Det tilgivende sinn

Det satt en ungdom på 21 år på et loftsrom på Sandsmark ved Sira, i 1908. Han var forkynner, og skulle tale Guds ord den kvelden.

Jeg tenker at Den Hellige Ånd hadde arbeidet med han og vist han hans synd og urenhet. Han fikk avslørt noe av det som bodde i han og som ikke var av Gud. Da ble det født en sang i Adolf Bjerkreim sitt sinn: «Jesus, du veit her er mykje på jord som til meg smiler og ler. Å, lat det aldri få makt over meg, så det kan draga meg bort ifrå deg!» Og i et annet vers: «Løys du dei band som til verda meg bind. Og gjev meg meir av ditt heilage sinn! Hald du meg alltid i kjærleiken varm!»

Det er hjertespråket til Guds barn, som den unge Adolf Bjerkreim her skildrer. «Å, gjev meg meir av ditt heilage sinn.» Jesus, du ser hatet, du ser misunnelsen, du ser jeg blir lett sur og fornærmet, du ser jeg ofte vil kjæle med disse syndene. «Å gjev meg meir av ditt heilage sinn» Å, gi meg mer av ditt tilgivende sinn!

Paulus kjempet også med dette. Han skriver om dette i Romerbrevet kapittel sju. Der vitner han om at han har to naturer som stadig er i kamp: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.» (Rom 7:18-20)

Denne kampen må du som er kristen leve i helt til du er heime i himmelen. Synden er en plage som stadig fører deg i fall. Da har du bare en plass å gå: Til Jesus, som har nåde, dobbelt for alle dine synder.

Det er et helt annet sinn enn hyklerens. Han sier han er frelst, men fortsetter å leve i synden og forsvarer den. Fortsetter å hate, fortsetter å leve som samboer uten å vær gift, fortsetter å stjele – uten i sin nød å bekjenne synden for Jesus. Fortsetter å ha et fromt ytre med sterke og radikale meninger, men uten å eie det ydmyke og tilgivende sinn.

Det er imidlertid en som eier dette sinnet til fullkommenhet, og det er Jesus. Det er ufattelig stort at det finnes en Gud som både kan og vil tilgi. Det kunne han ikke gjøre bare med et ord eller med å se gjennom fingrene med synda. Nei, Gud er hellig, og synden må sones. Den soning kunne hverken du eller jeg gjøre. For vi var treller i syndens rike.

Men «det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved ham. Ja, til korset han fikk hvor han kjøpte meg fred, da han sonet min synd, det Guds Lam. Alt som var meg imot, ble utslettet med blod»

Tenk Gud selv, i sin Sønn Jesus Kristus, var villig til å bli gjort til synd og til å ta straffen for deg, for at du skulle kunne bli rettferdig for Gud. «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kol 2:14)