Den enkle troskap mot Kristus

Bilde fra Jørpeland bedehus

Det er mange viktige ting i denne verden, men kun en ting som er viktigst! Har jeg min sak i orden med Jesus eller ikke? Om Jesus kommer igjen i dag, blir jeg da med til himmelen?

Paulus hadde formidlet Guds budskap til menigheten i Korint. De hadde tatt i mot evangeliet i tro. Men nå var han blitt bekymret. Han var redd for at de var på vei bort fra Jesus:

Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. 2 Kor 11:3-4

Troskap mot Kristus er troskap mot hans Ord. Det bor en iboende kraft i et hvert menneske som vil dra oss bort fra Ordet og fra Jesus. Selve ursynden fra paradis var å sette spørsmålstegn ved Guds ords sannhet. «Har Gud virkelig sagt?»

I vår moderne verden, er det mange røster som vil betvile Bibelens budskap. Det er ikke enkelt å vise troskap mot Ordet når verdens røster taler imot. Vitenskapen påberoper seg å vite noe annet enn det Bibelen sier: «Gud har ikke skapt jorda og livet på den, det har utviklet seg ved tilfeldigheter.» «Adam og Eva var ikke historiske personer». «Josvas historiefortelling står ikke til troende overfor arkeologien». «Jona var ikke i fiskens buk.» «Syndfloden har aldri hendt».

Går vi derimot til Guds ord, får vi et helt annet svar. Ordet sier om seg selv at det er Sannhet. Ikke en tøddel skal forgå. Jeg ber for meg selv og for kristenfolket i Norge, at vi ikke må vende oss bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus!

Men den enkle og rene troskap mot Kristus går dypere enn dette. Etter å ha argumentert mot vranglærere som var kommet inn i korintermenigheten, konkluderer han med et enkelt og personlig vitnesbyrd:

Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! 2 Kor 12:9-10

Den som har fått et frelsende møte med Jesus, og fått en sann erkjennelse av sin egen «skrøpelighet», ønsker å bøye seg for hele Guds tale gjennom sitt ord. Den avgjørende troskapen mot Kristus er å få «bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,» Fil 3:9

Skal en synder som jeg kunne nå himmelen, er det bare en mulighet til redning. Det er å ta imot det verk som Jesus har gjort for meg. Han har sonet mi synd. Han har levd et fullkomment liv i mitt sted. Derfor sier Jesus selv at «hver den som tror på ham, skal ikke gå fortapt, men ha evig liv.» Joh 3:16

Det er så lett i forskningens, toleransen og «kjærlighetens» navn å tåle «så gjerne» de røster som taler i strid med Guds ord. La oss heller be om nåde og frimodighet til å tro Gud på hans ord og hvile i at «løftene kan ikke svikte». Du skal slippe å være urolig for hva i Guds ord som er sannhet og hva som bare er usikre menneskeord. «Jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene,» Paulus i Apg 24:14.

Når Jesus sier: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1Joh 1:7 – da taler han Sannhet.

Når Jesus sier: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Jes 53:5 – da taler han Sannhet.

Når Jesus sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11:28 – da taler han Sannhet.

Når Jesus sier: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Rom 8:1 – da taler han Sannhet.

La meg få høre det atter At han for min skyld har lidt

Fristelsens bitreste kvaler, Hån og bespottelse titt!

Hjemløs og fattig han vandret Lidelsens tornfulle vei,

Bar all min synd uten klage, Sådan en frelser har jeg!

(Fanny Crosby SB nr.38)