Lina Sandell Berg
Lina Sandell var en av Sveriges store sangforfatterer
på 1800-tallet. Hennes sanger lever videre og synges over hele verden.
Jonas Nilsson ble født 10. januar 1790 i bygda
Lenhovda, noen mil nordvest for byen Växjö. Faren hans het Nils Nilsson og var
bonde. Mora, Ingeborg Hemmingsdatter, døde bare få måneder etter at Jonas ble
født. Nils satt igjen med en stor barneflokk, og måtte adoptere bort noen av
dem etter konas død.
Nils hadde ei halvsøster som bodde i Karlskrona, helt
sør i Sverige. Hun var gift med smeden Johan Sandell og de var barnløse. Det
ble derfor bestemt at de skulle adoptere ett av Nils sine barn, og valget falt
på Jonas. Jonas fikk et nært og godt forhold til adoptivfaren, men fikk aldri
et nært forhold til adoptivmora. Jonas fikk adoptivforeldrenes etternavn da han
ble døpt.
Da Jonas var 13 år begynte han på høyere skole i Växjö
og i 1806-1809 tok han gymnaset. Han gikk videre på prestestudier og i april
1813 ble han vigslet til prest. Han hadde ulike småstillinger som prest og
lærer. I denne perioden ble både han og hans forlovede Fredrica Engstrand vakt
og kom gjennom til liv i Gud. Jonas og Fredrica ble gift sommeren 1818. Fredrica
var ett år yngre en Jonas.
Jonas var lærer i Växjö fram til 1826, da ble han
prest i domkirken i byen. I den stillingen var han fram til 1831. Da han ble
utnevnt til Sokneprest i Fröderyd, som ligger mellom byene Växjö og Jönköping i
Småland. Jonas var preget av det herrnhutiske vekkelsesmiljøet, men kun i
moderat form.
Fredrica og Jonas fikk sitt første barn Christina
Sophie i 1819. Nummer to ble en gutt, Nils Johan, født i 1821, deretter
Charlotta Fredrika i 1823, Carl Wilhelm i 1826, Carolina Wilhelmina (Lina) i
1832 og Amalia Mathilda i 1834.
Jonas Sandell og en skisse han har tegnet av Fröderyd gamle kirke
Oppvekst i
Fröderyd
Våren 1831 var det tid for familien Sandell til å
flytte fra Växjö til Fröderyd. Dagen før avreise opplevde familien en stor
sorg. Deres femårige sønn Carl Wilhelm døde, noe som betydde at familien måtte
ha med gutten i ei barnekiste på flyttelasset.
3. oktober året etter fikk familien Sandell et nytt
barn. Det blir ei jente som de kalte opp etter hennes døde bror. Navnet hennes
ble Carolina Wilhelmina, i oppveksten kalt Carolina. Carolina ble nært knyttet
til sin far. Hun var en kristen i hele oppveksten, men opplevde flere ganger
åndelig mørke. Hun slet også mye med helsa si i oppveksten. I perioden fra mars
1843 til november 1844 led hun av nervefeber og var mye sengeliggende.
Foreldrene trodde lenge at hun ikke ville overleve.
17. november 1844 var foreldrene på gudstjeneste.
Dagens tekst var om Jesus som vakte opp Jairus sin døde datter. Lina lå i senga
og leste Luthers tale om denne teksten. Mens hun leste ble hun overbevist om at
han som kunne vekke opp Jairus sin datter, også kunne gjøre henne frisk. Og
nettopp det skjedde. Fra den stund ble hun stadig bedre, hun kom seg på beina,
men kom til å slite med sykdom i perioder hele livet.
Allerede som 12-13 åring begynte hun å skrive dikt. De
fleste dikta var hilsener til slekt og venner på fødselsdager og andre
begivenheter. I 1845 begynte hun å føre inn dikt i ei lita notisbok som hun
kalt «Barndomsforsøk». I tiden før konfirmasjonen 24. april 1848 var hun inne i
et dypt åndelig og menneskelig mørke, men da konfirmasjonsdagen kom var hun
igjen løst og fri. Alle disse ting satte hun ord på i sine dikt.
