da hun hørte at Øyvind Rott hadde vært misjonær i Peru. Det hadde hun ikke trodd var mulig i vår tid. Så spurte hun: Hva tid er du fornøyd? Er du fornøyd nå peruaneren bli katolikk? Da svart Øyvind stilt og forsiktig: «Jeg er fornøyd når peruaneren har fått tatt i mot Jesus som sin frelser»

Det er ikke frelse i all ytre religiøsitet enten det er i Peru eller på norske bedehus. Synden er alt for alvorlig til å kunne sones med noen religiøse sprell fra vår side.

Jesus døde i mitt sted

Jeg leste en del i Fredrik Wisløffs fastebok «Med ham til Golgata» på turen til Peru. Her skildret han Jesu lidelse og død på en sterk måte. Syndens konsekvens overfor Den hellige Gud er så alvorlig at vi ikke kan fatte helt konsekvensen.

For at du og jeg skulle ha noen mulighet til å bli frelst, måtte synden sones. For Gud er så hellig, kjærlig og ren at ikke noen synd kan være i nærheten av Han. Din og min situasjon er ikke bare at vi synder en og annen gang, men det er som sangeren sier: «I fra hode til fot, hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd.»

Så tok altså Gud alle denne synd, di, mi, alle i Norges og alle i Peru, ja i hele verden og til alle tider. Alt ble lagt på Jesus. Han ble gjort til synd! Det var ikke underlig at han svettet blod i Getsemane. Han visste hva som ville komme. Så sier Gud i profeten Jesaja at Jesus måtte drikke Guds vredes beger «til siste dråpe». Ikke ei liten synd var glemt. Hva ble resultatet av dette møtet mellom all verdens synd og Den tre ganger hellige Gud: Jo, Jesus ble såret, han ble knust, straffen ble lagt på ham og han fikk mange sår! Jesus måtte dø under Guds vrede, for «den som synder skal dø»

Dette er ufattelig stort. Jesus døde ikke for egen regning. Han hadde ingenting på sin regning. Han var sel hellig og fullkomme ren. Men: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Jes 53:5

Det er dette som er min og din redning. Hver eneste ei av dine synder er sonet av Jesus på korset. Jesus sto opp igjen av grav tredje dagen – da sto han opp til vår rettferdiggjørelse. Hva vil det si? Jo, hans fullkomne liv blir ditt, mens dine synder ble lagt på Jesus. Du får bytte plass med han. Det resulterer i at du er frelst og ren og rettferdig himmelen verdig.

Frelst eller fortapt?

Det er også et alvor med dette fantastiske budskapet. Om du ikke vil ta imot Jesu frelsesverk, må du selv møte Den hellige Gud under hans vrede. Det blir et forferdelig møte. Da vil du rope til fjellene at de skal falle over deg, for det er en bedre løsning enn å gå fortapt. Men fjellene vil ikke svare. «Den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham». «Med din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du deg opp vrede til vredens dag, den dagen når Guds rettferdige dom skal bli åpenbart.» Rom 2:5

Pastor Rikardo i Tacna preiket palmesøndag bl.a. over verset i Joh.åp 3,20: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Det er enda mulig for en synder å bli frelst. Enda er det nådetid. Du må ikke utsette det lenger, med å ta imot Jesus som din frelser. For Jesus kommer snart.

Ett av høydepunktene på turen var langfredag. Vi ventet på å se litt av et påskespill ved en katolsk kirke i Arequipa. Før det startet ble det spilt lett musikk over høyttaleren. Plutselig kom toner som gikk rett til hjertet: «Jeg vil heller ha Jesus enn hva som helst, meg verden kan by i dag» Det er mitt vitnesbyrd. Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste.

(Andakt på Peru-kveld på Kvinlog bedehus 30. april 2017)