Andreas Kvinlaug
Andreas Kvinlaug var forkynner under en stor vekkelse
på Jørpeland i 1905. Denne vekkelsen førte til at Jørpeland misjonslag NLM ble
stiftet. Hvem var denne Kvinlaug?
Fra Fjotland
Fjotland er noen bygder øverst oppe i Kvinesdal
kommune. Fram til 1963 var Fjotland egen kommune, men ble da slått sammen med
nedre del av Kvinesdal og Feda. Kvinesdal består av to dalfører, Austerdalen og
Vesterdalen. Der Vesterdalen møter R42 ligger bygda Kvinlog. Her ble Andreas
Andreassen Kvinlaug født 23. januar 1873 på den lille garden Norås i Fjotland.
Men allerede to år etter at Andreas ble født, flyttet
familien til Øvre Kvinlog. Foreldrene var Andreas Olsen fra Fjotland og Ane
Jørgensdatter Grønlien fra Froland i Aust-Agder. Familien var fattige på
jordisk gods, men rike på barn. Andreas var nest yngst i en søskenflokk på ni. Han
var stille av natur, og ble i oppveksten hardt prøvd. Før han var konfirmert
måtte han tilbringe tre lange år i senga på grunn av en skade i ei hoft etter
et fall.
Jeg vet ikke om Andreas vokste opp i en kristen heim
eller ikke, men kristendommen preget uansett de fleste på denne tiden. Det sies
om Andreas sin barndom at Gud og Djevelen, himmel og helvete, var like virkelige
ting for hans barnehjerte som ting han kunne ta og føle på. Han merket flere
ganger at Gud kalte han til omvendelse og frelse, og omvendelseskampen hans ble
både lang og tung. Men som 17-åring fant han endelig fram til fred med Gud.
Fra Kvinlog
Etter at han ble frelst arbeidet han ei tid i
Kristiansand. Her gikk han på møter i ulike forsamlinger. Han tok også ordet og
avla sitt vitnesbyrd. Etter et møte hørte han ei kvinne si at det Kvinlaug sa
var det beste som ble sagt den kvelden. Dette førte til at han fikk hovmodige
tanker. Like etter ble han imidlertid oppmerksom på sitt hovmod og lovet Gud at
han aldri skulle preike mer.
Til Amerika
Kvinesdal er kjent for sine mange emigranter til
Amerika. Andreas gjorde som mange av sine sambygdinger. Da han var blitt 20 år,
tre år etter at han ble frelst, valgte han å reise over Atlanterhavet og slo
seg ned i Sør-Dakota. Det var mye kristen virksomhet blant de norske
innvandrerne, og Andreas oppsøkte samlingene om Guds ord.
På en slik samling, kalt vennemøte, ville flere av de
troende at Andreas skulle tale Guds ord til dem. Men da protesterte Andreas.
Han sa tvert nei. Men folket gav seg ikke så lett. De svart Andreas med at de ville
bli sittende i ro helt til han oppløste møtet. Hele flokken satt lenge helt
stille. Etter en stund tok en i flokken ordet. Han sa at han ikke ville synes
synd på Kvinlaug når han ligger i helvete fordi han hadde trosse Gud!
Da kunne ikke Andreas stå imot lenger. Han reiste seg
opp og leste et kapittel fra Guds ord. Så begynte han å tale, men alt var som
ei skodde for øynene hans. Han fortsatte imidlertid å tale, og da han var
ferdig hadde han talt i fem kvarter. Folket som hørte på var fornøyd og gav ham
attesten: «Han talte godt.» Dermed var hans forkynnernådegave utløst, og han
fortsatte i tre år som forkynner i USA.
Men han kjente på kallet til å nå sitt eget folk med
Guds ord, så i 1896 gikk han om bord på båten med kurs for Europa. Underveis
kom de ut for et forrykende uvær. Andreas ble livende redd og tenkte at nå var
hans siste time kommet. Men båten kom vel i havn, og Andreas nådde tilbake til
familien på Kvinlog.
Fjotland kirke som Kvilaug malte på sine eldre dager
Maler og predikant
Vel tilbake i Norge ble han aktivt med i
Indremisjonens arbeid. Han tjente penger ved å ta ulike maler-oppdrag, mens han
på fritiden stadig var ute på oppdrag som forkynner. Heime i Fjotland var han
med å stifte en foreningen for Indremisjonen i 1902, og han ble foreningens
første formann.
Men forkynnervirksomheten tok stadig mer av tiden
hans. Han reiste fra bygd til bygd og vitnet om Jesus, og stadig opplevde han
at folk ble frelst ved å høre budskapet han forkynte.
Rundt 1903 ble han gift med Sigrid Jørgensdatter Vimme
fra Åmli i Aust-Agder. Henne traff han da han hadde noen maleroppdrag i
Åmlitraktene. Sigrid og Andreas fikk fem barn: Andreas (f.1905), Jørgen
(1907-1907), Anna (f.1908), Jørgen (f.1911) og Solveig. I 1907 overtok de
nygifte Andreas sin heimegard, mot folge til Andreas sine foreldre. De drev
garden fram til 1918 da han solgte garden.
-Gå til Eiken
Høsten 1901 sto Kvinlaug i møtevirksomhet på Feda. Han
hadde lovet å komme videre derfra til Kvinesdal og Kvås. På denne tiden reiste
Andreas «fritt», det vil si at han ikke var ansatt i noen misjonsorganisasjon.
Mens Andreas var på Feda, tenkte han også videre fram
på møtene i Kvinesdal og Kvås. Men hver gang han tenkte på disse møtene, kom
det en indre stemme til han: «Gå til Eiken! Gå til Eiken!» Eiken var ei av
Agders hardeste arbeidsmarker for forkynnere på denne tiden, og Kvinlaug var
ikke glad for den indre minnelse. Til slutt ble han imidlertid overbevist om at
det var Gud som kalte og han svarte ja.
På heimveien fra Feda gikk han innom Kvinesdal og Kvås
og varslet at han likevel ikke kom. «Er ikke folk i Kvås like dyrt kjøpt som
folk i Eiken?» var svaret han fikk da han fortalte om sin beslutning. Kvinlaug
svarte: «Jo, men tørr du ta ansvaret når Gud har sagt at jeg skal gå til
Eiken?» Dermed ble han løst fra løftet.
Eiken (foto: Mapio.net)
Kvinlaug hadde ikke lyst å reise til Eiken alene, så
han fikk med seg Andreas Mygland, en fritidspredikant fra Mygland i Fjotland.
Da de kom til Jæleskaret, på heia mellom Fjotland og Eiken, så de ut over
Eiken. De ba til Gud og sang en sang. Motet deres var ikke på topp, de visste
at ingen ventet på dem, og de forberedte seg derfor på å ligge i ei løe. Da de
kom til bygda, gikk de inn hos handelsmannen og spurte om de kunne få ha møter.
Han spurte dem hvor de var fra. «Vi er fra Fjotland» sa Mygland. «Ja, deg
kjenner jeg, men han, den lille der, hvor er han fra?» Jo, han er fra Fjotland
han også», svarte Mygland.
Kjøpmannen svarte: «Siden dere er fra Fjotland, kan
dere få ha møter. Men hadde dere vært fra Kvinesdal, hadde dere ikke fått lov.
For jeg har hørt at det skal være så mange vranglærere derfra!». De fikk ha
møter både hos kjøpmannen og andre ster i Eiken som de besøkte. Og folket hørte
på dem på en måte som de aldri hadde gjort før. I januar 1902 kom Kvinlaug tilbake
til Eiken igjen og hadde da med seg to andre. Denne gang kom folk i store
mengder og stuene ble for små. Men det ble ikke noen stor vekkelse i Eiken
denne gang heller. Noen få ble frelst, men de fleste kom ikke lenger enn til å
bli vakt.
