Ut og inn av nåden?

Er det slik at en kristen faller ut av nåden når han synder, og kommer inn igjen når han ber om tilgivelse for synden?

Da jeg var tenåring, tenkte jeg på denne måten. Jeg var urolig for at Jesus skulle komme igjen rett etter at jeg hadde syndet og før jeg hadde fått bedt om tilgivelse for synden jeg hadde gjort. Derfor var det mange ganger jeg ba om tilgivelse på forhånd, for synder jeg ville komme til å gjøre. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har tenkt slik.

En slik tankegang avslører at jeg ikke hadde fått sett alvoret i syndefallet, og heller ikke fått sett hvor herlig frelsen er ordnet.

Konsekvensene av syndefallet i paradis var katastrofale. Følgen av syndefallet er at «alle mennesker har syndet og står uten ære for Gud». Det er ikke slik at vi er født syndfrie, og først blir syndere når vi gjør ei synd. Nei, vi er unnfanget i synd, sier Ordet. Fra unnfangelsen av er alle mennesker 100 % syndere. Derfor er vi fortapt i oss selv.

Bibelen skildrer mange steder denne syndige naturen. I Markus 7,21-23 står det: «For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øye, bespottelse, overmot, uforstand. Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.» Om et menneske lyver en gang, blir han av den grunn ikke mere fortapt enn han allerede er.

Når du som en synder blir omvendt og født på ny (frelst), får du en ny natur som er 100 % rettferdig og fullkommen for Gud. Jesus sitt fullkomne liv blir ditt. Hans soning for dine synder på korset, renser deg fra all synd. Du er like fullkommen og rein som Jesus er. Du passer inn i himmelen.

Samtidig er du fortsatt 100 % synder! Den som er frelst har to naturer. Den gamle syndige natur er fortsatt like levende og syndig. Alt ditt er fremdeles smittet av synd. Men den gamle natur er «skjult med Kristus i Gud». Når Gud ser deg som er frelst, ser han Jesus sitt liv. Da ser han deg på samme måte som han så David. David falt i hor og var en drapsmann. Han hadde også del i den syndige natur. Men han ble frelst i Jesus. Da så Gud han på denne måten:

«.. min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av alt sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som rett var i mine øyne.» 1 Kong14,8. Slik er det å være frelst. Romerbrevet bruker uttrykket «nåden vi står i». Å være en kristen er å stå i nåde, ditt syndige liv er skjult i Kristus. Faller du i synd, faller du ikke ut av nåde, men i den. Det er ikke min syndsbekjennelse som frelser meg, men min Jesus.

Betyr det da at det ikke er så farlig med synden? Kan jeg bare fortsette å synde, siden det er nåde nok likevel? Guds ord avviser en slik tankegang. Etter å ha forkynt at «om synden er stor, er nåden enda større», fortsetter Jesus med følgende: «Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden, for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?» Rom 6,1-2

En kristen kan ikke leve i synden og forsvare den. Du kan ikke baktale og fortsette med det, og unnskylde deg med at det er ikke farlig, for nåden dekker alt. Et slikt sinn er ikke av Gud, og avslører at du har forlatt Jesus. «Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1 Joh 1,6-7

Faller jeg ut av nåden når jeg synder? Nei, jeg er dekket bak nådens skjold (Salme 5,13). Synda er allerede sonet da Jesus døde på korset for meg. Når jeg merker synden «på innsiden», eller faller i ytre synd, går jeg til Jesus med den.

For et Guds barn er synden en smerte og en krenkelse. Tenk at jeg handler, sier og tenker i strid med Han som elsker meg med en evig kjærlighet. Tenk at jeg handler, sier og tenker ting som førte Jesus til korset og Gudsforlatthet. Min gamle natur derimot, elsker synden. Derfor blir livet som kristen en kamp. En kamp mellom den gamle og den nye natur. I den kampen skal du få se på Jesus og trøste deg til hans løfte: «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.» Rom 8,1.