Nattverden – et nådemiddel

Hva er nattverden og hva får vi når vi deltar på dette måltidet? Jeg hadde en bibeltime om noe av dette på Finnsnes søndag 26. februar 2017. Bibeltimen er gjengitt under.

Utgangspunktet for bibeltimen var teksten fra Mat 26,26-29:

«Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.»

Innledning

Jeg vokste opp på Jørpeland og mor og far hadde sin plass i NLM på bedehuset. Det var sjelden vi var i kirken, og hvis det hendte, gikk vi alltid før nattverden. Far forklarte det med at vi feirer nattverden på bedehuset, og jeg forsto også at han ikke følte seg helt heime i den «kirkelige» måte å feire nattverden på.

Da jeg selv begynte å gå til såkalt «fri nattverd» på bedehuset, kjente jeg snart at her hørte jeg hjemme. Det var godt å komme sammen med Guds folk. Der fikk vi vitne og be sammen og for hverandre. Der fikk vi hjelp til å ha blikket festet på Jesus. For meg er nattverdmøtene noe av det jeg husker med størst glede når jeg ser tilbake på ungdomstiden på Jørpeland bedehus.

Guds omsorg

Nattverden ble innstiftet av Jesus skjærtorsdag før han døde på korset. Sammen med dåpen og forkynnelsen av evangeliet er de midler Gud bruker for å nå syndere med sin nåde. Dette sier oss noe stort om Guds evige kjærlighet til oss mennesker. Han gjør det han kan for å rekke oss sin nåde og frelse.

Forbilde fra GT

Som nevnt innstiftet Jesus nattverden under et jødisk påskemåltid. Etter utgangen av Egypt, har jødene feiret sitt påskemåltid til minne om Guds under og frelse fra egypterne.

Jødene hadde vært i Egypt i 430 år. De siste årene var de hardt undertrykte slaver. De ropte til Gud om frelse fra egypternes jernhånd og Gud hørte deres bønner. Han sendte Moses som høvding og profet for folket sitt. Moses og Aron oppsøkte Farao for å be om at Israelsfolket måtte få reise heim til sitt lovede land Kanaan. Farao nektet dette, og Gud sendte mange landeplager over Egypt.

Før den siste landeplagen sa Gud til folket sitt at de skulle slakte et feilfritt lam og holde måltid. Blodet av dette lammet skulle strykes på dørstolpene og dørbjelken. Så ville Gud sende dødsengelen gjennom Egypt og slå i hjel alt førstefødt. Kun de som hadde strøket blodet på dørstolpene gikk fri: «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi» (2 Mos 12,13) Dette skjedde og Israelsfolket fikk sin frihet.

Under minnemåltidet for denne hendelsen var det Jesus innstiftet nattverden. Det understreker den nøye sammenheng det er i Guds ord mellom GT og NT, og mellom de to måltidene. Blodet var midlet som berget de førstefødte jødene. Jesu blod renser menneskene for all synd. «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1Joh 1:7 Dette får vi del i, i nattverden.

Et minnemåltid

Ut fra dette og det som NT lærer oss, skal vi så se kort på hva nattverden er. Først tre viktige ting, deretter det viktigste.

Nattverden er et minnemåltid. Det leser vi i de versa vi oftest leser som innstiftelses ord, i 1 Kor 11. «Gjør dette til minne om meg!» sa Jesus. Påskemåltidet skulle minne jødene om underet ved utgangen av Egypt. Nattverden minner Guds folk om Jesu verk på Golgata. Han døde for våre synder under Guds vrede, og sto opp igjen av grava til vår rettferdighet.

Denne påminning trenger vi som Guds barn stadig. Ikke minst når synden merkes og tvil og anfektelse plager. «Er dere oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe» (Kol 3,1) I nattverden er denne påminning helt konkret, vi deler Jesu legeme og blod som han gav for oss.

Samfunnsmåltid

Videre er nattverden et samfunnsmåltid. Det er ikke minst viktig i vår tid der egoismen står i høysetet. Fredrik Wisløff sa en gang: «Kristendommen er ikke et enkeltmannsforetak, den er sosial.»  Bibelen bruker mange bilder på understrek dette. Jeg kan nevne bildet om treet og greinene og legemet og lemmene. Gud menighet på jord, er Kristi legeme og Kristi «tre».

Dette understrekes så fint i nattverden. Her forkynner vi for hverandre «dette er Jesu legeme og blod». Her deler vi med hverandre Guds ord og gleder og sorger i vårt eget liv. Her får vi be for og med hverandre.

