onsdag 23. mai 2018

Lina Sandell - Sveriges store kristne sangforfatter


Lina Sandell Berg
Lina Sandell var en av Sveriges store sangforfatterer på 1800-tallet. Hennes sanger lever videre og synges over hele verden.

Jonas Nilsson ble født 10. januar 1790 i bygda Lenhovda, noen mil nordvest for byen Växjö. Faren hans het Nils Nilsson og var bonde. Mora, Ingeborg Hemmingsdatter, døde bare få måneder etter at Jonas ble født. Nils satt igjen med en stor barneflokk, og måtte adoptere bort noen av dem etter konas død.

Nils hadde ei halvsøster som bodde i Karlskrona, helt sør i Sverige. Hun var gift med smeden Johan Sandell og de var barnløse. Det ble derfor bestemt at de skulle adoptere ett av Nils sine barn, og valget falt på Jonas. Jonas fikk et nært og godt forhold til adoptivfaren, men fikk aldri et nært forhold til adoptivmora. Jonas fikk adoptivforeldrenes etternavn da han ble døpt.

Da Jonas var 13 år begynte han på høyere skole i Växjö og i 1806-1809 tok han gymnaset. Han gikk videre på prestestudier og i april 1813 ble han vigslet til prest. Han hadde ulike småstillinger som prest og lærer. I denne perioden ble både han og hans forlovede Fredrica Engstrand vakt og kom gjennom til liv i Gud. Jonas og Fredrica ble gift sommeren 1818. Fredrica var ett år yngre en Jonas.

Jonas var lærer i Växjö fram til 1826, da ble han prest i domkirken i byen. I den stillingen var han fram til 1831. Da han ble utnevnt til Sokneprest i Fröderyd, som ligger mellom byene Växjö og Jönköping i Småland. Jonas var preget av det herrnhutiske vekkelsesmiljøet, men kun i moderat form.

Fredrica og Jonas fikk sitt første barn Christina Sophie i 1819. Nummer to ble en gutt, Nils Johan, født i 1821, deretter Charlotta Fredrika i 1823, Carl Wilhelm i 1826, Carolina Wilhelmina (Lina) i 1832 og Amalia Mathilda i 1834.

Jonas Sandell og en skisse han har tegnet av Fröderyd gamle kirke

Oppvekst i Fröderyd
Våren 1831 var det tid for familien Sandell til å flytte fra Växjö til Fröderyd. Dagen før avreise opplevde familien en stor sorg. Deres femårige sønn Carl Wilhelm døde, noe som betydde at familien måtte ha med gutten i ei barnekiste på flyttelasset.

3. oktober året etter fikk familien Sandell et nytt barn. Det blir ei jente som de kalte opp etter hennes døde bror. Navnet hennes ble Carolina Wilhelmina, i oppveksten kalt Carolina. Carolina ble nært knyttet til sin far. Hun var en kristen i hele oppveksten, men opplevde flere ganger åndelig mørke. Hun slet også mye med helsa si i oppveksten. I perioden fra mars 1843 til november 1844 led hun av nervefeber og var mye sengeliggende. Foreldrene trodde lenge at hun ikke ville overleve.


17. november 1844 var foreldrene på gudstjeneste. Dagens tekst var om Jesus som vakte opp Jairus sin døde datter. Lina lå i senga og leste Luthers tale om denne teksten. Mens hun leste ble hun overbevist om at han som kunne vekke opp Jairus sin datter, også kunne gjøre henne frisk. Og nettopp det skjedde. Fra den stund ble hun stadig bedre, hun kom seg på beina, men kom til å slite med sykdom i perioder hele livet.

Allerede som 12-13 åring begynte hun å skrive dikt. De fleste dikta var hilsener til slekt og venner på fødselsdager og andre begivenheter. I 1845 begynte hun å føre inn dikt i ei lita notisbok som hun kalt «Barndomsforsøk». I tiden før konfirmasjonen 24. april 1848 var hun inne i et dypt åndelig og menneskelig mørke, men da konfirmasjonsdagen kom var hun igjen løst og fri. Alle disse ting satte hun ord på i sine dikt.

Carolina bodde heime på Fröderyd fram til hun var 29 år gammel. I perioder bodde hun i heimer til søstrene, som var gift med hver sin prest. Hele denne ungdomstiden hadde hun perioder med sykdom og åndelig mørke. En oppmuntring var det da hun i 1853 fikk utgitt sin første diktsamling «Andlige Vårblommar». I 1855 var hun med i en diktkonkurranse og kom på andreplass med diktsamlingen «Si, dörren är öppen». Dette året kom også hennes andre diktsamling ut. Den kalte hun for «Andliga Doggdroppar». En av hennes mest kjente sanger, «Ingen er så trygg i fare», ble skrevet omkring 1850, men ble først offentliggjort i diktsamlingen hennes som kom i 1855.

