Hvor er Lammet?

Spørsmålet er hentet fra den dramatiske fortellingen når Abraham på Guds befaling var på vei til Moria for å ofre Isak. Isak hadde antakelig vært med på mange offer før. Derfor ser han at denne gang mangler det viktigste. Her er ild og ved, men ”hvor er lammet til brennofferet”?

Dette spørsmålet har uroet meg med tanke på norsk kristenliv i dag, og bedehusarbeidet spesielt. Det er veldig mye solid Kristus-forkynnelse på våre bedehus. Det er det stor grunn til å takke Jesus for! Og der ordet om korset, om synd og nåde, får lyde klart, der vil også Den Hellige Ånd utføre sin gjerning.

At lov og evangelium får være det sentrale i vår forkynnelse, er langt fra en selvfølge. Kanskje er det få av forkynnerne og lederne i bedehus-organisasjonene som utad ønsker en forskyving av sentrum i forkynnelsen. Men er det hjertespråket?

Når forkynnere og leder samles til kurs og konferanser, hva samles en da om? En gang er det psykologi, neste gang er det ”modig lederskap”, så er det ”hvordan bruke kulturen i evangelisering”, kommunikasjon osv. Noen er opptatt av at vi må forkynne mer om Den Hellig Ånd, andre vil ha mer diakoni eller mer tale om hvordan få en forsamling til å vokse. Viktige temaer som en gjør vel i å fordype seg i.

Men hvor er Lammet? Bibelen lærer oss at hele Guds råd skal forkynnes. Det trenger en hver forkynner å besinne seg på. Samtidig tenker vi lett at det med synd og nåde er noe vi selvfølgelig kan. Derfor må vi heller lære mer om disse andre emnene. Men er det noe som er livsfarlig for oss som kristne, er det hvis evangeliet blir en selvfølge – noe vi kan.

Luther sa en gang: ”Evangeliet er de kristnes største kunst og visdom. I det blir de skolegutter alle sine levedager. Men likevel er det den slemme plagen ved det at ikke noe synes lettere og snarere lært enn evangeliet. Slik at så snart en har hørt eller lest noe om det, tror han seg straks å være mester og doktor i det. Og nå vil han høre noe annet, noe nytt. ”

Jeg er urolig for at Lammet holder på å kommet i skyggen i vårt misjonsarbeid. Kan hende er det ikke bevisst. Det er så mange viktige ting vi må få fram, at budskapet om mitt syndeforderv og frelsen ved stedfortrederens død på korset ubemerket kommer mer i periferien. Er dette sant, er vi ille ute!

La oss som Guds folk besinne oss på og be om nåde til å forkynne evangeliet rent og klart. Be om forkynnere som kan male Kristus for øynene på tilhørerne. Be om ledere som våger å være sentrale når kurs og konferanseprogram skal settes opp. Be om forkynnere og et misjonsfolk som har et bøyet hjerte og som hungrer etter å få høre at Gud er meg arme synder nådig. Be om at evangeliet får være en hode-sak, men først og fremst en hjerte-sak.

Hvor fantastisk er det ikke for en synder å få høre om Lammet: ”Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var slapp fri!” ” Se, der Guds Lam, som bærer verdens synd,” forkynte døperen Johannes. Måtte Jesus få oppreise mange vitner som peker i samme retning, på Lammet, på Kristus!



(Publisert første gang i 2009)