Visdomsord fra Wisløff

Carl Fr. Wisløff på talerstolen (foto: dagen.no)

 

I 1978 gav Carl Fr. Wisløff ut boka «Utvelgelsen i Kristus». I denne boka «legger jeg fram det jeg aller helst vil ha sagt», skriver han i forordet.

Guds ord ber oss om å gi akt på de som har gått foran. Carl Fr. Wisløff var en vis mann som har betydd mye for norsk kristenliv i det 20. århundre. Mye av det han har skrevet kan vi med stort utbytte legge øre til også i vår tid.

Under følger noen sitat fra ovennevnte bok (Lunde 1978) til ettertanke.

Utvalgt?

Gud har ikke bestemt visse mennesker til å gå fortapt. Hans nådevilje gjelder alle. 1 Tim 2,4. Og nådens vei heter Jesus Kristus. Grunnen til at han valgte meg og deg, vi som tror på Jesus, den grunnen ligger ikke i deg og meg. Det er ikke sånn å forstå at Gud lette til han fant noen som var sterke og utholdende nok, fromme og troende nok til å bli frelst. I så fall var aldri jeg blitt frelst. Nei, han valgte Jesus Kristus som vei til frelse. Da kan jeg kjenne meg forunderlig trygg, når jeg tenker på Guds nådevalg.

Evangeliet og moderne tankegang

Det er en forferdelig misforståelse ute og går. Den finnes blant prester og kristne lekmenn. Misforståelsen er den at man tenker: Hva kristendom er, det vet vi godt, men det moderne menneskes tankegang, ja det er en vanskelig sak å bli klar over. –Derfor bruker man ikke mye tid på å granske Guds ord og grunne på evangeliet, det er mer om å gjøre – tror man – å følge godt med i bøker og tidsskrifter for å lære det moderne menneskets tankegang å kjenne.

Her har man satt tingene fullstendig på hodet. Hvordan det moderne mennesket tenker, er egentlig ikke særlig vanskelig å få tak i. For vi er jo moderne mennesker alle sammen, og vi snør jo omtrent ned av inntrykk fra avviser, radio og TV. Vi er alle mye mer påvirket av vår tids tankegang enn de fleste er klar over, og «tidens tankegang» passer dessverre bare så altfor godt med våre hjerters medfødte innstilling.

Men hva evangeliet er, det er i grunnen en fremmed og ukjent sak for vårt hjerte, slik det er av naturen. Å, det er ikke snart gjort å bli grundig kjent med evangeliet.

Frelse ved tro

Det er de som Jesus kjennes ved, som blir frelst. Ingen blir frelst på grunn av sin forventning, sin våkenhet – sin interesse for de siste ting eller annet slikt – enda så viktig dette er. De som blir frelst, blir frelst ved sin tro.

Bibelsk vekkelse

Over alt hvor det er sunn bibelsk vekkelse, der vil disse to ting finnes: Syndenød og frelsesfryd. Det kan arte seg svært forskjellig rent psykologisk, det er klart. Men er ikke nøden over synden der, og finnes ingen glede over å være tatt til nåde av Gud for Jesu skyld, så er det ikke sann vekkelse som opptrer. Men det er en tredje ting som hører med, og det er vitnetrangen.

Profetisk tale

Han (Hugo Odeberg) sier: «Den ekte (nytestamentlige) profet kan nærmest sammenlignes med en åndsbåren predikant, som har evnen til å utlegge Skriften slik at dens rikdom på skatter blir tilhørerne til del. Profetenes forkynnelse var sikkert en preken i hvilken de hellige skrifters ord ble flittig utlagt og tolket og anvendt på den aktuelle situasjon.» Så langt Odeberg. Han var en mann med stor tillit blant Guds folk i Norden. Jeg tror det han her sier er rett og sant.

Djevelens tale

La oss huske at ikke alle døde er salige. Guds ord sier: Salige er de døde som dør i Herren heretter! Åp 14,13. Djevelen ville helst gjøre den setningen litt kortere, han sier: Salige er de døde. –Guds ord sier: Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8,1. Djevelen setter punktum for tidlig, han vil ha oss til å tenke: Det er ingen fordømmelse.

Ut av saltbøssa?

Dette bildet med saltet blir ofte misbrukt. Folk sier: Saltet skal ikke ligge i en bøsse for seg, det skal blandes inn i grøten så det gjør nytte for seg. Og slik er det jo så sant som det er sagt – om grøt. Men det stemmer ikke når det gjelder de kristne, hvis man dermed mener at de troende skal følge verdens barn i tanker, meninger, livsstil og fornøyelser. Det er forskjellen mellom saltet og alt det blir brukt til, det er denne forskjellen som er poenget i lignelsen. Og Bibelen har nok av formaninger til de troende om å «ferdes i frykt så lenge som dere lever som utlendinger her». 1 Pet 1,17

Ulike syn på endetiden

Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli usams med noe kristent menneske om noe som har med de siste ting å gjøre. La meg bruke et billede: Jeg tenker meg at en norsk gårdbruker har fem sønner som har reist til Amerika, hvor de har slått seg opp. Så skriver gamlingen og ber dem komme hjem en tur. Jeg har bygget om husene nå, sier han – kom og se hvordan vi har det. Vel, så sitter de fem karene en dag på Amerikabåten med fars brev mellom seg. Jeg tenker han har gjort det slik, sier den ene, for se hva det står her. Nei, mener du det, sier den andre, les her så skal du se det er ment annerledes. –La oss ikke bli uenige om dette, sier en tredje, for nå er vi snart hjemme, så får vi se! De siste ting er ikke av de trossannheter som frelsen er bygget på. Her må vi kunne se forskjellig på det. La oss snakke om det mens vi er på reise – for snart skal vi få se hva som skjer!

Usunn svartmaling

Vi kjenner sikkert alle den slags forkynnelse som går ut på å skjenne på de kristne og holde alle våre synder og forsømmelser opp for oss. Vi kan så visst trenge tukt og formaning, ingen tvil om det. Men det merkelige er at noen later til å mene at slik skjennepreking er den riktige vei til å fremme et sant åndelig liv. Og neste enda merkeligere: Det later til å være mange som likefram nyter å bli kraftig dømt og tuktet fra prekestolen. På hjemveien etter en riktig kraftig konfrontasjon med all vår elendighet, sier man: Var det ikke alvorlig – ja, var det ikke godt? Det er ikke slik det skal være! Det første og viktigste for min helliggjørelse er at jeg kan vite med ydmyk takk og glede at jeg er et Guds barn tross all synd og svikt – fordi jeg hører Jesus til.

Hvordan bli en sunn og sann kristen?

Hvordan kan jeg bli en sunn og sann kristen? Svaret kan gis kort og knapt ut fra Guds ord. Å være en kristen i vekst og helliggjørelse, det består i at samvittigheten er fri – men kjødet bundet….

I frelsens sak skal jeg ikke vite av noe annet enn Jesus Kristus og han korsfestet. I mitt daglige arbeid skal jeg ikke vite av noe annet enn min kristne plikt. Samvittigheten fri – det gamle menneske bundet. Det er selve hemmeligheten med et sunt og sant kristenliv.

 

Vil du lese mer av CFW sin forkynnelse, finner du fra tid til annen bøker av han i NLM Gjenbruk sine butikker. Det er også mange taleopptak lagt ut på internett.