Carolina bodde heime på Fröderyd fram til hun var 29
år gammel. I perioder bodde hun i heimer til søstrene, som var gift med hver
sin prest. Hele denne ungdomstiden hadde hun perioder med sykdom og åndelig mørke.
En oppmuntring var det da hun i 1853 fikk utgitt sin første diktsamling
«Andlige Vårblommar». I 1855 var hun med i en diktkonkurranse og kom på
andreplass med diktsamlingen «Si, dörren är öppen». Dette året kom også hennes
andre diktsamling ut. Den kalte hun for «Andliga Doggdroppar». En av hennes
mest kjente sanger, «Ingen er så trygg i fare», ble skrevet omkring 1850, men
ble først offentliggjort i diktsamlingen hennes som kom i 1855.
Odencrants var Lina Sandells sjelsørger og skriftefar
Fra 1856 og mange år framover fikk hun publisert flere
av sine dikt i barnebladet «Duerösten» og misjonsbladet «Budbæreren». Dette var
med å gjøre både Carolina og dikta hennes kjent. Det var redaktøren av
«Budbæreren», B. Wadström, som først publiserte Carolinas dikt med initialene
L.S. Carolina selv ville helst utgi dikta anonymt, men Wadström mente hun burde
signer dem. Kompromisset ble da at han skrev L.S. under. Carolina hadde på det
tidspunktet begynt å kalle seg Lina, noe som hun sener skulle bli kjent som –
Lina Sandell.
I 1859 gav B. Wadstrøm ut ei sangbok som het «Andliga
Sånger». I denne sangboken hadde Lina bidratt med 60 av 234 sanger. Senere
samme år kom G. og P. Palmqvist med sangboka «Pilgrims-Sånger på vägen till det
himmelska Sion». Her var 54 av 226 sanger av Lina Sandell. En av disse var
sangen «Herre, mitt hjerte lengter i stillhet til deg.»
Lina Sandell (tegning av Marie Röhl fra arkivkopia.se)
Faren druknet
Linas far hadde en god venn som var domprost i
Göteborg. I 1858 ble det bestemt at Jonas skulle reise og besøke ham. Kona så
seg ikke i stand til å bli med på den lange reisa, så det ble Lina som ble
farens reisefølge. Turen gikk først til Jönköping og deretter nordover Vättern
med båt.
Omtrent halvveis på Vättern, ved bygda Hjo på sjøens
vestside skjedde ei tragisk ulykke. Jonas satt ute og nøt utsikten fra dekket
på båten. Klokken var sju på morgenen lørdag 24. juli. Jonas ba besetningen
hente Lina slik at også hun kunne få oppleve det fine landskapet. I det Lina
kom opp trappen, reiste Jonas seg for å hjelpe henne opp det siste trinnet. Da
kom det ei stor bølge som gjorde at båten krenget. Far Jonas mistet balansen og
falt over bord. Lina så farens hvite hår forsvant i bølgene.
Båten ble stanset og det ble satt i gang en stor
redningsaksjon, men Jonas Sandell ble ikke funnet. Lina gikk da i land i
Rödesund, like ved Karlsborg og tok landeveien heim igjen til Fröderyd. Onsdag
28. juli fant noen fiskere Jonas ved øya Sandöen noen kilometer fra Motala.
Liket ble ført til Fröderyd hvor han ble begravet.
For Lina var denne hendelsen et stort sjokk. Det var
ingen hun var så nært knyttet til som sin far. Samme dag som faren druknet, var
det noen på båten som nevnte Jesu navn. Det ble en stor trøst for henne. Hun
fikk gå til Jesus med det tunge som var skjedd og fant trøst hos ham. Dette
året skrev hun sangen «Herre, å løyn ikkje åsynet for meg»
Året etter at faren døde, bodde Lina hos søsteren
Charlotte i Jönköping fra januar til mai. Søsteren hadde nettopp fått en sønn,
men Charlotte var syk og døde 6. mai. Lina reiste heim igjen etter søsterens
død, men var tilbake i Jönköping i august for å hjelpe svogeren. Her ble hun
kjente med sorenskriver Th. Odencrants som ble hennes sjelesørger og skriftefar
så lenge han levde. Lina ble i Jönköping til slutten av året 1859. Da reiste
hun tilbake til mora i Fröderyd. Linas mor døde 25. oktober 1860, og dermed var
de sterkeste bånda til Fröderyd borte.
F.v. Lina Sandell, Oscar Berg og ukjent (foto welma.se)
Til Stockholm
Lina sine mange publiserte dikt hadde gjort navnet
hennes kjent. Hun var også blitt godt kjent i ledelsen av misjonsorganisasjonen
Evangeliske Fosterlands-Stiftelsen. På et styremøte i organisasjonen 20. juni
1861 ble det vedtatt å kalle Lina som oversetter og forfatterinne. Lina svarte
ja og flyttet til Stockholm sommeren 1861. Hun fikk ei lønn på 700 riksdaler.
Den første oppgaven hennes var å være med i
ferdigstillelsen av sangboken «Pilegrimsharpan» som kom ut i oktober 1861. 50
av 225 sanger var av Lina Sandell. Her ble blant andre kjente sanger som «O
Jesus åpne du mitt øye», «Forsoningen er vunnen» og «Jerusalem, Jerusalem som
ovan der er bygd» publisert for første gang. Videre skulle Lina være
medarbeider i misjonsbladene «Budbæreren» og Stadsmissionæren».
I Stockholm fikk Lina mange nye venner. Den hun satte
aller høyest var forkynneren Carl Olof Rosenius. Vekkelsen som fulgte hans
muntlige og skriftlige forkynnelse, ble båret på sangens vinger av Lina
Sandells forkynnelse. Før hun kom til Stockholm var hun noe preget av herrnhutisk
«over-evangeliskhet», men nå var det Rosenius sin forkynnelse hun følte seg ett
med. Selv om hun var stasjonert i hovedstaden, var hun ofte på besøk hos
søsknene i Småland. I 1863 ble hennes sanger «Er det sant at Jesus er min
broder» og «Jesus lat di redde due, snart få kvila ut hos deg» offentliggjort.
De sier mye om spenningen hun opplevde både menneskelig og åndelig.
Gift med Oscar
Berg
Året 1865 ble et begivenhetsrikt år for Lina. Hun
startet utgivelsen av et hefte med barnefortellinger. Dette kom ut hvert år
fram til 1871 og ble kalt for «Lilla Esthers Söndagsbok». Hun startet også
utgivelse av kalenderen «Korsblomman» som hun gav ut hvert år fram til 1902. I
samme periode gav hun også ut en kalender for barn: «Korn åt småfuglar». I
«Korsblomman» sin første årgang, publiserte hun to av sine mest kjente sanger:
«Blott en dag» og «Bred dina vida vingar».
Oscar Berg (foto: Svenskt biografiskt lexicon)
Dette året fikk hun sitt første møte med han som
skulle bli hennes mann. Carl Oscar Berg var en kristen handelsmann som var sju
år yngre enn Lina. Oscar blir forelsket i Lina og fridde til henne, men hun
vegret seg. Dette førte Lina inn i en tung og vanskelig periode. Mange prøvde å
overtale henne til å si ja til Oscar, men først i oktober 1866 svarte hun nei
til Oscar, selvsagt i verseform. Det skulle imidlertid ikke bli et endelig nei.
Hennes skriftefar og sjelesørger Odencrants formante henne sterkt til å si ja.
