Rådsmøtet svekkes?

Rådsmøtet 2008

 

Under NLMs generalforsamling i 1997 skjedde en viktig endring i organisasjonens styringsstruktur. Rådsmøtet ble da øverste myndighet i lærespørsmål.

Bakgrunnen for det som skjedde var en lang og opprivende debatt i organisasjonen om det såkalte tjenestedelingsprinsippet. Det vil si Bibelens tale om at Gud har ordnet noen tjenester i menigheten som kvinner skal få slippe å inneha. Det gjelder hyrde- og læretjenester.

Den saken som var debattert i organisasjonen siden opprettelsen, var hvorvidt kvinner skulle ha stemmerett i generalforsamlingen eller ikke. NLM har sett på GF som den øverste myndighet i alle saker. Derfor har GF vært regnet som det øverste hyrde- og læreorgan i organisasjonen og av den grunn har kun menn vært stemmeberettiget. I 1997 frasa GF seg den øverste myndighet i lærespørsmål og overførte denne avgjørelsesmyndighet til Rådsmøtet. Rådsmøtet består kun av menn, mens GF ble åpnet for kvinner.

Rådsmøtet har historisk vært en samling av ledere fra de ulike kretsene i NLM og HS. Dette møtet var samlet i forkant av hver GF for å gi råd til HS i viktige saker. Dette gjaldt først og fremst saker som HS skulle fremme for GF. Vedtak i Rådsmøtet har hatt stor betydning i organisasjonen, men møtet har ikke hatt noen formell myndighet før i 1997. Etter 1997 er altså Rådsmøtet NLMs generalforsamling i prinsipielle læresaker. «Rådsmøtet fatter endelig vedtak i lærespørsmål av prinsipiell karakter..»(Grunnreglene §14)

Rådsmøtet 2011 (foto vl.no)

 

Mot slutten av 1980-tallet oppsto en opprivende debatt i NLM om selve tjenestedelingsprinsippet. Lærere ved Fjellhaug misjonsskole hevdet at vi i vår tid ikke nødvendigvis var bundet av Bibelens lære på dette punktet. Denne striden endte med at HS utarbeidet et hefte «Kvinners tjeneste i den troende forsamling» som ble godkjent av HS i februar 1991 og av GF i juli samme år. Her slås det uttrykkelig fast at NLM kjenner seg forpliktet på Bibelens lære også på dette punktet og heftet angir noen konkrete konsekvenser det får for organisasjonen.

I 2011 la HS fram for Rådsmøtet til høring et foreløpig utkast til revisjon av dette dokumentet. Høringsutkastet ble senere endret noe og deretter vedtatt av HS. Dette var den prinsipielle delen. HS vedtok en stund etterpå et dokument med praktiske konsekvenser av det reviderte dokumentet.

Jeg har tidligere på bloggen gitt uttrykk for min skuffelse over det reviderte vedtaket HS har gjort. Dette gjelder først og fremst de praktiske konsekvensene. Det åpnes nå bl.a. for at regionstyreformann og nestformann kan være kvinner. Forbudet mot samarbeid med kvinnelige prester svekkes, nesten alle stillinger på hovedkontoret åpnes for kvinner, det samme gjelder lederstillinger på misjonsmarkene. Min opplevelse av det reviderte vedtaket i tjenestedelingssaken er at vi sitter igjen med fine formuleringer nesten uten praktiske konsekvenser.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at HS ikke la denne saken fram for Rådsmøtet for endelig vedtak. Det var GF som gjorde det endelige vedtak angående prinsippdokumentet i 1991. Da må det også være GF(i dette tilfelle Rådsmøtet) som må vedta endring av sitt eget vedtak.

Siden HS valgte selv å fatte endelig vedtak i denne saken, kan en undres om vedtaket om å overføre GF-myndigheten i lærespørsmål fra GF til Rådsmøtet er uten praktiske konsekvenser. HS tar alle slike avgjørelser selv. Rådsmøtet fortsetter som før 1997, som om vedtaket det året ikke har noen praktisk betydning.

I praksis er vi da tilbake til HS sitt flertallsforslag ved GF i 1988. Da foreslo flertallet i HS at lærespørsmål skulle avgjøres av HS og GF åpnes for kvinner: «Hovedstyret har det overordnede læreansvar innen organisasjonen.»  Dette forslaget ble imidlertid avvist av daværende GF.

Jeg mener det nå er tid for å klargjøre Rådsmøtet myndighet i organisasjonen vår, og dette innlegget er tenkt som et innspill i den debatten.