Sang på engelsk eller norsk?

Det synges stadig oftere på engelsk i kristne sammenhenger. Import av sanger, ofte med karismatisk preg, brukes uten først å bli oversatt til norsk.

Før reformasjonen hadde det samme fenomen utviklet seg til det ekstreme. Sang og forkynnelse skulle foregå på latin, selv om det bare var prester som forsto det som ble forkynt. Luther fikk rensket opp også i dette. Han fikk oversatt Bibelen til tysk, og samlingene om Ordet ble på nytt på morsmålet.

Som Guds barn har vi fått del i det største budskap på jord. ”Jeg som til døden skyldig var, er Jesu brud og Gud min far.” For ”det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved ham.”

Dette budskapet er skjult for det naturlige menneske. Ja, den syndige natur og djevelen er i kompaniskap, og gjør det de kan for å motarbeide evangeliet. Skal en synder bli frelst må evangeliet forkynnes og budskapet tas i mot i tro. Det er et verk av Den Hellige Ånd.

Men evangeliet er ikke noe tryllemiddel. Du kan preike så godt du kan på norsk, til en kineser som ikke kan norsk. Det har ingen frelsende kraft. Du blir heller ikke frelst av å forstå evangeliet, men evangeliet må høres på et språk du forstår, skal DHÅ få åpenbart det for ditt hjerte.

Når vi har et budskap som utgjør en forskjell på himmel eller helvete, må vi forkynne så klart og så enkelt vi får nåde til. Det skulle bare mangle at vi ikke bruker det språk som er morsmålet til de vi forkynner for, eller i det minste at vi bruker tolk.

Fra Kautokeino bedehus

Når jeg preiket på Finnmarksvidda, ble jeg alltid tolket til samisk. På en av turene samtalte vi om hvorfor det var nødvendig. De aller fleste forstår norsk, selv om de fleste har samisk som morsmål. Svaret var at noen av de eldste ikke fikk med seg hele sammenhengen på norsk. Til det var norskkunnskapene for dårlige. Videre sa de at de samiskspråklige får mye mer ut av forkynnelsen når den skjer på deres eget morsmål. Jeg tror vi har noe å lære av våre venner i nord. For slik er det for oss alle.

Vel er det mange, ikke minst unge, som snakker og forstår engelsk flytende. Men det er også mange med meg, som har store problemer med å få med innholdet selv i enkle engelske tekster. For meg er det derfor uforståelig at det stadig oftere brukes engelske sanger i norske forsamlinger. Det kan vitne om at sangen er viktigere enn budskapet. Det ytre viktigere enn hjerteforholdet til Jesus.

Bedehusets sangbok

La oss ta inn over oss bønnen i en kjær bedehussang:

Fortell det gamle budskap, Det beste som jeg vet,
Om Jesu makt og nåde, Om Jesu kjærlighet!

Fortell det ganske enkelt Som til et lite barn!
For jeg er trett og såret, Omspent av syndens garn.

Fortell meg det så langsomt At det kan trenge inn,
Det budskap om forløsning, Dypt inn i sjel og sinn.

Fortell det jevnt og stille, Men legg dog alvor til.
Husk på jeg er en synder Som Jesus frelse vil!




(Revidert artikkel fra 2009)