Han hadde forstått på brevvekslingen med Lina at hun var glad i Oscar. 8. mars
1867 sender hun Odencrants et brev, der hun ber ham formidle Linas ja til
Oscar. Etter det gikk alt veldig raskt. 21. mai 1867 ble hun viet til sin Oscar
i Hökabergs prestegård i Småland. Det var Linas bror, Nils Johan Sandell, som
viet dem. Utenom den nære familie var det kun tre gjester, Odencrants, Rosenius
og B. Wadstrøm.
Oscar Berg hadde leilighet i Drottninggatan 82 i
Stockholm og de nygifte flyttet dit etter bryllupet. Her ble Linas hovedoppgave
å være husmor, men hun fortsatte å gi ut blader og kalendre. Bryllupsåret gav
hun ut sangen «Nærmere, o Jesus Krist til deg».
Lina Sandell (foto: Örebro läns museum)
Carl Oscar Berg ble født 30.10.1839 i Kumla. Da han
var 17 år flyttet han til Stockholm. I 1863 startet han en engros forretning
som gikk veldig godt. Han fikk ganske snart et kjent navn og aktverdig stilling
i Stockholms forretningsverden. Ved siden av en blomstrende
forretningsvirksomhet, var han ofte ute og forkynte Guds ord.
To år etter bryllupet fikk Oscar en utfordring fra
Fosterlandsstiftelsen om å starte som handelsagent i Massawa i nåværende Eritrea i Øst-Afrika. Både Oscar og
Lina var tent av misjonskallet, men Lina var for hjemmekjær til å bli med på noen
flytting til Afrika. Oscar var tent for kallet, men etter å ha vurdert omkostningen,
kom han til at dette var et håpløst prosjekt. Det ble heller aldri noe av.
I 1871 kjøpte han en nedlagt synagoge og ominnredet
den til et sjømannshjem, som Oscar bestyrte selv. Det var en stund planen at
han og Lina skulle flytte inn i en leilighet på sjømannshjemmet, men det ble
det ikke noe av. I stedet flyttet de i 1877 til Skeppsbron 28, like i nærheten.
Oscar begynte også å gi ut bladet «Arbetarens Vän» og han engasjerte seg sterkt
i en voksende avholdsbevegelse. I 1878 ble Oscar administrerende direktør for
det svenske avholdsselskapet. Dette krevde all hans tid, så han lot andre drive
sin forretningsvirksomhet.
Skeppsbron 28. Her hadde Lina og Oscar leilighet fra 1877
Lina klaget ofte til sin sjelesørger over at «Oscar
har så mye å gjøre…». Selv bidro hun i Oscar sitt blad med flere dikt. I denne
perioden gav hun ut blant andre disse sangene: «Gi oss no ei nådestund o
Jesus», «Du talar om ver og du talar om vind», «Lev for Jesus, for alt annet er
ei verd å kalles liv» og «Jag kan icke räkna dem alla».
Samlede sanger
Lina sin produksjon av sanger og dikt var etter hvert
blitt omfattende. Mang av de første sangene ble gitt ut uten signatur, og hun
opplevde at flere av dem ble omarbeidet eller gitt ut med annen forfatter som
opphavsmann. Dette såret henne, og hun bestemte seg derfor å samle de viktigste
sangen sine i «Samlade sånger av LS.»
Samlade Sånger av LS I-III
Første bindet kom ut i 1882, bind to i 1885 og det
siste i 1892. Til sammen inneholdt disse tre bind 650 dikt. Dette er omtrent en
tredel av hennes samlede produksjon. Lina redigerte selv arbeidet med
utgivelsen av hennes samlede sanger.
Tunge siste år
Samme året som siste bindet av Linas samlede sanger
kom ut, var det dårlige tider i den svenske forretningsverden. Dette rammet
Oscar hardt. Oscar hadde en positiv
natur, han var snill og hjelpsom. Flere kristne venner hadde fått Oscar til å
kausjonere for seg. Nå i 1892 gikk flere av dem konkurs, noe som dro Oscar med
i dragsuget. Også hans forretninger gikk konkurs. Oscar hadde andre til å drive
sine forretninger, men var selv hovedansvarlig. Noen måneder før konkursen fikk
han tyfus og var derfor helt ute av stand til å følge opp sine forpliktelser.