I 1902 kom Andreas til Kvinesdal. Da var han sammen
med Johan Gjærdal. De opplevde da en av de største vekkelsene som har gått gjennom
Kvinesdal. Hele dalen ble berørt.
Andreas Kvinlaug
Predikant i
Misjonssambandet
I 1903 ble Andreas Kvilaug ansatt som forkynner i
Stavanger krets av Kinamisjonsforbundet (nå NLM). Denne kretsen gikk fra og med
Kvinesdal og nordover til Karmøy og Sauda. Den første tiden var han ansatt på
prøve, men han fikk god inngang blant misjonsfolket og ble fast ansatt.
Han startet virksomheten på Jæren, og opplevde at det
ble vekkelse på Bore på Kleppe. Her ble blant annet en flokk med ungdommer
frelst, og disse startet etter vekkelsen med faste møter i bygda. Senere på
høsten kom han til Fiskå og fikk god inngang der, hos gamle Gulleik Himle.
Himle var opprinnelig Vossing, men hadde slått seg ned på Fiskå. Han startet
forening for NLM allerede i 1893.
Kinamisjonen til
Jørpeland
Under Kvinlaugs møter på Fiskå, dukket det opp to menn
fra Fjelde på Jørpeland. Det var vennene og naboene Tarald og Tore Fjelde. Begge
disse var med i styret for bedehuset på Jørpeland, som lå på Fjelde. Arnstein
Moen var lederen på bedehuset. Tarald og Tore snakket med Kvinlaug og fikk han
til å love å komme en tur til Jørpeland neste gang han kom til Ryfylke.
Det var ikke populært på bedehuset at Tore og Tarald
inviterte en forkynner for den nye Kinamisjonen. Derfor fikk Kvinlaug bare ha
ett møte da han kom til Jørpeland i 1904. Flere av høvdingene på bedehuset kom
for å høre om dette var en kar de kunne slippe til. Møte gikk bra, og Kvinlaug
fikk lov til å fortsette.
Tore T. Fjelde og kona Eli.
Tarald sa etter første møte at han var glad for at
Kvinlaug ikke hadde nevnt Kina i talen. Da repliserte Kvinlaug at det er
Kristus folket trenger. På et av møtene skjedde et under, Berta Fjelde ble
frelst. Da tok Arnstein Moen ordet og ropte høyt: «Nå er vekkelsen kommet.» Og
vekkelsen varte hele vinteren til langt inn i 1905. Dette var en av de
vekkelsene på Jørpeland som gikk dypest i folket. Denne vekkelsen la grunnlaget
for Kinamisjonen på Jørpeland, og det ble startet et misjonslag i 1905.
Arnstein Moen, Tarald og Tore Fjelde var støtter i misjonslaget så lenge de
levde.
Til Nedstrand
Mens
Kvinlaug sto i vekkelsen på Jørpeland høsten 1904, fikk han beskjed fra
kretssekretær Mugaas om å ta en snartur til Nedstrand. Her hadde ikke
Kinamisjonen noen forening eller kontakt, og Mugaas mente at Kvinlaug kunne
være rett mann for å skaffe Kinamisjonen inngang i bygda.
Mange
var veldig skeptiske til den nye misjonen, og styret i Indremisjonsforeningen
hadde forberedt seg på hvordan de skulle hindre at Kinamisjonen kom dit. Da
Kvinlaug kom med båten, møtte to av lederne i Indremisjonen opp og sa at
Kvinlaug ikke var velkommen og de ba han om å ta båten tilbake til Stavanger. I
tillegg hadde de skaffet en taler fra Misjonsselskapet som allerede var på
plass og hadde møter.
Nedstrand (Foto: Aud Karin Bjelland Løvfall FB)
Denne
motviljen oppildnet Kvinlaug, og han nektet å reise. I stedet begynte han å gå
fra hus til hus og spurte etter overnatting. I et hus han banket på, kom ei
eldre dame ut. Hun hadde hørt ryktene om denne «farlige» emissæren som skulle
komme. Da hun så han på trappa, ropte hun ut: «Jeg vil ikke ha deg, jeg vil
ikke ha deg!». Da kom det tørt fra Kvinlaug: «Eg vil ikkje ha deg eg heller,
for eg e allereide gipte!»
Om
kvelden var det møte med NMS predikanten i en heim. Kvinlaug møtte opp der, og
fikk overnatte sammen med den andre. Ved frokostbordet dagen etter ble det en
lang diskusjon. Styremedlemmene som møtte Kvinlaug på båten, kom også til denne
heimen og tok del i diskusjonen. Til slutt ble Kvinlaug lei og gikk ut. Utenfor
traff han en mann som spurte om Kvinlaug var den mannen som folk var så redd
for. Kvilaug bekreftet dette. Da inviterte denne mannen Kvinlaug heim til seg.
Han kunne både få bo og ha møte i heimen hans.
Det
ble tillyst møte om kvelden, og huset ble stapp fullt. Det ble annonsert møte
også dagen etter. Da vitnet husverten om at han var blitt frelst på møtet dagen
før. Dermed hadde Kinamisjonen fått kontakt på Nedstrand. Kvinlaug reiste
tilbake til Jørpeland, mens Svend Foldøen kom og hadde flere møter. Foldøen kom
tilbake i 1907, og da ble det en stor vekkelse i bygda.
Kvinlaug fortsatte å reise for Kinamisjonen både i
Stavanger krets og Arendal Fellesforening fram til 1918. Da meldte han overgang
til Frikirken.
I tjeneste i
Frikirken
Andreas var glad i Statskirken fra ungdommen av, men
etter at han kom tilbake fra Amerika oppsto det mye strid i kirken på grunn av
liberal teologi. Han grublet mye om det kunne være rett å stå i statskirken med
så mye vrang lære som ble forkynt. Påske 1914 var han i kirka i Froland.
Presten her var liberal. Han talte om påskens hendelser og sa blant annet: «Ja,
hva skal man sige? Thi dagens evangelium er ingen virkelighed.»
Etter dette bestemte Kvinlaug seg for å melde seg ut
av kirken, men det skjedde ikke før i 1918. Da meldte han seg inn i Den norske
frikirken. I Frikirken ble han ansatt som evangelist i Søndre Presbyterium.
Denne tjenesten hadde han til 1927 og han opplevde også her flere vekkelser.
Han sto blant annet i Søndeled Frikirke i åtte uker i strekk.
I 1927 ble han ansatt som forstander i Flekkefjord Frikirke.
Denne tjenesten hadde han i åtte år. I 1935 gikk han tilbake til sin
evangelisttjeneste i Søndre Presbyterium, og i tillegg reiste han noe for
Frikirkens Finnmarksmisjon.
Familien flyttet tilbake til Fjotland etter tiden i
Flekkefjord Frikirke. Han tok opp igjen arbeidet som maler, og reiste mye på
kveldstid som forkynner. Han malte både kirka i Fjotland og kommunelokalet i
bygda.
Andreas Kvinlaug forkynte Guds ord i hele 57 år, men
mot slutten av livet fikk han flere slag. Siden han da ikke lenger kunne
forkynne Guds ord, ble bønnetjenesten en viktig oppgave for han. Kvinlaug fikk
heimlov i november 1964.
Kilder:
Lars Gaute Jøssang: Aks i vind
Lakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Oscar Handeland: Kristenliv på Ager
Andreas Holm m.fl. Kristus er Herre Den evangelisk
Lutherske Frikirke 1877-1977
Kvinesdal Historielag årsskrift 2012. Utdrag fra
artikler av Ole Severin Tveiten i «Budbæreren» 1967 ved Turid Stakkeland
digitalarkivet.no
Muntlig overlevering fra Olav Handeland via Kjell Trodahl
Muntlig overlevering fra Olav Handeland via Kjell Trodahl
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar