søndag 23. oktober 2016

Misjonslegen fra Tausjø

Magnus Tausjø (foto: Pro Vita)

Magnus Tausjø var en markert personlighet. Han vokste opp på Tau, var misjonær i Etiopia og Tanzania og lege ved flere sykehus i Norge.

Jeg er vokst opp i en misjonskommune. I oppveksten ble jeg kjent med mange misjonærer fra Strand, som med jevne mellomrom var innom bedehuset og fortalte fra misjonsarbeidet som de sto i. Det gikk lenge før Misjonssambandet (NLM) fikk sin første misjonær fra Strand, men når først en hadde reist ut, kom det mange på rekke og rad.

Først ut var Lars Jøssang fra Jøssang på Jørpeland. Han reiste til Kina i 1946 og flyttet over til Japan i 1950. Neste mann var Magnus Tausjø fra Tau som reiste til Etiopia i 1949. Deretter fulgte Jon Jøssang (Lars sin halvbror) til Tanzania i 1954 og videre til Kenya i 1971, Alf Sandvik (min onkel) til Taiwan i 1960, Jorunn Nordbø til Etiopia i 1968, Torbjørg Eie til Etiopia i 1970, Frode Steen til Taiwan i 1972, Jan Sandvik (min tremenning) til Japan i 1974, Odd Geir Norland til Tanzania i 1977, Per Inge Langeland til Taiwan i 1979 og Reidun Noraberg til Peru i 1980. Senere fulgte flere fra min egen generasjon.

Tau fra omtrent 1910. 

Vokst opp på Tau
I denne artikkelen vil jeg gi en oversikt over NLMs andre misjonær fra Strand, misjonslegen Magnus Tausjø. Han ble født på Tau 27. oktober 1910, på den gamle husmannsplassen Tausjø. Tausjø lå like ved elva i Tauravågen, på eiendommen hvor Tau mølle er nå.

Faren, Johan Andersen, var født og oppvokst på Tausjø. Johans foreldre var Anders Gautesen fra Vatland og Johanne Jensdatter Vassbotn fra Østerhus. Johanne og Anders fikk ni barn. De fem eldste utvandret til Amerika, nummer seks var Johan, nummer sju var ei enslig jente som bodde heime til hun døde 38 år gammel. De to siste døde som små. Johanne og Anders var husmenn og i tillegg arbeidet Anders som kvernmann og møllearbeider.

Mor til Magnus Tausjø het Johanna Johannesdatter Lye og vokste opp på husmannsplassen Bakken på Tau. Johannas far vokste opp på prestegarden på Lye, hvor foreldrene var forpaktere. Hans far var fra Lye, mens mora var fra Garborg. Johannes, som han het, hadde fem søsken. Så døde mora og faren giftet seg på ny. Med henne fikk Johannes ti halvsøsken. Han kom til Tau som møllearbeider, og var i tillegg en flink snekker og treskjærer. Johanna sin mor var vokst opp på husmannsplassen Steinane under Prestegarden på Tau. Hun het Tobia Olsdatter.

Magnus Tausjø sine foreldre ble boende på Tausjø fram til huset måtte rives. Da var far Johan død, og Magnus brukte ett friår fra legestudiene for å bygge nytt hus til mora. Johanna og Johan Andersen fikk fem barn. Eldste barnet var ei jente som døde av tuberkulose i 1907. Nummer to var også ei jente, Tora. Hun ble gift med Johan Aarhaug og bosatt på Tau. Deretter kom tre gutter, Arnt og Johannes, som begge bodde i Oslo og tilslutt Johan Thoralf Magnus. Magnus skiftet etternavn fra Andersen til Tausjø i 1941.

Tau ca. 1920

Far Johan begynte på Tou Brug i 1881, 13 år gammel. Han var korkbrenner, fram til han overtok ansvaret for de fem kvernhusene ved Taurafossen etter faren. I tillegg til tilsynet med kvernhusa, var han også smed og mekaniker på mølla. Begge foreldrene til Magnus var kristne og aktive på bedehuset på Tau. De var aktive i Kinamisjonen (NLM) og Sven Foldøen var en kjær forkynner på bedehuset.

Sjøen var en naturlig del av Magnus sin oppvekst, ellers kom også hans musikalske evner tidlig fram i lyset. Da han var ni år fikk de et orgel i heimen, og Magnus lærte seg å spille etter mye øvelse. Året etter at han ble konfirmert, ble han organist i Strand kirke og var det fram til han reiste fra Rogaland som 22-åring.