Dette var nok en medvirkende årsak til konkursen.
Carl Olof Rosenius
Saken hans var oppe i rettsvesenet i to år, før han
endelig fikk sin dom. Denne lød på to måneders fengsel på Långholmen. Han ble
dømt for mangelfull bokføring. Saken var tung å bære for Lina og Oscar. Ikke
minst var det tungt at hans hjelpsomhet overfor kristne venner skulle før han
ut i konkurs. Oscar mistet ikke alt i konkursen, så etter at saken var
avsluttet i retten, begynte han straks å betale tilbake på gammel gjeld. Ved
sin død var så godt som all gjeld tilbakebetalt.
Etter konkursen mistet Oscar frimodigheten til å tale
offentlig, så de siste årene ble langt mer rolig. Lina fortsatte med å utgi
hefter og kalendre, men kreftene minket. Vinteren 1899 fikk hun ei kraftig
influensa. Denne tok alle hennes krefter. Hun merket etter en stund at evnen
til å tenke klart ble svekket og hun mistet også taleevnen.
Oscar Berg og Lina Sandell som gamle (foto kyrkanstidning.se)
Hun ble stadig svakere, og kl.05.30 den 27. juli 1903
sovnet hun stille inn. Pastor B. Wadström forrettet begravelsen fra Solna
kirkegård 31. juli. Tre måneder senere døde også Oscar. Han hadde hatt kreft i
flere år og også diabetes. Etter en operasjon utviklet sykdommene seg raskt og
han døde 14. oktober 1903. Wadström ledet også Oscar sin begravelse.
Oscar Ahnfelt
Lina og Oscar hadde ikke egne barn, men de var fosterhjem
for flere av Lina sine tantebarn. De testamenterte alt etter seg til Linas
niese Hanna Fredrika Charlotta Peterson, som hadde bodd lenge i heimen til Lina
og Oscar.
Lina skrev antakelig nærmere 2000 dikt. Mange av
hennes sanger ble kjent i Sverige og også ut over landets grenser. En viktig
årsak til at sangene ble kjent var vennen Oscar Ahnfelt. Han var sanger, melodiforfatter
og forkynner. Han sang mange av Linas sanger på sine mange og lange møteturer. Men
det som først og fremst bar hennes sanger, var det dype og frigjørende
innholdet.
Lina Sandell som godt voksen, med hennes signatur
Er det sant at Jesus er min broder
Og at himlens arv meg hører til?
Å, så bort med alle tårefloder,
Bort med alt som enn meg engste vil!
Gud min broder - under over under!
Å hva større er vel sagt på jord!
Skjønt jeg ei kan tro det alle stunder,
Det er dog hans eget sanne ord.
Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville,
Er dog saken alltid like sann.
Ei i tvil jeg vil min fred forspille,
For min Jesus aldri lyve kan.
Han har sagt: Min Fader - eders fader,
Han har sagt: Min Gud - og eders Gud.
Mon seg større fryd vel tenke lader
Enn at også jeg fikk sådant bud?
Å, det broderskap, se det forjetter
Mer enn alt hva her man nevne kan,
For ved Jesu side det meg setter,
Gir meg rett til samme arv som han.
Samme arv der oppe i det høye,
Samme himmel, samme Gud og far,
Herre, Herre, åpne blott mitt øye
For de skatter jeg i sannhet har!
Kilder:
Oscar Løvgren: Lina Sandell
Sigrid Storckenfeldt: Lina Berg fødd Sandell "L.S." Lefnadsteckning
Sigrid Storckenfeldt: Lina Berg fødd Sandell "L.S." Lefnadsteckning
Efr. Rang: Lina Sandell. Bilder fra hendes liv
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til
Herrens ære
Anne Marie Riiberg: Lina Sandell
Lina Sandell: Samlade Sånger I-III
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar