Tornen i kjødet II

En av bøkene jeg har lest denne sommeren heter «Tornen i kjødet» og er skrevet av presten og forfatteren Olav Valen-Sendstad.

Jeg har plukket noen sitater fra boka, som er vel verd å grunne på. Dette er den andre artikkelen. Sitatene er tatt ut av sin sammenheng, så jeg anbefaler varmt å lese hele boka. Min utgave er førsteutgaven som ble utgitt på Lutherstiftelsens forlag i 1937. Boka preges av at språket er 90 år gammelt og av at Valen-Sendstad ikke var redd for å bruke akademiske og teologiske uttrykk. Jeg har gjort noen små forenklinger og språklige oppdateringer.

Slik er troen

Når du ikke lenger får det til å tro, enda du vil av hele ditt hjerte. Istedenfor å kunne få til å tro, må du bare rope til Jesus med din evneløshet og avmakt. Da har du i sannhet fått troen av Gud selv. Så er ikke troen en viljens frie beslutning eller forsett – men troen er en hjelpeløshetens og avmaktens tilflukt til Jesus som til det eneste håp. Og her er det ikke viljen, men det er nøden og fortvilelsen over en selv som vender seg til Jesus. Til slikt nytter ikke menneskets sin «frihet» eller «frie valg». Her må en dras av Ordet – uten selv å forstå det rett – til ham som Ordet maler for øyet som korsfestes.

Kraften fullendes i skrøpelighet

Vil Herren alltid få virke dom og død over det gamle menneske, så er han dog ikke mindre den livets Gud som vil virke liv og kraft til det nye hellige menneske i oss. Derfor fullendes hans kraft i vår skrøpelighet ikke bare i en fortsatt dødelse av det gamle, men også i en fortsatt levendegjørelse, fornyelse og styrkelse av den nye naturen. Og hva vil det si at han fortsetter å gi liv, vekst og kraft til det nye mennesket? Det vil si at han alltid om og om igjen fører vårt indre menneske i forbindelse med Ordet om Jesus. For han vil og virker at når vi må fordømme oss selv, så må også våre hjerter rope og tørste etter Jesus som vår frelser. Når vi må erkjenne hvor mye kjødet besmitter oss i det indre hjerteliv, så må også våre sjeler rope etter forlatelse, nåde, rettferdighet i Jesus og fred i hans blod. Og se, gjennom dette senker han sin fortsatt levendegjørende kraft ned i våre hjerter. For hva er det som levendegjør et menneske? Ikke noe annet enn syndenes forlatelse. Ikke noe annet enn evangeliet om Jesu rettferdighet ved tro og nåde. Dette levendegjorde oss i den første omvendelse. Dette levendegjør og vederkveger oss i den daglige omvendelse.

Kraften og nåden

Det er ikke viljen til et hellig liv som gjør oss hellige. Det er ikke forsettet til det gode som gir oss kraft til å gjøre det gode, men det er Guds nåde og kraft. Det vil si at det er kun et menneske her i verden som kan gjøre det gode, og det er det menneske som er trøstet ved nådens evangelium. For all kraft ligger alene i nåden og ordet om nåden.

Olav Valen-Sendstad (1904-1963)

(foto ukjent)

En farlig åndelighet

Noen steder prekes det en «åndelighet» som bare bestå i å bli dødet. Det vil si å gå omkring og være nedtrykt, bedrøvet, sørge over synden, gråte over seg selv og lignende. Men det er en skrekkelig ting når et menneske blir gående slik og innbiller seg at det er kristendom. For da har saktens kjødet fått en av sine fineste seire: Det gråtes, sørges og jamres uten at en kommer til ham som gir en trøst, fred og glede idet han tilgir oss all kjødets urenhet. Det er en forferdelig ting når man vil komme til himmelen i kraft av en viss anger, bot og sorg over seg selv. Slike mennesker går en evig undergang i møte.

Har Gud mer å gi?

Det er en utbredt form for selvbebreidelse at man anklager seg selv for ikke å ha tatt imot alt. Min venn, dette er en trelldommens selvbebreidelse som beror på den misforståelse at du tror at du ikke kan få mere av Herren enn det man tar imot ved sin bevissthet. Jeg vil gjerne få gjøre deg oppmerksom på at du har fått mye mere enn du vet, og at det bare er anfektelse å tro at man kan ta imot Jesus uten å ta imot alt. En Gud som kan deles opp i deler. En Gud som kan deles opp i deler er en avgud fra denne verden.

Jeg spør deg: Har du tatt imot Jesus i troen? Da mangler det ingenting hos deg. Og kan du ikke ennå se hvor rik du er, så ta deg ivare for dem som vil gi deg «ekstraopplevelser» til å gjøre deg «rik» med. Ta derimot fram Guds ord og studer det flittig under bønn til Herren, så skal du forstå denne hemmelighet at har du i troen mottatt Jesus, så har du i ham fått alt – langt ut over hva du forstår eller kan begjære.

Gleden i Herren

Dette er den dypeste årsak og grunn til at en kristen kan være glad og tilfreds i alle ting i verden, at han gjennom ordet er forsikret av Gud om at i Jesu navn må alle ting tjene ham til gode. Etter som alle ting i Jesu navn er for evig forvandlet fra å være en straffende forbannelse til å være en saliggjørende velsignelse.