Carl Olof Rosenius
Det er i år 200 år siden den svenske forkynner og
bibellærer Carl Olof Rosenius ble født. I den forbindelse tar jeg fram noen smakebiter
fra hans forkynnelse.
Artikkelen for mars inneholder noen sitat fra Rosenius
sin store produksjon. Han skrev ikke bøker, men publiserte sin forkynnelse
gjennom bladet «Pietisten». Senere ble stoffet fra bladet samlet til mange
ulike bøker.
Her kommer noe sitat til ettertanke:
Jeg ville så gjerne at mitt kristenliv skulle være
fullkomment, og jeg har bedt Gud mer om dette enn om noe annet. Men gjelder det
min salighet, da sier jeg som så: Jeg vil ikke ha noen annen rettferdighet enn
min Herre Jesu Kristi rettferdighet. Holder ikke mitt kristenliv prøven, så
holder min Herre Kristus.
Vår fulle frihet fra syndens skyld og dom overfor Gud
og vår egen samvittighet hviler på en så enkel sannhet som denne at dersom noe
blir tatt bort fra ett sted og lagt på et annet sted, så ligger det ikke lenger
på det første stedet. Dersom dine synder er lagt på Guds Lam, så ligger de ikke
på deg.
Til den levende Kristi menighet, Jesu Kristi legeme,
hører alle som i sin synde-elendighet, stor eller liten, har søkt etter frelse
og til slutt funnet sin eneste trøst, sitt liv og sin salighet i Frelseren,
bare i Frelseren. Han, Han, er da den eneste som gir hjertet fred, og som de
lengter etter. Hjertets største sorg opplever de når de ikke finner Ham. Og den
største gleden har de når Han er nær. Se, dette er kjennetegnet på bruden.
Satan vil ha oss til å tenke: Kristi forsoning er det
første og fornemste, det tror vi nok, men nå må vi videre til det vi skal
gjøre. Det dødelige frafall ligger nettopp i dette at vi med hele vår sjel blir
opptatt av hva vi skal gjøre.
Forkynnelsen av loven har mange tilhengere og
tilhørere. Evangeliet derimot er en dårskap for all fornuft og en forargelse
for alle selvtilfredse. Det er bare noen få fattige syndere som virkelig gleder
seg over evangeliet.
Guds som hater synden mer enn noen annen, og som ser
oss fulle av synd, han har likevel en slik kjærlighet til synderen at han
heller gav sin elskede sønn i døden, enn han ville se synderen dø.
De troende som en gang tok imot Jesus Kristus, må
aldri la seg forlede til å tro at det kreves noen særskilt gjerning for å bli
hellig. De skal vite at den samme Kristus og den samme tro som de ble
rettferdiggjort og frelst ved, også virket og virker helliggjørelse. De skal
bare bli – og vokse – i den troen som er født i dem.
1 kommentar:
Takk.
Legg inn en kommentar