tirsdag 1. mars 2016

Carl Olof Rosenius -sitater til ettertanke

Carl Olof Rosenius

Det er i år 200 år siden den svenske forkynner og bibellærer Carl Olof Rosenius ble født. I den forbindelse tar jeg fram noen smakebiter fra hans forkynnelse.

Artikkelen for mars inneholder noen sitat fra Rosenius sin store produksjon. Han skrev ikke bøker, men publiserte sin forkynnelse gjennom bladet «Pietisten». Senere ble stoffet fra bladet samlet til mange ulike bøker.

Her kommer noe sitat til ettertanke:

Jeg ville så gjerne at mitt kristenliv skulle være fullkomment, og jeg har bedt Gud mer om dette enn om noe annet. Men gjelder det min salighet, da sier jeg som så: Jeg vil ikke ha noen annen rettferdighet enn min Herre Jesu Kristi rettferdighet. Holder ikke mitt kristenliv prøven, så holder min Herre Kristus.

Vår fulle frihet fra syndens skyld og dom overfor Gud og vår egen samvittighet hviler på en så enkel sannhet som denne at dersom noe blir tatt bort fra ett sted og lagt på et annet sted, så ligger det ikke lenger på det første stedet. Dersom dine synder er lagt på Guds Lam, så ligger de ikke på deg.

Til den levende Kristi menighet, Jesu Kristi legeme, hører alle som i sin synde-elendighet, stor eller liten, har søkt etter frelse og til slutt funnet sin eneste trøst, sitt liv og sin salighet i Frelseren, bare i Frelseren. Han, Han, er da den eneste som gir hjertet fred, og som de lengter etter. Hjertets største sorg opplever de når de ikke finner Ham. Og den største gleden har de når Han er nær. Se, dette er kjennetegnet på bruden.

Satan vil ha oss til å tenke: Kristi forsoning er det første og fornemste, det tror vi nok, men nå må vi videre til det vi skal gjøre. Det dødelige frafall ligger nettopp i dette at vi med hele vår sjel blir opptatt av hva vi skal gjøre.

Forkynnelsen av loven har mange tilhengere og tilhørere. Evangeliet derimot er en dårskap for all fornuft og en forargelse for alle selvtilfredse. Det er bare noen få fattige syndere som virkelig gleder seg over evangeliet.

Guds som hater synden mer enn noen annen, og som ser oss fulle av synd, han har likevel en slik kjærlighet til synderen at han heller gav sin elskede sønn i døden, enn han ville se synderen dø.


De troende som en gang tok imot Jesus Kristus, må aldri la seg forlede til å tro at det kreves noen særskilt gjerning for å bli hellig. De skal vite at den samme Kristus og den samme tro som de ble rettferdiggjort og frelst ved, også virket og virker helliggjørelse. De skal bare bli – og vokse – i den troen som er født i dem.




1 kommentar:

Anonym sa...

Takk.