Skolegang
Magnus gikk på grunnskolen på Tau i 1917-1924. Deretter tok han ett år på framhaldsskolen på Tau, før han var elektrikerlærling hos broren i tre år. Han fortsatte med ett år på middelskole i Stavanger, før han tok gymnas på Kongsgård, også det i Stavanger. Fra tidlig ungdom kjente han på et kall til å bli misjonær, og etter hvert kom han til at han ville bli misjonslege.

Etter artium på Kongsgård, gikk ferden til hovedstaden. I Oslo begynte han på legestudiet ved Universitetet. Dette studiet var i to bolker, først 1932-1934 og så etter to års pause, fra 1937-1941. De to årene mellom studiebolkene hadde han først praksis på Fysiologisk institutt, så husbygging for mora som var blitt enke og til slutt en møteturne på Island høsten 1936.

Familiebilde. (foto Lunde)

I Oslo traff Magnus Aasta Mjaaland, som han ble gift med 16. mai 1942. Siden dette var under krigen, ble selve vielsen foretatt hos byfogden. Men etterpå var det kirkelig bryllup i Røa kirke med Christen Hallesby som prest. Aasta var sangerinne, og sang ofte solo i ungdommen. Senere sang Aasta og Magnus ofte duett på møter. Aasta og Magnus fikk ett barn, sønnen Johan Elling i 1944.

Til Etiopia
Planen var at Aasta og Magnus skulle til Kina, men på grunn av krigen og Maos revolusjon i Kina, ble disse planene endret. I stedet ble det Etiopia som ble målet, med avreise i 1949. I mellomtiden hadde Magnus ulike legestillinger i Norge. Først distriktslege på Finnøy høsten 1941, deretter to år som privatpraktiserende lege i Haugesund, før han fikk fire år som lege ved sykehuset i Stavanger. Hele tiden mens han var i Norge, deltok han på møter på fritiden.

Fra forsiden av Stavanger Aftenblad 3. mars 1949

2. mars 1949 var det stormøte i Betania i Stavanger. Da ble Magnus innviet som legemisjonær for NLM. Senere på året satte familien på tre seg på flyet som tok dem til Amsterdam. Deretter gikk turen via Roma, Kairo, Asmara og til Etiopias hovedstad Adis Abeba.

Første stopp i Etiopia for familien Tausjø var byen Nakamte. Her skulle Magnus være lege på et hospital drevet av en svensk misjon. Han måtte rett i arbeid på sykehuset og måtte arbeide med tolk. På fritiden leste han intenst på amharisk, det offisielle språket i Etiopia. Familien ble i Nakamte i to år.

I 1950 hadde NLMs misjonærer startet arbeidet med å få i gang et hospital på NLMs felt i sør, nærmere best i byen Yirga Alem (tidligere Irgalem). Italienerne hadde bygget sykehus der under okkupasjonstiden, men etter krigen hadde det stått tomt. Nå ba keiser Haile Selassie NLM om å starte opp igjen sykehuset.

Misjonslegen i aksjon (foto: Lunde)

Tausjø kom hit i 1951. Hospitalet ble drevet på svært primitivt vis, uten innlagt vann og strøm den første tiden. Hospitalet ble etter hvert utvidet med dresserskole (hjelpepleie), poliklinikk og kjøkken. Hele tiden drømte Tausjø og de andre misjonærene om et nytt og moderne sykehus. Dette ble ikke realitet før i 1967.

Tausjø måtte ofte improvisere når pasienter kom med skader og sykdommer han ikke var kjent med. En gang kom en gutt som hadde blitt bitt av en hyene i hodet. Hyenen hadde ikke knust hjerneskallen, men gutten var blitt skalpert. Tausjø behandlet gutten ved å borre tett i tett med små hull i hjerneskallen på gutten. Ut fra disse hullene vokste det et vev som han kunne transplantere hud utenpå. Dette var en helt ny behandlingsmåte, og resultatet ble bra. Gutten ble frisk igjen.

Familien ble i Yirga Alem fram til 1962, kun avbrutt av et heimeopphold i Norge i 1955-1956, hvor Magnus var lege i Stavanger og spesialiserte seg i radiologi. Tilbake i Etiopia hadde han også noen korte opphold på andre sykehus i landet. Fra 1962-1965 var familien på ny i Norge. Da var de bosatt i Oslo og Magnus var lege på Aker sykehus. Her fikk han spesialisert seg innen kirurgi. Under dette Norges-oppholdet arbeidet han også aktivt for å få midler til nytt sykehus i Yirga Alem. Søknad om støtte ble sendt Norsk Utviklingshjelp og denne ble innvilget i 1963. Kong Olav la ned grunnsteinen for sykehuset i 1966 og keiser Haile Selassie sto for den offisielle åpningen av sykehuset i 1967.

Magnus Tausjø var lege i Neghelli det første året etter returen til Etiopia i 1965. Deretter bar det tilbake til Yirga Alem hvor han virket fram til neste heimreise til Norge i 1970. Det ble noen gode år på nytt sykehus. Samtidig med legetjenesten, var han også misjonær på fulltid. Både han og Aasta var opptatt av at folket måtte blir frelst, og de fikk oppleve rike vekkelsestider.

Dåp er høytidsstund. (foto: Lunde)

Til Tanzania
I 1970 var familien tilbake i Norge, og var heime fram til 1973. I denne perioden var han først ett år som lege ved Porsgrunn Lutherske sykehus og deretter to år som overlege ved Lærdal sykehus. Da det på ny var tid for utreise, ville misjonen at Magnus og Aasta skulle reise til Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. Magnus var da 62 år, men var likevel villig til å lære et nytt språk og virke i et nytt land. Det ble først språkstudier i Nairobi i Kenya, før de fikk to innholdsrike år på misjonens sykehus i Haydom.

I 1974 opplevde de en dramatisk brann ved sykehuset. Selve hospitalet ble berget, men flere bygg på tomta brant ned. Dermed måtte Tausjø og hans medarbeider i gang å bygge nytt. Penger ble samlet inn i Norge og et nytt moderne bygg ble reist, som erstatning for de mindre husene som gikk tapt i brannen.

Minneord i Stavanger Aftenblad 8. oktober 2002

Lege i Norge i 1975-1992
Etter to år ved Haydom, kom Aasta og Magnus Tausjø heim til Norge for godt. Vel heime var han først overlege ved Mandal sykehus i to år, deretter bedriftslege i Stavanger i fire år, før han avsluttet karrieren som privatpraktiserende lege i Stavanger.   

Før han reiste fra Tanzania i 1975, skjedde noe som fikk stor betydning for Tausjø for resten av hans liv. Han forteller til Sigurd Lunde: «Før eg forlet Afrika, må eg ta med eit innslag som gjeld 1975, det året då Stortinget vedtok ei nesten fri abortlov, med fleirtall fråd ei såkalla kristne sosialistane.

Tausjø viet mye av sitt liv fra 1975 til kampen mot fosterdrap 
og for de ufødte barn og deres mødres rettigheter.

Eg sat altså i Tanzania og var oppteken med å berga fattigmanns barn fra døden. Det var akkurat då ein kikehoste-epidemi. Dei små underernærte barna kunne lett døy av denne sykdomen. Men kom dei på sykehuset, fekk me som regel berga dei til livet. Så høyrde eg ein sein kveld i radio til nordmenn i utlandet kva Stortinget gjorde med barn i mors liv. Det hadde hendt noko i mitt fedreland som eg aldri trudde kunne henda.»

Dette førte til at han umiddelbart meldte seg inn i Pro Vita, en organisasjon som arbeidet for de ufødte barns rettigheter. Han ble formann i organisasjonen i 1976. Gjennom denne organisasjonen var han også med og fikk i gang organisasjonen Alternativ til Abort i Norge, AAN. Denne organisasjonen hadde som formål å hjelpe gravide kvinner med alternative tilbud både når det gjelder rådgivning og praktisk hjelp. Dette arbeidet fylte det meste av hans fritid resten av hans liv.

Fra Aftenbladet 8. oktober 2002

Siste år
Aasta og Magnus Tausjø flyttet tilbake til Tau mot slutten av livet. Her hadde de et hus som lå i samme område som Magnus sin barndomsheim. Aasta døde i 1998, 87 år gammel. Magnus fikk noen år som enkemann, før han fikk heimlov 27. september 2002.



Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Birger Lindanger m.fl. Time gard og ætt
Sigurd Lunde: Legemisjonæren personlig
Haakonsen og Rognum: Visjoner og kall til tjeneste. Magnus Tausjø 80 år. 1990.
Johannes Sandved. I Herrens tjeneste 3. NLM 75 år












1 kommentar:

Solveig sa...

Takk for interessant lesning!!
Solveig