Vi synger om dette i verset som vi vanligvis avslutter nattverdmøtene med: «Kom la oss kjærlig vandre og legge hånd i hånd. Og holde av hverandre i dette trengsels land. Som barn vi være må, på veien ikke stride. Gud engler ved vår side som søsken med vil gå» (SB 565 v3)

Det himmelske måltid

I vers 29 hos Matteus understreket Jesus en tredje viktig ting med nattverden. Den er noe foreløpig. Vi skal spise og drikke nattverden, inntil vi er heime i himmelen og skal nyte den «ny med dere i min Fars rike». Det samme sies i 1 Kor: «Inntil han kommer»

Målet for Guds folk er en evig himmel sammen med Jesus. Den himmelske bryllupsfest. Den store nattverd. Da skal alt være evig godt. Da skal vi få være sammen med Jesus og se han som han er.

Til syndenes forlatelse - nådemåltid

Alt det vi nå har nevnt er viktig og en stor rikdom. Men det største ved nattverden er at det er et måltid til syndens forlatelse. Kristendom er levende liv. Dette livet trenger daglig næring. Det får vi først og fremst gjennom Gud ord og forkynnelsen av evangeliet. Men vi får det også på synlig måte gjennom nattverden. Jesu frelsesverk på korset og hans oppstandelse på tredje dag er frelsens grunn. Denne nåde gir så Jesus til syndere som deg og meg gjennom nattverden. Guds barn har to naturer. En natur som er ny og fullkommen, Det er Jesu rettferdighets drakt. Den andre naturen er helt igjennom syndig. Denne syndige naturen er en daglig plage for et hvert Guds barn. Derfor trenger vi å leve bak nådens skjold (Salme 5,13) og å stå i nåde (Rom 5,2).

Da du ble frelst, ble du «ren og rettferdig himmelen verdig» for Gud i Jesus. Men på grunn av denne gamle syndige naturen, trenger vi å leve i syndenes forlatelse. Og denne ufattelige gave får vi i nattverden. Nattverden er derfor for syndere som trenger Jesus under vandringen. Derfor trenger du nattverden ekstra mye når du kjenner på synd og uverdighet. Jeg vil ta med to fine sitat om dette:

«Du bør gå ofte til dette bord, men spesielt når du er vel skikket til det, d. v. s. når du er tynget av mange og store synder» (Luther)

«Tenk deg at en fysisk syk blir oppfordret til å gå til lege, men bare svarer at «det tør jeg ikke, for jeg er så fryktelig syk. Det må være noe veldig galt med blodet mitt. Utslettet mitt er så enormt. I så elendig tilstand kan jeg jo ikke gå til lege. Først må jeg jo ha blitt litt bedre». Ville en ikke bli forskrekket over en slik dårskap, og svare: «er det ikke akkurat for sykdom en skal gå til lege?» Akkurat på samme måte blir det når en på grunn av åndelig sykdom og mangler er redd for å gå til Herrens hellige nattverd. Den er jo nettopp gitt oss til hjelp og legemiddel mot alle slags mangler og sykdommer.» (Rosenius)

Dette ER Jesu legeme og blod

Hva betyr det så at Jesus sier dette er mitt legeme/blod? Det skal jeg ikke bruke mye tid på, men det har vært et skille i kristenheten. Helt kort og unyansert kan vi si at

*Katolikkene lærer at brødet og vinen blir forvandlet til Jesu legeme og blod når innstiftelsesordene blir lest. Det betyr at de ikke kan kaste det som blir igjen etter nattverden. Det mener de er Jesu legeme og blod, og behandler det deretter.

*Den Sveitsiske reformatoren Zwingley mente at brød og vin kun er symbolsk ment.

*Calvin lærte at Jesus er åndelig tilstede i brødet og vinen

*Luther avgrenset seg mot alle disse tre. Han lærte at Jesu legeme og blod er tilstede i elementene i og ved at vi spiser dem, under Guds ords lesning. Luther tar Jesus på Ordet: Dette er mitt legeme/blod. Men han avviste katolikkenes lære om at elementene blir forvandlet bare ved å lese dem. Derfor er det helt uproblematisk for en lutheraner å kaste brødet og vinen som blir til overs. Det er fremdeles brød og vin.

Jeg skal ikke bruke mer tid på dette, men nevner bare et viktig spørsmål som ofte ble stilt på reformasjonens tid: Hvordan kan brødet og vinen utrette så store ting? Det gjør de kun gjennom Guds ord. Å spise og drikke gjør det ikke, men elementene virker sammen med Jesu ord og gir oss all denne nåde.

Hvem er verdig?

Et viktig punkt til må vi ha med: Hvem er nattverden for? Er den for alle. Er det riktig å si som det ofte blir sagt i innbydelsen i kirken: «Kom for alt er ferdig. Nattverden er for alle som er døpt»? I 1 Kor 11,27-29 leser vi: «Derfor, den som eter brødet eller drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken. For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.»

Jeg har tidligere nevnt at den er verdig som tror på Jesus og trenger å leve i syndenes forlatelse. Vår verdighet er i Jesus. Den verdige føler seg ofte uverdig på grunn av synda. Men ingen er mer verdig en den som trenger Jesus for sin synd

Men nattverden er ikke for «ubotferdige syndere». Det går an å drikke seg til dom, hvis en ikke er frelst og likevel går til nattverd. Nattverden er ikke et gjenfødelsesmiddel. Det er det kun evangeliet forkynt og dåpen som er. Nattverden er for Guds folk. Det er derfor å invitere folk inn under Guds dom, hvis alle innbys til nattverd uten først å ha fått sin sak i orden med Gud. Det er et alvor som også vi på bedehusene må ta inn over oss, ikke minst når vi nå har nattverd på store offentlige møter.

Praktiske spørsmål

Helt til slutt noen korte praktiske spørsmål til ettertanke:

Hvem kan dele ut nattverden? Prinsipielt kan alle som er Guds barn gjøre det i kraft av det allmenne prestedømme. Men fordi nattverden er nøye knyttet til bl.a. kirketukt, er det rett at en ev hyrdene i forsamlingen leder nattverdmøtene. Og ut fra Guds ord er hyrdekallet pålagt menn.

Skal vi gå fram og motta nattverden eller sende den mellom oss? Her er det selvfølgelig frihet. Personlig synes jeg vi mister noe vesentlig ved å gå fram. Vi får ikke forkynne for hverandre, men blir betjent av en person.

Dyppe? I noen sammenhenger, faktisk også på bedehus, blir det praktisert å dyppe brødet i vinen. Dette vil jeg sterkt advare mot. Da har vi beveget oss langt bort fra Jesus konkrete ord: «drikk av det!»

Hva når innbydelsen er feil? Av og til hender det vi er tilstede i samlinger der innbydelsen blir helt feil, eller at den som leder nattverden er en vranglærer. Hva da? «Vi får jo Jesu legeme og blod uansett, så sant innstiftelsesordene blir lest», blir det noen ganger sagt. Ja, vi får nattverdens nåde uavhengig av innbydelse og utdeler sitt forhold til Jesus. Dette gjelder på samme måte som med dåpen. Men Gud er en ordens Gud. Han har sagt oss noe om hvordan nattverden skal forvaltes. Da velger i alle fall jeg å ikke delta ved nattverden under slike «forhold». Ved å delta er jeg med å anerkjenne vranglæreren og jeg er med på å kalle folk fram til dom.

Kan barn delta ved nattverden? Før var det vanlig å praktisere konfirmasjon som «aldersgrense». Nå er det ikke uvanlig at barn og spedbarn får brødet og vinen. Personlig har jeg landet midt mellom disse ytterpunktene. Barna må i alle fall være så store at de selv kan si at de vil høre Jesus til. Og de bør være sammen med foreldrene, som bør ha snakket med barna sine om nattverden på forhånd.

Alkohol og oblater? Må vinen inneholde alkohol og brødet være av en spesiell sort? Det er mye fin symbolikk både i dåp og nattverd. Skulle vi fulgt den fullt ut burde dåpen skje ved neddykking og det burde vært et brød som ble brutt og det burde vært vin (jeg kan ikke se noe verken symbolsk eller uttrykt at det må være alkoholholdig vin). Av praktiske og hygieniske årsaker har en lempet på dette opp gjennom tiden. Jeg tror ikke det er avhengig av hva slags drikke og brød vi bruker. Selv bruker jeg ofte sterk rød saft og flatbrød. Her må ikke samvittighetene bindes. Men av hensyn til nesten med alkoholproblem, vil jeg advare mot å bruke alkoholholdig vin.

Avslutning

To vers av Salomon Franck til slutt:

Dyre bord som Jesus dekker. Hvor han livets brød meg rekker. Og hvor livets kalk jeg får. Meg til frelse stor i nøden, men til ansvar, dom og døden. Om jeg dit uverdig går.

Vær velsignet, legem såret. Som har verdens synder båret. Vær velsignet, dyre blod! Livets brød og livets beger, som meg styrker, som meg leger. Som gjør all min skade god!