Odencrants var Lina Sandells sjelsørger og skriftefar

Fra 1856 og mange år framover fikk hun publisert flere av sine dikt i barnebladet «Duerösten» og misjonsbladet «Budbæreren». Dette var med å gjøre både Carolina og dikta hennes kjent. Det var redaktøren av «Budbæreren», B. Wadström, som først publiserte Carolinas dikt med initialene L.S. Carolina selv ville helst utgi dikta anonymt, men Wadström mente hun burde signer dem. Kompromisset ble da at han skrev L.S. under. Carolina hadde på det tidspunktet begynt å kalle seg Lina, noe som hun sener skulle bli kjent som – Lina Sandell.

I 1859 gav B. Wadstrøm ut ei sangbok som het «Andliga Sånger». I denne sangboken hadde Lina bidratt med 60 av 234 sanger. Senere samme år kom G. og P. Palmqvist med sangboka «Pilgrims-Sånger på vägen till det himmelska Sion». Her var 54 av 226 sanger av Lina Sandell. En av disse var sangen «Herre, mitt hjerte lengter i stillhet til deg.»

Faren druknet
Linas far hadde en god venn som var domprost i Göteborg. I 1858 ble det bestemt at Jonas skulle reise og besøke ham. Kona så seg ikke i stand til å bli med på den lange reisa, så det ble Lina som ble farens reisefølge. Turen gikk først til Jönköping og deretter nordover Vättern med båt.

Omtrent halvveis på Vättern, ved bygda Hjo på sjøens vestside skjedde ei tragisk ulykke. Jonas satt ute og nøt utsikten fra dekket på båten. Klokken var sju på morgenen lørdag 24. juli. Jonas ba besetningen hente Lina slik at også hun kunne få oppleve det fine landskapet. I det Lina kom opp trappen, reiste Jonas seg for å hjelpe henne opp det siste trinnet. Da kom det ei stor bølge som gjorde at båten krenget. Far Jonas mistet balansen og falt over bord. Lina så farens hvite hår forsvant i bølgene.



Båten ble stanset og det ble satt i gang en stor redningsaksjon, men Jonas Sandell ble ikke funnet. Lina gikk da i land i Rödesund, like ved Karlsborg og tok landeveien heim igjen til Fröderyd. Onsdag 28. juli fant noen fiskere Jonas ved øya Sandöen noen kilometer fra Motala. Liket ble ført til Fröderyd hvor han ble begravet.

For Lina var denne hendelsen et stort sjokk. Det var ingen hun var så nært knyttet til som sin far. Samme dag som faren druknet, var det noen på båten som nevnte Jesu navn. Det ble en stor trøst for henne. Hun fikk gå til Jesus med det tunge som var skjedd og fant trøst hos ham. Dette året skrev hun sangen «Herre, å løyn ikkje åsynet for meg»

Året etter at faren døde, bodde Lina hos søsteren Charlotte i Jönköping fra januar til mai. Søsteren hadde nettopp fått en sønn, men Charlotte var syk og døde 6. mai. Lina reiste heim igjen etter søsterens død, men var tilbake i Jönköping i august for å hjelpe svogeren. Her ble hun kjente med sorenskriver Th. Odencrants som ble hennes sjelesørger og skriftefar så lenge han levde. Lina ble i Jönköping til slutten av året 1859. Da reiste hun tilbake til mora i Fröderyd. Linas mor døde 25. oktober 1860, og dermed var de sterkeste bånda til Fröderyd borte.

Tegning av Lina Sandell fra 1861 av Maria Röhl

Til Stockholm
Lina sine mange publiserte dikt hadde gjort navnet hennes kjent. Hun var også blitt godt kjent i ledelsen av misjonsorganisasjonen Evangeliske Fosterlands-Stiftelsen. På et styremøte i organisasjonen 20. juni 1861 ble det vedtatt å kalle Lina som oversetter og forfatterinne. Lina svarte ja og flyttet til Stockholm sommeren 1861. Hun fikk ei lønn på 700 riksdaler.

Den første oppgaven hennes var å være med i ferdigstillelsen av sangboken «Pilegrimsharpan» som kom ut i oktober 1861. 50 av 225 sanger var av Lina Sandell. Her ble blant andre kjente sanger som «O Jesus åpne du mitt øye», «Forsoningen er vunnen» og «Jerusalem, Jerusalem som ovan der er bygd» publisert for første gang. Videre skulle Lina være medarbeider i misjonsbladene «Budbæreren» og Stadsmissionæren».

I Stockholm fikk Lina mange nye venner. Den hun satte aller høyest var forkynneren Carl Olof Rosenius. Vekkelsen som fulgte hans muntlige og skriftlige forkynnelse, ble båret på sangens vinger av Lina Sandells forkynnelse. Før hun kom til Stockholm var hun noe preget av herrnhutisk «over-evangeliskhet», men nå var det Rosenius sin forkynnelse hun følte seg ett med. Selv om hun var stasjonert i hovedstaden, var hun ofte på besøk hos søsknene i Småland. I 1863 ble hennes sanger «Er det sant at Jesus er min broder» og «Jesus lat di redde due, snart få kvila ut hos deg» offentliggjort. De sier mye om spenningen hun opplevde både menneskelig og åndelig.

Gift med Oscar Berg
Året 1865 ble et begivenhetsrikt år for Lina. Hun startet utgivelsen av et hefte med barnefortellinger. Dette kom ut hvert år fram til 1871 og ble kalt for «Lilla Esthers Söndagsbok». Hun startet også utgivelse av kalenderen «Korsblomman» som hun gav ut hvert år fram til 1902. I samme periode gav hun også ut en kalender for barn: «Korn åt småfuglar». I «Korsblomman» sin første årgang, publiserte hun to av sine mest kjente sanger: «Blott en dag» og «Bred dina vida vingar».

Oscar Berg (foto: Svenskt biografiskt lexicon)

Dette året fikk hun sitt første møte med han som skulle bli hennes mann. Carl Oscar Berg var en kristen handelsmann som var sju år yngre enn Lina. Oscar blir forelsket i Lina og fridde til henne, men hun vegret seg. Dette førte Lina inn i en tung og vanskelig periode. Mange prøvde å overtale henne til å si ja til Oscar, men først i oktober 1866 svarte hun nei til Oscar, selvsagt i verseform. Det skulle imidlertid ikke bli et endelig nei. Hennes skriftefar og sjelesørger Odencrants formante henne sterkt til å si ja. Han hadde forstått på brevvekslingen med Lina at hun var glad i Oscar. 8. mars 1867 sender hun Odencrants et brev, der hun ber ham formidle Linas ja til Oscar. Etter det gikk alt veldig raskt. 21. mai 1867 ble hun viet til sin Oscar i Hökabergs prestegård i Småland. Det var Linas bror, Nils Johan Sandell, som viet dem. Utenom den nære familie var det kun tre gjester, Odencrants, Rosenius og B. Wadstrøm.

Oscar Berg hadde leilighet i Drottninggatan 82 i Stockholm og de nygifte flyttet dit etter bryllupet. Her ble Linas hovedoppgave å være husmor, men hun fortsatte å gi ut blader og kalendre. Bryllupsåret gav hun ut sangen «Nærmere, o Jesus Krist til deg».

Lina Sandell (foto: Örebro läns museum)

Carl Oscar Berg ble født 30.10.1839 i Kumla. Da han var 17 år flyttet han til Stockholm. I 1863 startet han en engros forretning som gikk veldig godt. Han fikk ganske snart et kjent navn og aktverdig stilling i Stockholms forretningsverden. Ved siden av en blomstrende forretningsvirksomhet, var han ofte ute og forkynte Guds ord.

To år etter bryllupet fikk Oscar en utfordring fra Fosterlandsstiftelsen om å starte som handelsagent i Øst-Afrika. Både Oscar og Lina var tent av misjonskallet, men Lina var for heimekjær til å bli med på noen flytting til Afrika. Oscar var tent for kallet, men etter å ha vurdert omkostningen, kom han til at dette var et håpløst prosjekt. Det ble heller aldri noe av.

I 1871 kjøpte han en nedlagt synagoge og ominnredet den til et sjømannshjem, som Oscar bestyrte selv. Det var en stund planen at han og Lina skulle flytte inn i en leilighet på sjømannshjemmet, men det ble det ikke noe av. I stedet flyttet de i 1877 til Skeppsbron 28, like i nærheten. Oscar begynte også å gi ut bladet «Arbetarens Vän» og han engasjerte seg sterkt i en voksende avholdsbevegelse. I 1878 ble Oscar administrerende direktør for det svenske avholdsselskapet. Dette krevde all hans tid, så han lot andre drive sin forretningsvirksomhet.

Skeppsbron 28. Her hadde Lina og Oscar leilighet fra 1877

Lina klaget ofte til sin sjelesørger over at «Oscar har så mye å gjøre…». Selv bidro hun i Oscar sitt blad med flere dikt. I denne perioden gav hun ut blant andre disse sangene: «Gi oss no ei nådestund o Jesus», «Du talar om ver og du talar om vind», «Lev for Jesus, for alt annet er ei verd å kalles liv» og «Jag kan icke räkna dem alla».

Samlede sanger
Lina sin produksjon av sanger og dikt var etter hvert blitt omfattende. Mang av de første sangene ble gitt ut uten signatur, og hun opplevde at flere av dem ble omarbeidet eller gitt ut med annen forfatter som opphavsmann. Dette såret henne, og hun bestemte seg derfor å samle de viktigste sangen sine i «Samlade sånger av LS.»

Samlade Sånger av LS I-III


Første bindet kom ut i 1882, bind to i 1885 og det siste i 1892. Til sammen inneholdt disse tre bind 650 dikt. Dette er omtrent en tredel av hennes samlede produksjon. Lina redigerte selv arbeidet med utgivelsen av hennes samlede sanger.

Tunge siste år
Samme året som siste bindet av Linas samlede sanger kom ut, var det dårlige tider i den svenske forretningsverden. Dette rammet Oscar hardt.  Oscar hadde en positiv natur, han var snill og hjelpsom. Flere kristne venner hadde fått Oscar til å kausjonere for seg. Nå i 1892 gikk flere av dem konkurs, noe som dro Oscar med i dragsuget. Også hans forretninger gikk konkurs. Oscar hadde andre til å drive sine forretninger, men var selv hovedansvarlig. Noen måneder før konkursen fikk han tyfus og var derfor helt ute av stand til å følge opp sine forpliktelser. Dette var nok en medvirkende årsak til konkursen.

Carl Olof Rosenius

Saken hans var oppe i rettsvesenet i to år, før han endelig fikk sin dom. Denne lød på to måneders fengsel på Långholmen. Han ble dømt for mangelfull bokføring. Saken var tung å bære for Lina og Oscar. Ikke minst var det tungt at hans hjelpsomhet overfor kristne venner skulle før han ut i konkurs. Oscar mistet ikke alt i konkursen, så etter at saken var avsluttet i retten, begynte han straks å betale tilbake på gammel gjeld. Ved sin død var så godt som all gjeld tilbakebetalt.

Etter konkursen mistet Oscar frimodigheten til å tale offentlig, så de siste årene ble langt mer rolig. Lina fortsatte med å utgi hefter og kalendre, men kreftene minket. Vinteren 1899 fikk hun ei kraftig influensa. Denne tok alle hennes krefter. Hun merket etter en stund at evnen til å tenke klart ble svekket og hun mistet også taleevnen.

Hun ble stadig svakere, og kl.05.30 den 27. juli 1903 sovnet hun stille inn. Pastor B. Wadström forrettet begravelsen fra Solna kirkegård 31. juli. Tre måneder senere døde også Oscar. Han hadde hatt kreft i flere år og også diabetes. Etter en operasjon utviklet sykdommene seg raskt og han døde 14. oktober 1903. Wadström ledet også Oscar sin begravelse.

Oscar Ahnfelt

Lina og Oscar hadde ikke egne barn, men de var fosterhjem for flere av Lina sine tantebarn. De testamenterte alt etter seg til Linas niese Hanna Fredrika Charlotta Peterson, som hadde bodd lenge i heimen til Lina og Oscar.

Lina skrev antakelig nærmere 2000 dikt. Mange av hennes sanger ble kjent i Sverige og også ut over landets grenser. En viktig årsak til at sangene ble kjent var vennen Oscar Ahnfelt. Han var sanger, melodiforfatter og forkynner. Han sang mange av Linas sanger på sine mange og lange møteturer. Men det som først og fremst bar hennes sanger, var det dype og frigjørende innholdet.

Lina Sandell som godt voksen, med hennes signatur


Er det sant at Jesus er min broder
Og at himlens arv meg hører til?
Å, så bort med alle tårefloder,
Bort med alt som enn meg engste vil!

Gud min broder - under over under!
Å hva større er vel sagt på jord!
Skjønt jeg ei kan tro det alle stunder,
Det er dog hans eget sanne ord.

Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville,
Er dog saken alltid like sann.
Ei i tvil jeg vil min fred forspille,
For min Jesus aldri lyve kan.

Han har sagt: Min Fader - eders fader,
Han har sagt: Min Gud - og eders Gud.
Mon seg større fryd vel tenke lader
Enn at også jeg fikk sådant bud?

Å, det broderskap, se det forjetter
Mer enn alt hva her man nevne kan,
For ved Jesu side det meg setter,
Gir meg rett til samme arv som han.

Samme arv der oppe i det høye,
Samme himmel, samme Gud og far,
Herre, Herre, åpne blott mitt øye
For de skatter jeg i sannhet har!




Kilder:
Oscar Løvgren: Lina Sandell
Efr. Rang: Lina Sandell. Bilder fra hendes liv
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære
Anne Marie Riiberg: Lina Sandell
Lina Sandell: Samlade Sånger I-III












Ingen kommentarer: